En forpestet forsamling

Hvordan er det egentlig med denne byllepesten? Blir smittefaren virkelig verre i et varmere klima, og var det faktisk pest som stod bak den fryktelige Svartedauden? Nå samles verdens pestforskere i Oslo for å dele den aller nyeste kunnskapen på feltet.

Pestkonferanse

Konferansen Plague: bacteriology, evolution, ecology, epidemiology and its impact on human history er arrangert av Centre for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES), Biologisk Institutt, Universitetet i Oslo og det Norske Videnskaps-Akademi i Oslo. Den avholdes 10. - 12. november 2005.
 

Pesten er langt fra bare forgangen jammer fra fordums fortellinger. Sykdommen herjer fremdeles både i Asia, Nord-Amerika og Afrika. Der holder den seg for det meste blant ørkenrotter, men mange mennesker blir også smittet. I Asia og Afrika fører sykdommen til mange dødsfall hvert år.

Derfor har EU-prosjektet STEPICA fokusert på å få fram fersk forståelse både for pestens dynamikk og hvilke faktorer som fører til utbrudd. Det norske bidraget er helt ny kunnskap om hvordan et varmere klima kan øke mengden av pestbakterien, Yersinia pestis.

- Nå skal vi sammenfatte våre resultater med forskningen fra England, Belgia, Frankrike, Kasakhstan, Usbekistan, Afrika og Nord-Amerika, forteller professor Nils Christian Stenseth, som leder både konferansen og forskningen på pest og klima.

Pesten liker varm vår

Det norske arbeidet er basert på årevis med nitide målinger fra det gamle Sovjet, utdyper Stenseth.

- Det finnes registreringer av både loppebestander og infiserte gnagere fra helt tilbake til 1949. Vi har brukt dette unike materialet til økologiske analyser, og laget en modell som viser hvordan antallet pestbakterier varierer blant ørkenrottene.

Denne modellen viser at smittefaren forandrer seg i takt med både antallet gnagere og klimaforhold i området. Når bestanden av ørkenrotter stiger og har vært høy i to års tid, blir det mye pestbakterier blant dyra.

- Og dersom våren i tillegg er varm og fuktig, trives bakteriene ekstra godt. Temperaturøkningen i de siste årene har altså bedret levekårene for pestbakterien, og øker smittefaren i områdene der pest allerede er et problem, sier Stenseth.

En stor epidemi er imidlertid temmelig usannsynlig. Vi behøver nok ikke å frykte noen ny Svartedauden, som Stenseth bestemt hevder var forårsaket av pestbakterien Yersinia Pestis. Akkurat det er imidlertid forskere fra andre felter en smule uenige om.

Pest eller ikke pest

- Ja, det har vært store diskusjoner rundt dette. De fleste naturvitere mener det var byllepest, mens mange historikerne tror det må dreie seg om en annen sykdom. Vi har invitert forkjempere for begge syn, og kommer til å holde debatt om saken, forteller Stenseth.

Selv tror han nok naturfagfolkene vil komme styrket ut av diskusjonen.

- Ny forskning innen mikrobiologien har påvist Yersinia pestis i gamle tennene fra pesttida, sier Stenseth.

Det kan nok uansett bli en livlig diskusjon, når pestforskerne fra ulike leire skal argumentere sine saker foran en sal full av ivrige interessefeller. For akkurat disse forskerne ville nok ikke være i den minste tvil, dersom valget stod mellom pest eller kolera.

Powered by Labrador CMS