Feriereiser er hellige for mange, som trosser flyskammen og drar årlig på tur til Syden eller på storbyferier til Paris eller New York.

Men hva med jobbreisene våre? Kutter vi dem ut, blir jo klimafotavtrykket mye mindre for mange av oss.

Tom Erik Julsrud er forskningsleder i Cicero og har nylig gjennomført en studie om forretningsreiser i Norge.

Den viser at pandemien har påvirket bedrifters behov for å sende folk av gårde. Mange fysiske møter er blitt erstattet med digitale.

– Men flyreiser har begynt å øke igjen, og forretningsreiser er på mange måter på vei opp. Vil de flate ut, eller vil de gå enda høyere enn før pandemien? spør Julsrud.

LES OGSÅ

Hva er egentlig turbulens?

Noe annet enn fritidsreiser

Julsrud påpeker at yrkesreiser er noe ganske annet enn fritidsreiser, og de skiller seg fra hverandre på noen vesentlige punkter:

Yrkesreiser er mer formålsorienterte og ikke så mye opplevelsesorienterte.

De er i større grad styrt av bedriften og arbeidsgiveren, ikke av holdninger eller individuelle ønsker hos den som faktisk reiser.

– Og de kan lettere erstattes med teknologi, sier Julsrud.

Mellom 30 og 40 prosent av alle flyreiser er yrkesreiser, og slik har det vært de siste årene. I 2022 var det 33 prosent, ifølge Julsrud.

Folk drar stort sett på forretningsreiser av tre grunner, fant Julsrud ut:

1. De skal delta på møter – for eksempel styremøter eller kontraktsmøter
2. De skal på konferanser
3. De skal bidra med operasjonell assistanse – for eksempel ingeniører som skal ordne noe teknisk

De ansatte bestemmer lite

Som nevnt er fritidsreiser preget av folks ønsker og drømmer, mens forretningsreiser er preget av mer strukturelle forhold. Det gjelder for eksempel helt praktiske ting, som hvor bedriftens ulike avdelinger er plassert eller hvem som er samarbeidspartnere eller leverandører.

– Beliggenhet styrer veldig mye hvordan folk reiser, sier Julsrud.

– Mange store virksomheter er del av internasjonale nettverk, og dette vil da påvirke hva som forventes av reiser, sier Julsrud.

Bedriftene som må endre seg

Så da ligger vel kanskje ansvaret for å redusere flyreiser hos bedriftene og arbeidsgiverne istedenfor hos arbeidstakerne?

– Jeg mener at bedrifter bør gjøre det de kan for å redusere flyreiser som ikke er absolutt nødvendige og erstatte dem med kollektivtransport og/eller bruk av digitale løsninger, sier Julsrud.

– Flyreiser er en betydelig kilde til utslipp i virksomhetene, og de fleste har nok fremdeles et stort potensial. Pandemien viste med all tydelighet at mange kunne opprettholde aktivitetene sine i lengre perioder uten reiser.

Han mener vi bør kunne forvente at tall som viser utslipp fra flyreiser legges inn i bærekraftsregnskapene. Og de bør dokumentere hvordan de jobber med å få utslippene ned på et minimum.

– Likevel er det klart at det største potensialet for reduksjoner ligger innenfor fritidsreisene, hvor vi har sett den sterkeste veksten de siste årene, slår Julsrud fast.

– En del forretningsreiser med fly må vi også regne med så lenge vi er del av en global økonomi der uformell kommunikasjon og kontakt er vanskelig å unngå helt.

Folk reiser mindre

I den nye studien, som ennå ikke er publisert i et vitenskapelig tidsskrift, deltok tre bedrifter i en spørreundersøkelse.

Det viser seg at ansatte reiser mindre på møter med fly nå enn før pandemien. De er også mer kritiske når de vurderer om en reise er nødvendig.

Likevel hadde omtrent halvparten av dem som ble spurt, flydd det siste året. Litt over halvparten har reist innenlands og 40 til 45 prosent har reist utenlands.

Studien viser også at folk har flere digitale møter og at mange av dem erstatter møter de tidligere ville reist til.

Vil de reise enda mindre?

På spørsmål om de forventer å reise mindre med fly i fremtiden, er derimot de fleste usikre og svarer «vet ikke».

– Folk vet ikke helt om de vil reise mer fremover. Noen tror de vil reise mindre, noen tror de vil reise mer, sier Julsrud.

Grunnen til dette tror han kan være at møter som kan erstattes av videokonferanser og liknende, allerede blir erstattet og at møter ofte styres av ytre faktorer som ansatte selv ikke er herre over.

– Teknologien kan ikke erstatte all kontakt i fremtiden, tror Julsrud, som presenterte noen av funnene fra studien på en konferanse om flyreiser tidligere denne måneden.

Hvorfor drar folk på møter?

Julsrud prøver å finne ut hvorfor folk fremdeles drar på møter.

Flere svarte at behovet for uformell kommunikasjon og samtaler, og forventninger om å være til stede, var de viktigste grunnene.

I tillegg kom behov for å gjøre komplekse oppgaver, undersøkelser og observasjoner på stedet.

– Dette viser at det er en del normer som ligger i å være til stede på møter. Det betyr ikke at disse normene ikke kan endres på, men du har noen motkrefter som gjør at det kan være vanskelig for ansatte uten videre å redusere flyreisene sine, sier Julsrud.

Mer økonomi enn klima

Som nevnt har flere av bedriftene i studien tatt med seg erfaringene fra pandemien og reiser på færre forretningsreiser med fly.

– Jeg tror også det finnes muligheter for å gjøre disse endringene mer varige. Men det er nok ikke først og fremst av klimahensyn at bedrifter og virksomheter har begynt å fly mindre, det er mer av økonomiske hensyn.

– Og man har lært å bruke teknologiske verktøy mer enn før.

Han tror at det «å spare» på reiser i klimaregnskap blir mer og mer viktig. Det kommer sannsynligvis flere krav til det senere også.

– Men jeg tror ikke det vil ha en kjempestor effekt på kort sikt, sier Julsrud.

– Det er for eksempel mange kunnskapsbedrifter som jobber med mange komplekse oppgaver som krever mye nærvær, tilstedeværelse og uformell dialog.

– Og du har normer som er vanskelige å endre.

– Så jeg tror ikke vi vil se kjempestore endringer i forretningsreiser framover.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanser:

Studien blir publisert som en del av prosjektet « AVIATE: How can aviation contribute to a low-carbon society? »

LES OGSÅ

Forskere: Du kan ikke kompensere for flyreiser ved å plante trær

lES OGSÅ

Forskere snakket om «global oppvarming» allerede for 170 år siden