Det er ikke mulig å sende vannstandsstigningene ut i verdensrommet. Det er bedre å passe på at havene ikke stiger for mye. (Foto: Alexyz3d / Shutterstock / NTB scanpix)
Spør en forsker: Kan vi sende overflødig vann ut i rommet?
En leser vil vite om vi kan sende vannet ut i verdensrommet når isen på Grønland og på polene smelter? Vi spør vitenskapen om svar og finner en overraskende, men ubehagelig løsning på problemet.
Lin Solvang er bekymret. Isen på Grønland og på polene smelter, og vannstanden i verdenshavene stiger.
Ingen av verdens ledere ser ut til å ha en løsning på problemet, så kanskje vi må ta mer drastiske midler i bruk. Lin skriver: «Her kommer kanskje et dumt spørsmål: Er det umulig å forestille seg at vi bygger et eller flere romfartøy som kan frakte store mengder vann ut i verdensrommet?»
Vi spør Ole J. Knudsen, som er kommunikasjonsmedarbeider ved Stellar Astrophysics Centre ved Aarhus Universitet og tidligere leder av Planetariet ved Steno-museet i Danmark.
Knudsen ber om at vi gjentar spørsmålet.
– Det er nok et av de mest vanvittige spørsmålene jeg har fått – «pun intended», sier han, og etter et par raske beregninger kommer han frem til at det ikke er mulig.
23,5 millioner ganger mer
At det ikke er mulig å frakte vannet ut i verdensrommet, skyldes ifølge Knudsen at det dreier seg om kolossale mengder. Bare fra Grønland strømmer det 240 milliarder tonn ferskvann ut i havene på bare et år.
Knudsen forteller at vi i hele romfartens historie har sendt omkring 10 500 tonn nyttelast ut i rommet.
Det vil si 10 500 tonn satellitter, romstasjoner, astronauter, laboratorieutstyr og matpakker på tube.
– Skal vi holde tritt med smeltingen av isen, må vi hvert år sender omkring 23,5 millioner ganger mer nyttelast ut i rommet enn vi har gjort i hele romfartens historie. Og da har vi ikke engang begynt å regne på å fjerne vannet fra Arktis og Antarktis, for ikke å snakke om at vannstanden i havene også stiger fordi det blir varmere og utvider seg, sier Knudsen.
Koster 17 ganger verdens BNP
Ifølge Knudsen er det mange problemer forbundet med planen.
For det første er det nok vanskelig å finne noen som vil finansiere det.
Med de tre mest brukte rakettene i Vesten (Falcon 9, Atlas og Ariane 5), koster det mellom 30 000 og 100 000 kroner å frakte ett kilo ut i rommet.
Vannet fra Grønlandsisen vil dermed føre til kostnader på rundt 7200 000 000 milliarder kroner i året.
Til sammenligning er bruttonasjonalproduktet for alle verdens land til sammen ifølge Den internasjonale pengefondet, IMF, på rundt 425 000 000 milliarder kroner i året.
Altså vil det koste omkring 17 ganger verdens totale produksjon.
– I tillegg kommer prisen for å bygge rakettene. Jeg tør ikke tenke på hva prisen for alt metallet vil være, sier Knudsen.
Krever 24 milliarder turer
Planen vil også føre til fantastiske mengder forurensning.
Falcon 9-raketten bruker ifølge Sciencealert om lag 500 000 kilo drivstoff per oppskytning. Da kan den ta med omtrent 10 000 kilo last.
For å ta unna vannet fra Grønlandsisen må raketten fly 24 milliarder ganger og bruke om lag 12 000 milliarder tonn drivstoff.
3000 ganger jordas oljeforbruk
Verden forbruker ifølge Internasjonal Energy Agency om lag 4200 milliarder liter olje i året.
Å fjerne vannet fra Grønlandsisen vil altså gi et forbruk på omkring 3000 ganger verdens årlige forbruk av olje.
Det vil sette fart på den globale oppvarmingen. Det vil igjen få isen på Grønland og på polene til å smelte mye raskere og skape behov for enda flere romflyvninger.
Dessuten dannes det vann når drivstoff blir brent av, ifølge Ole J. Knudsen. Han anslår at det dreier seg om omkring 70 tonn vann for å frakte ett tonn vann opp i bane rundt jorda.
– Vannet må dessuten enda lengre unna, sier Knudsen.
En romheis er bedre
Skal vi frakte vann ut i rommet, må vi nok kikke til science fiction-løsninger.
Det kunne for eksempel være en romheis – altså en heis som strekker seg fra jordens overflate til verdensrommet – som ikke krever bruk av fossilt drivstoff.
Men Knudsen påpeker:
– Jeg har ikke hørt at noen har planer om å bygge en slik heis.
Lettere å få en meteor til å snitte jorden
Skal vi fjerne store mengder vann fra kloden, har Knudsen imidlertid et annet forslag.
En meteor som sneier oss, kunne ta med seg ganske mye vann.
– Men denne kuren ville nok også være verre enn sykdommen, ler Knudsen.
Det ser altså ut til at det er lettere å passe på den isen vi har.
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
