Skal vi fortsette hyttebyggingen i Norge må hyttene bli mindre og de må ligge tettere, mener forsker. Disse hyttene ligger i Eggedal i Sigdal kommune.
Skal vi fortsette hyttebyggingen i Norge må hyttene bli mindre og de må ligge tettere, mener forsker. Disse hyttene ligger i Eggedal i Sigdal kommune.

Norsk natur har en halv million hytter. Er det nok nå?

Det er omtrent én hytte for hver tiende nordmann, og flere blir det.

Nordmenn elsker hyttene sine. Rundt i Norges land finnes omtrent en halv million av dem.

Vinje kommune i Telemark er landets fjerde største hyttekommune. Der pågår et hytteopprør, som omtalt av NRK.

1300 potensielt nye hytter i kommunen har fått lokalbefolkninga til å reagere, skriver NRK. Fra før har kommunen 5500 hytter – og omtrent 3700 innbyggere.

Hyttene spiser ikke bare av naturen. De er også blitt en del av diskusjon om klima.

– Fra et miljø- og klimaperspektiv, og som en forsker som er opptatt av bærekraftig utvikling, vil jeg argumentere for at vi ikke bør fortsette utbygging av hytter, skriver NMBU-forsker Jin Xue i en e-post til forskning.no. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for by- og regionplanlegging på NMBU.

Hun beskriver norsk hytteliv som en veldig luksuriøs livsstil.

– Det å ha tilgang til flere boliger for en stor andel av befolkningen representerer en veldig høy levestandard. Vi ville trenge flere planeter hvis alle på kloden levde som nordmenn.

Kan ha store økonomiske fordeler

Hun poengterer likevel man bør avveie ulike globale, nasjonale og lokale interesser og hensyn for å gi et svar på spørsmålet om mer hyttebygging eller ei.

For mange kommuner er de økonomiske fordelene store, poengterer hun. Det har den også vært i Vinje.

I 2016 utformet Menon Economics en rapport på oppdrag fra Vinje kommune. De kom fram til at reiselivet i Vinje sørget for en verdiskapning på 255 millioner kroner. I tillegg sørget reiseliv og hytter for 410 arbeidsplasser i kommunen - 23 prosent av den totale sysselsettingen.

– Jeg tror ikke vi går tilbake til utedoen, men nybygde hytter bør ha lavere standard i den forstand at de ikke har dobbelte garasjer eller alt av moderne utstyr, mener førsteamanuensis Jin Xue ved NMBU.
– Jeg tror ikke vi går tilbake til utedoen, men nybygde hytter bør ha lavere standard i den forstand at de ikke har dobbelte garasjer eller alt av moderne utstyr, mener førsteamanuensis Jin Xue ved NMBU.
Den norske gjennomsnittshytta var på 96 kvadratmeter i 2018. Bildet er av et hyttefelt på østsiden av Kvitfjell.
Den norske gjennomsnittshytta var på 96 kvadratmeter i 2018. Bildet er av et hyttefelt på østsiden av Kvitfjell.

Begrensning - et etisk argument

– Det finnes en økologisk grense, og de som forbruker mest bør redusere forbruket for å gi rom til dem som ikke har nok. Så dette er et etisk argument, mener hun.

For det andre haster det å redusere klimagassutslippene som beskrevet i FNs siste klimarapport, poengterer hun.

– Utbygging av nye hytter fører til mer utslipp både på grunn av byggingen og arealendringen. Sist men ikke minst er vi også i en naturkrise på samme måte som en klimakrise. Utbygging av hytter og infrastruktur som veier, strøm og vann bygger ned og truer naturen og kan føre til for eksempel tap av biologisk mangfold.

Litt mindre så blir alt bra?

Den norske gjennomsnittshytta var på 96 kvadratmeter i 2018. Til sammenligning er den norske gjennomsnittsboligen 120 kvadratmeter, skrev Nettavisen tidligere i år, etter tall fra NOVA ved OsloMet.

I 2020 publiserte Vestlandsforskning en rapport etter å ha undersøkt klimaeffekten av å bygge små hytter i stedet for store. Vestlandsforskning omtalte rapporten i en artikkel publisert på forskning.no.

De sammenlignet den gjennomsnittlige norske hytta med to mindre hytter fra arkitektkontoret Stiv Kuling. Den største av disse var på 66 kvadratmeter, den minste var på 29.

Tallene fra Vestlandsforskning viser at å bygge den minste hytta ville redusere klimagassutslippene med 65 prosent sammenlignet med gjennomsnittshytta. Den mellomstore hytta ville stå for en reduksjon på 32,5 prosent gjennom hyttas levetid, som de har beregnet til å være 60 år.

I rapporten skriver de at det største besparingspotensialet finnes i materialvalget når hytta bygges.

Utslipp per sengeplass?

Den minste hytta ga den største CO2-besparelsen. Men det gir ikke nødvendigvis hele bildet, skriver forskerne i rapporten.

For samtidig som hytta er minst og krever minst materialer, har den også færrest sengeplasser. Målt per kvadratmeter kommer hytta på 66 kvadratmeter best ut.

De poengterer at antall sengeplasser kan være et bedre mål enn utslipp per kvadratmeter. Kanskje hver enkelt hytte må utnyttes bedre i fremtiden? Kan det til og med være at vi må dele på de hyttene som er?

