De norske skogene er en utløper av et enormt skogområde som heter taigaen, som er svært viktig for både karbonfangst og det biologiske mangfoldet. Global oppvarming kan føre til både tredød og dårligere vekst.
De norske skogene er en utløper av et enormt skogområde som heter taigaen, som er svært viktig for både karbonfangst og det biologiske mangfoldet. Global oppvarming kan føre til både tredød og dårligere vekst.

Høyere temperaturer kan endre barskoger dramatisk

Selv små temperaturøkninger kan endre barskogene i nordlige områder fundamentalt. Varmere klima vil gi redusert vekst og økt dødelighet, viser ny studie.

I studien offentliggjort i Nature har forskerne i USA og Australia studert utviklingen over fem år. De har tatt for seg 4.600 frøplanter av ni forskjellige tresorter i det nordøstlige Minnesota i USA.

De fleste artene var bartrær, det vil si trærne som dominerer de nordlige skogene i Nord-Amerika og Eurasia.

Studien viser at hvis gjennomsnittstemperaturen stiger 1,6 grader celsius, øker risikoen for redusert vekst og større dødelighet.

Forskjellige temperaturer

Plantene ble utsatt for forskjellige temperaturer ved hjelp av varmelamper og underjordiske elektriske kabler.

Forskerne la også ut presenninger for å fange opp regnvann, slik at man kunne kontrollere nedbørsmengdene. Meningen var at trærne skulle få den mengden regn som man venter i fremtiden når klimaet endres.

Resultatet av studien viste at overlevelsen for alle de ni artene falt kraftig. Det samme gjorde også veksten.

Det tyder dermed på at klimaavtalen i Paris i 2015 – hvor målet er å hindre at temperaturøkningen overstiger 1,5 grader – ikke er nok til å hindre store endringer i de nordlige barskogene.

Tap av biologisk mangfold

Forskerne påpeker at dette kan bety tap av viktig biologisk mangfold. Barskogens evne til å ta opp karbondioksid kan også bli dårligere.

Spørsmålet er om bartrærne kan erstattes dersom de skulle forsvinne eller minske kraftig. I studien går det fram at oppvarmingen faktisk kan komme visse løvtrær til gode, for eksempel lønn og eik.

Slike arter er i dag vanlige i skog lenger sør, mens de er sjeldne i nord.

Løvtrærne kan muligens ta over økosystemene når det blir færre bartrær. Men ingen kan forutsi med sikkerhet hvordan sammensetningen av skogen blir, når varmen stiger.

Binder karbon

Trær binder karbon i hele sitt livsløp, gjennom fotosyntesen. Skogen er derfor en viktig alliansepartner for å hindre klimaendringer. Jo mer CO2 trærne kan suge opp fra atmosfæren, desto mindre klimagasser blir det igjen der.

Tap av barskog i nordområdene, tap av regnskog i Amazonas og opptining av permafrost i Arktis – alle følger av global oppvarming og nye nedbørsmønstre kan igjen utløse nye store utslipp av klimagasser. Dette fordi trær som brenner eller råtner, og permafrost som tiner, vil frigi enten CO2 eller den kraftige klimagassen metan.

Et enormt skogområde

De norske skogene er en utløper av det enorme skogområdet som heter taigaen. Det strekker seg gjennom Sverige, Finland og Russland til Stillehavet – og fortsetter på den andre siden i Canada og Alaska.

Taigaen er klodens største sammenhengende skogområde og også jordas største karbonlager i skog, ifølge SNL. Taigaen er en enorm karbonbank ved at skogsjorda holder på store mengder karbon, som i stor grad dannes av trærnes samarbeid med sopprotsystemet (mykorrhiza).

Skogbeltet består i hovedsak av bartrær som lerk, gran og furu i mosaikk med myr, men har også innslag av løvtrær.

Klimaendringene kan altså endre sammensetningen dramatisk – med uante konsekvenser.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS