En kvinne sliter i varmen i Lille i Nord-Frankrike mandag. Franske myndigheter advarer om intens hete denne uka som følge av varme vinder fra Sahara. (Foto: Michel Spingler, AP, NTB scanpix)
Forskere:
– Ville ikke fått ekstremsommeren i fjor uten global oppvarming
Ekstreme hetebølger ville ikke ha rammet store områder i verden samtidig i 2018 hvis ikke klimaet var i endring, ifølge forskere.
En ny studie av fjorårets uvanlige varme ble nylig publisert – samtidig som hetebølger igjen er i ferd med å ramme land på den nordlige delen av kloden.
I Europa blir varmerekorder trolig slått denne uka. Nord i Spania kan temperaturen passere 42 grader, og meteorologer i Tyskland varsler varme luftstrømmer fra Sahara.
Uansett hvordan utviklingen blir videre i sommer, skal det godt gjøres å overgå situasjonen i fjor. Da rullet en bølge av hetebølger innover den nordlige halvkule i løpet av våren og sommeren.
I Norge ble den gamle temperaturrekorden for mai nærmest knust til pinneved. En lang rekke lokale og regionale rekorder ble slått i juli, og norske bønder ble hardt rammet av tørke.
Over hundre mistet livet
Også en rekke steder i Sverige, Finland, Tyskland, Storbritannia, Canada, USA, Algerie, Oman, Russland, Georgia, Armenia og Sør-Korea ble det satt nye varmerekorder i 2018. I Japan ble den nasjonale maksrekorden slått, og over hundre japanere mistet livet.
Flere forskere knyttet situasjonen til den globale oppvarmingen.
– Alvorlige klimaendringer utspiller seg foran øynene våre, sa professoren Rowan Sutton til The Guardian.
Rasmus Benestad ved Meteorologisk institutt sa til NTB at de mange norske rekordene ville vært svært usannsynlige i et stabilt klima.
– Skjedde ikke før 2010
I den nye forskningsstudien bekreftes sammenhengen som Sutton, Benestad og andre vitenskapsfolk påpekte i fjor.
Det er så godt som sikkert at de sammenfallende hetebølgene ikke ville funnet sted uten menneskeskapte klimaendringer, skriver forskerne i studien som er publisert i tidsskriftet Earth's Future. Konklusjonen er basert på beregninger gjort med store datamodeller som simulerer utviklingen i jordas klima.
Eksepsjonell varme rammet i snitt 22 prosent av det befolkede eller oppdyrkede arealet nord for den 30. breddegrad fra mai til juli i fjor.
Slike hendelser inntraff aldri før 2010, påpeker forskerne. Men fortsetter temperaturen på jorda å stige, kan hetebølger à la 2018 bli helt vanlige.
Fakta om varmerekorder i 2018
* Det ble satt nye varmerekorder i en lang rekke land på den nordlige halvkule fra mai til juli i fjor.
* I Norge, Sverige, Finland, Tyskland, Storbritannia, Canada, USA, Algerie, Oman, Russland, Georgia, Armenia og Sør-Korea ble nye lokale og regionale rekorder registrert. I Japan ble den nasjonale maksrekorden slått.
* 42,6 grader var den laveste temperaturen som ble målt i løpet av et døgn i slutten av juni i byen Quriyat i Oman. Dette var den høyeste «minimumstemperaturen» som noen gang er registrert på kloden.
* I Norge ble det satt nye varmerekorder ved over 40 målestasjoner i juli. Den nasjonale gjennomsnittsrekorden for mai ble regelrett knust.
* På Østlandet var julimåneden den varmeste som noen gang er registrert.
(Kilder: Washington Post, BBC, Verdens meteorologiorganisasjon (WMO), Meteorologisk institutt)
De vil i gjennomsnitt oppstå hvert eneste år hvis jorda blir 1 grad varmere enn i dag, viser forskernes beregninger.
Varme øker utslipp
Etter hvert som klimaendringene er blitt mer merkbare, er tiltak for å bekjempe problemet blitt en viktig politisk sak i mange land. Likevel fortsetter de globale klimautslippene å stige.
I fjor steg CO2-utslippene fra fossil energi med 2 prosent , ifølge oljeselskapet BP. Bare økningen dette ene året tilsvarer utslipp fra 400 millioner biler.
En av årsakene er trolig de høye temperaturene i fjor sommer. Varmen gjorde at mange mennesker brukte aircondition – noe som skapte et stort behov for strøm, som i mange land produseres med kull eller naturgass.
Ond sirkel
Også uvanlig kalde dager kan imidlertid ha bidratt til utslippsøkningen. Samtidig som gjennomsnittstemperaturen på jorda stiger, har det de siste årene vært en rekke kortere perioder med unormalt kaldt vær.
I disse periodene øker forbruket av strøm, gass og olje til oppvarming.
BP mener CO2-utslippene i fjor ble påvirket av et høyt antall dager som enten var uvanlig varme eller uvanlig kalde, ifølge avisa The Guardian.
Dette kan vise seg å være en ond sirkel, ifølge selskapets sjeføkonom Spencer Dale. Stigende klimautslipp kan føre til mer ekstreme svingninger i været, som i sin tur øker energiforbruket og utslippene.
