Befolkningen omkring Papua Ny-Guineas kystlinje merker for tiden konsekvensene av klimaendringene, og i den omstillingen kan ha relasjoner være helt sentralt, viser en ny studie.
(Foto: Dean Miller)
Gode klimavaner kan smitte av på omgangskretsen
Familie eller venners klimahandling kan være en motivasjonsfaktor når et lokalsamfunn skal tilpasse seg klimaendringer, viser ny studie. Men det er viktig ikke å være belærende, men respektfull overfor andres valg, påpeker forsker.
Det kan motivere til handling når familie og nære gjør en innsats for å tilpasse seg en hverdag som i stigende grad påvirkes av klimaendringer.
Det er konklusjonen i en ny studie som nettopp er utgitt i tidsskriftet Nature Climate Change.
Her har en rekke australske forskere undersøkt hvordan et lokalsamfunn i Papua Ny-Guinea, et land i Oseania, tilpasser seg klimaendringer.
– Vi kom fram til at innbyggernes handlinger var forbundet til de sosiale nettverkene som de var en del av, sier seniorforsker Michele Barnes, hovedforskeren bak den nye studien, i en pressemelding fra ARC Centre of Excellence for Coral Reef Studies.
Det lille øysamfunnet som er sentrum for studien, har vel 700 innbyggere og opplever i dag at en økt vannstand spiser seg inn på øya. Dessuten er beboerne påvirket av fall i fiskebestanden.
I studien har forskerne undersøkt hvilke sosiale mekanismer som settes i gang når et samfunn står midt i en omstilling som – ifølge pressemeldingen – kan true livsgrunnlaget deres.
Og resultatene viser at handling kan spre seg som ringer i vannet.
Engasjerer én familie seg i å tilpasse seg klimaendringer og gjør en innsats, kan det påvirke andre medlemmer i det nære, sosiale nettverk til å bli med, ifølge forskerne.
Slik har forskerne gjort
For å kartlegge de sosiale nettverkene, og hvordan relasjoner påvirker hverandre, har forskerne utført en rekke intervjuer og spørreskjemaundersøkelser med de nesten 140 husstandene i et lite øysamfunn i Papua Ny-Guinea.
Det lille øysamfunnet teller vel 700 innbyggere.
Forskerne har undersøkt både hvordan innbyggerne tilpasser seg de nåværende klimaendringene samt hvordan de gjennomgår en virkelig transformasjon i måten sin å leve på.
En tilpassing kan for eksempel være at beboerne har bygget en mur i vannet for å beskytte litt av jorda de dyrker mot havet. Eksempler på transformasjoner kan være at befolkningen har begynt å lete etter alternativer til fisk som en matvare og fiske som et yrke.
Vi motiveres av andre
For den danske professoren Bente Halkier er det ikke overraskende at øyboerne påvirker hverandre på klimafronten, og hun mener metoden i studien ser «veldig fornuftig ut».
– Det er velkjent i den vitenskapelige litteraturen at vi motiveres av andres innsats. I de nære relasjonene og med familiemedlemmer skjer en kunnskapsdeling, og man lærer hele tiden av hverandre, slik man ser med lokalbefolkningen i denne studien, forklarer Halkier, som er professor ved Sociologisk Institut ved Københavns Universitet.
Hun påpeker imidlertid at man skal være forsiktig med å overføre resultatene fra et lite øysamfunn i Papua Ny-Guinea til andre land.
– I dette tilfellet er det vanskelig å overføre til for eksempel Danmark, fordi vi ikke opplever klimaendringene på samme måte.
I et lite øysamfunn nær kystlinjen er lokalbefolkningen tvunget til å handle, noe som kan påvirke i hvor høy grad én families handlinger smitter av på andre i den nære omgangskretsen, mener Halkier.
Relasjoner kan virke motsatt
Faktisk vet vi i Norden fortsatt ikke så mye om hvordan familie og venner påvirker atferden vår.
Men det kan være på trappene.
Bente Halkier er i gang med et forskningsprosjekt, sammen med en rekke kolleger, om danskene påvirkes av sine relasjoner, særlig når det kommer til å endre matvaner.
Forskeren framhever blant annet debatten om å slutte å spise kjøtt – eller i hvert fall spise mindre av det – som et eksempel på hvordan det å prøve å overbevise andre om å gjøre ting på én bestemt måte kan ha den motsatte effekten.
– Vi kan se at enten identifiserer folk seg med de valgene, eller så har de ikke lyst til å bli overtalt. I noen tilfeller ser man faktisk at det kan ha den motsatte effekten hvis familiemedlemmer eller nære relasjoner prøver å overbevise andre om å gjøre ting annerledes, sier Halkier.
Hun mener derfor det er viktig å respektere andres vaner og livsbetingelser. Da kan man inngå i en samtale om måten å leve på.
Ikke bare økonomi
Hva skal de nye resultatene fra Papua Ny-Guinea brukes til?
Professor i marin økologi Nick Graham, som er en av forskerne bak studien, forklarer i pressemeldingen at resultatene er med på å understreke hvor viktig det er å ikke bare tenke på penger og infrastruktur når et lokalsamfunn tilpasser seg klimaendringer.
– For kystsamfunn blir det å tilpasse seg klimaendringene helt sentralt, og forskningen vår viser at læring og deling av kunnskap fra det maritime miljøet er én måte det kan gjøres på, sier Grahan.
Og ifølge Bente Halkier er det etter hvert vanskelig å komme utenom at relasjonene våre har en betydning for vårt valg og motivasjon.
– Den sosiologiske forskningen viser at sosiale nettverk kan være en viktig faktor for at folk skal oppleve en begynnende normalitet om for eksempel å spise klimavennlig, og at de føler seg støttet og inspirerte av andre, avslutter hun.
Referanse:
Michele L. Barnes mfl: «Social determinants of adaptive and transformative responses to climate change», Nature Climate Change (2020), DOI: 0.1038/s41558-020-0871-4 Sammendrag
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.
