I Norge er det CO2-avgifter og utslippskvoter som blir brukt til å holde klimautslippet nede. Kan det være en idé at produsentene heller utvinner mindre olje, kull og gass? spør norske økonomer. (Foto: James Jones Jr / Shutterstock / NTB scanpix)
Norske økonomer foreslår kutt i produksjon av fossilt brennstoff: – En klimapolitikk som også oljeselskapene kan være med på
I stedet for at bedrifter og forbrukerne blir pålagt klimaavgifter, kan oljeselskapene kutte i produksjonen. Til gjengjeld får de høyere pris.
Ifølge Parisavtalen fra 2015 skal nær alle land kutte sine utslipp av klimagasser. Slik skal den globale oppvarmingen begrenses til godt under to grader.
Landene bestemmer selv hvordan de vil få til dette innenfor egne landegrenser: avgifter, kvotesystemer eller forbud.
Men landene har ikke lovet store nok utslippsreduksjoner. Mye tyder på at mange heller ikke vil oppfylle løftene de har gitt.
Norske økonomer mener nå at en burde starte i andre enden: Hva om produsentene roet ned produksjonen av fossilt brensel?
Karine Nyborg og åtte andre økonomer foreslår at det bør bli laget en tilleggsavtale til Parisavtalen, der produsentene blir enige om å utvinne mindre olje, kull og gass.
Samarbeidet har ført til en artikkel som nå er publisert i tidsskriftet Science.
Klimapolitikk for de oljetørste
forskning.no har snakket med en av forfatterne bak artikkelen, professor og økonom Karine Nyborg fra Universitetet i Oslo.
Hun sier at feltet er komplisert og at ingen kan alt.
Karine Nyborg, professor i økonomi på Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)
– Men i Norge har vi mange eksperter på både klimaøkonomi og olje- og ressursøkonomi.
Nyborg tenkte at det ville være nyttig å få samlet hodene, snakke sammen og se om det fantes en felles forståelse av økonomien og politikken på området.
– Men hvorfor vil produsentene bli med på avtaler som begrenser produksjonen deres?
– Dette kan faktisk være i produsentenes interesse, sier hun.
Hun forklarer at en reduksjon i produksjonen vil føre til økte priser på olje, gass og kull internasjonalt. Det kommer produsentene til gode.
Videre sier hun at oljeselskapene har vært blant de sterkeste lobbyistene mot klimapolitikk.
– Dette er en type klimapolitikk som de kan komme til å like.
Tetting av karbonlekkasjene
Nyborg forteller videre om hvordan karbonlekkasje er en utfordring. Det går ut på at utslippsreduksjoner i ett land kan føre til utslippsøkning i andre land.
Annonse
– Karbonlekkasjer er en virkning av Parisavtalen, sier Nyborg.
EU forsøker for eksempel å redusere sine utslipp ved å bruke mindre olje, kull og gass.
Men når EU bruker mindre ressurser, blir de mer tilgjengelige for andre. De internasjonale prisene går ned.
– Bedrifter i EU må kjøpe kvoter for å kunne slippe ut CO2, og det gjør utslipp dyrt for dem. Men i mange land finnes ikke slike ordninger.
Folk i disse landene vil bruke mer fossilt brensel når de internasjonale prisene synker, forklarer økonomen. Det skjer en flytting av utslipp, og effekten av tiltakene går delvis tapt.
– Men får vi en avtale som reduserer tilbudet i tillegg, vil dette motvirkes.
Prisen går opp, karbonlekkasjen stoppes og tiltakene i Parisavtalen blir mer effektive.
Når tilbudet er lite og prisene presses opp, mener økonomene også at det kan bli gunstig å finne annet å investere i.
Hun mener at private investorer vil snu på hælen, og heller investere i klimavennlig teknologi.
Urettferdig?
– Hvordan vil det gå med landene som ikke selv produserer fossile brensler, men bare kjøper?
– Isolert sett vil en slik produsentavtale være til ulempe for dem. Noen av disse landene er fattige, sier Nyborg.
Annonse
Det vil bli dyrere med fossile brensler, og det kan ha virkninger som kan ses på som urettferdige.
Men verden har i mange år forsøkt å forhandle om utslippsbegrensninger fra etterspørselssiden – uten å få det til.
Nyborg sier at det kan hende at det realistiske alternativet ikke er en vellykket Parisavtale, men en mislykket Parisavtale.
– Hvis alternativet til en produsentavtale er ukontrollert global oppvarming, så blir rettferdighetsspørsmålet mer nyansert. Mange fattige land vil også komme veldig dårlig ut av sterk global oppvarming, sier hun.
Mulig å gjennomføre
– Jeg håper det er gjennomførbart å få til en slik avtale. Det er relativt gunstig for produsentlandene, som jo er landene som først og fremst må bli med på dette, sier Nyborg.
De vil tape på at noen ressurser blir liggende i bakken, men de vil tjene på at prisene blir høyere.
– Vi har antydet i Science-artikkelen at rike og velorganiserte land som Norge kan ta initiativ overfor andre land, for å bli enige om å beskytte visse områder mot utvinning og leting, for eksempel Arktis.
Som et neste skritt kan produsentland som Norge invitere andre produsentland til å komme på banen med egne planer for hvordan tilbudet og fossile brensler skal begrenses.
– For eksempel ved å angi bestemte reservoarer der det ikke skal letes og angi maksgrenser for årlig uttak av egne reservoarer, sier Nyborg.
Norge som foregangsland
De ni økonomene mener at den globale oppvarmingen ikke er håndtert godt nok.
Annonse
– Våre konklusjoner er basert på en grunnleggende oppfatning om at global oppvarming er et alvorlig problem.
Hun forteller at artikkelen i Science gir en syntese av kunnskap som i stor grad allerede finnes der ute, men som ikke har vært satt sammen slik før.
Nyborg håper at artikkelen vil åpne for debatt, og at folk med andre innfallsvinkler kommer på banen.
– Jeg håper at vi nå i første runde får en debatt. Både blant fagfolk og folk i politikken som kan undersøke andre perspektiver. Vi er økonomer, og det finnes sikkert andre sider som bør belyses, sier hun.
Videre håper hun at Norge kan være et foregangsland.
– Jeg håper at dette er noe som norske myndigheter kan ta initiativ til og få i gang, avslutter hun.
