Skolevalget ved de videregående skolene er 6. og 7 september, men ved noen skoler avholdes valget allerede kommende uke, fra 30. august. Resultatet publiseres tirsdag 7. september klokken 19.

– Skolevalget er en fin indikasjon på hvor norsk politikk er på vei. Partier som er i vinden og gjør det bra, gjør det gjerne spesielt bra ved skolevalget, sier valgforsker Johannes Bergh ved Institutt for samfunnsforskning.

– Det er dessuten spennende med Senterpartiet og hvordan de vil gjøre det i skolevalget. De har jo fløyet veldig høyt, men sliter etter hvert på målingene, sier han videre.

Klima og miljø er den store saken som mobiliserer unge velgere. Dette gjelder både de yngste som skal delta på skolevalget, men også andre unge velgere. Det som man ser på partimålingene nå, er den videre utviklingen av det man så ved skolevalgene i 2019. Tendensen viste seg allerede i 2017.

– Det er et generasjonsgap mellom de unge og de voksne eller eldre. De unge går i retning av de grønne partiene som SV, MDG og Venstre, sier Bergh.

Partiene som har en annen type miljøprofil, som for eksempel Frp, gjør det ikke bra blant de unge.

– Til gjengjeld gjør de det bra blant mer middelaldrende og eldre velgere. De kan mobiliseres som en opposisjon mot miljøtiltak og klimapolitikk, som de mener går for langt, sier valgforskeren.

Stor deltakelse

I dag gjennomføres skolevalget ved minst ni av ti norske videregående skoler. Tradisjonelt er deltakelsen stor, og 80 prosent av elevene stemmer.

– Det store fokuset på skolevalget er selve valgresultatet, sier avdelingsdirektør Knut Kalgraff Skjåk ved Norsk senter for forskningsdata (NSD).

NSD koordinerer de tekniske løsningene og publiserer resultatet.

– En annen viktig del er å øke den demokratiske interessen og demokratisk deltakelse. Det gir elevene anledning til å delta i et valg og se hva det går ut på, sier Skjåk.

Skolevalgene er en viktig arena for ungdomspolitikerne. Nesten alle skolene arrangerer valgdebatter eller stands. Der får lokale representanter for ungdomspartiene prøvd seg og trent på debatt.

Hasj og ytringsfrihet

Det nasjonale skolevalget er blitt arrangert siden 1989. Det var NRKs valgveteran Geir Helljesen som i sin tid tok initiativet til å samordne skolevalgene. Dette har etter hvert inspirert noen andre land. I dag arrangeres det skolevalg i Danmark og Kroatia. Det neste landet kan bli Sør-Korea, som planlegger å innføre skolevalg etter et besøk til Norge for to år siden.

Det er Utdanningsdirektoratet som har ansvaret for gjennomføringen. De har kommet med anbefalinger for gjennomføring av debattene.

Det er gitt streng beskjed om at lover om ytringsfriheten også gjelder for debattene ved skolevalgene. Det betyr blant annet at verken partier eller skolen kan bygge inn noen form for sensur av politiske ytringer.

I 2019 vekket det sterke reaksjoner at Unge Venstre ble hindret i å sette opp en plakat om legalisering av cannabis. Selv statsminister Erna Solberg (H) gikk ut og sa fra da skoleledelsen på en videregående i Tromsø ville stoppe plakaten.

– De skoler og lærere som har forsøkt å stoppe Unge Venstres materiell, begrenser derfor demokratiutfoldelsen på en måte som ikke er akseptabel, skrev statsminister Erna Solberg (H) på Facebook.

LES OGSÅ:

Kranglingen om bompenger kan være bra for klimaet, ifølge forsker

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?