Vi deler biler - kan vi dele hytter også?

Det tok Vestlandsforskning for seg i en annen rapport.

Nå er ikke hyttedeling gjennom tjenester som Finn.no og Airbnb helt ukjent i dag. Men i rapporten skriver forskerne at det kan tenkes at hyttedeling vil skje på andre måter i fremtiden. Slik som:

  • Profittbasert utleie fra privatperson til privatperson
  • Ikke-profittbasert hyttedeling der privatpersoner låner ut hytter eller sengeplasser til andre privatpersoner
  • Profittbasert hyttedeling der privatpersoner får tilgang til hytter via medlemskap på delingsplattform
  • Ikke profittbasert hyttedeling der privatpersoner som ikke er i familie går sammen om eierskap til en eller flere hytter

Bildeling har blitt populært i storbyer som Oslo. Kan vi komme til å dele på hyttene også i fremtiden?

Jin Xue ser ikke bort ifra det.

– Jeg syns at hyttedeling er en potensiell løsning for å unngå å bygge nye. Vi bør kanskje ha en kulturendring slik at hytteeiere får lyst til å dele med andre.

Hun mener også at det trengs mer systemiske endringer for å legge til rette for dette. I august snakket forskning.no med SIFO-forsker Torvald Tangeland om hva som kreves av samfunnet og hver enkelt for å leve mer klimavennlig.

Han kommenterte at de store endringene må komme fra politikerne.

Delingsøkonomi inngikk dessuten i én av tre strategier han trakk frem for å få til endring i det norske forbruket.

Ikke automatisk bare positivt å dele

Men er hyttedeling nødvendigvis positivt for klimaets del?

– Det er ikke bare hvor mye og hvordan hytter bygges som har innvirkning på miljøet. Hvordan folk bruker eksisterende hytter er også viktig. For eksempel hvor ofte og hvor langt folk reiser for å komme seg til hytta, hva de gjør i hytteområdet og hvilke transportmidler de bruker, sier Xue.

– Hvis hyttedeling fører til at flere drar på hyttetur er spørsmålet: er det godt eller dårlig for miljøet? Det er et spørsmål som bør undersøkes empirisk. Svaret er til dels avhengig av om økende hyttebruk erstatter miljøfiendtlige, langreiste ferier.

– Jeg har tro på at hytteutbygging skal bremses og gjøres på en annen måte, sier Jin Xue. Bildet er fra Høvringen hyttefelt vest i Rondane.
– Jeg har tro på at hytteutbygging skal bremses og gjøres på en annen måte, sier Jin Xue. Bildet er fra Høvringen hyttefelt vest i Rondane.

Trenger ikke dobbel garasje på hytta

Hvis nordmenn får lov til å bygge sine fristeder i fjellet også i tiårene som venter, hva skal til for å bygge hytter på en så skånsom måte som mulig?

– De nybygde hyttene bør bli mindre, noe som fører til lavere energiforbruk både i byggefasen og i bruken, mener Xue.

– Må vi tilbake til utedoen?

– Jeg tror ikke vi går tilbake til utedoen, men nybygde hytter bør ha lavere standard i den forstand at de ikke har dobbel garasje eller alt av moderne utstyr.

I likhet med det Vestlandsforskning kommer fram til i sin rapport, mener hun at hyttene bør bygges tettere. Totalt sett vil de da ta opp mindre plass i naturen.

– Vi bør bruke areal på en mer effektiv måte. Vi bygger tettere for å redusere inngrep i naturen og for å gjøre det mulig med et tilbud om kollektivtransport mellom hytteområdet og byen og mellom hyttene og andre destinasjoner.

– Alt i alt bruker man en grønn vekst-strategi til hytteutbyggingen for å effektivisere energibruk og arealutnytting i forbindelse med hyttebruk og reiser.

Klarer vi å endre hyttekulturen?

Til slutt spør vi Xue om hun mener det er grunn til å tro at nordmenn klarer å endre måten vi bygger hytter på.

– Jeg har tro på at hytteutbygging skal bremses og gjøres på en annen måte, konstaterer hun.

Hun opplever at det har vært mer debatt rundt hytter de siste par årene, og at politikere og andre folk blir mer bevisst på utfordringene.

– Kommune- og moderniseringsdepartementet er i ferd med å revidere retningslinjene for planlegging av fritidsboliger. De vil omtale klimaeffekten av fritidsboligene knyttet til utbygging og transport, forteller hun, og sikter til Klimaplan 2021-2030.

De nye retningslinjene vil ta mer hensyn til natur, klima og miljø, mener hun.

– Positive signaler

– Dessuten er det flere lokale hytteopprør som går imot utbygging av hytter.

Flere kommuner og fylkeskommuner har lyst til eller har forsøkt å få strengere reguleringer for hyttebygging, forteller hun.

Selv skal hun lede et prosjekt i regi av NMBU og andre samarbeidspartnere, finansiert av Norges forskningsråd.

Sammen med utvalgte kommuner og fylkeskommuner skal de forske på planleggingen av bærekraftige fritidsboliger. Prosjektet settes i gang i løpet av høsten.

– Jeg syns dette er positive signaler mot et skifte i måten hytter bygges på i fremtiden.

Referanser:

Solbraa, Torkjel. (2020). Hyttedeling: Hvorfor eie, når vi kan dele? Rapport fra Vestlandsforskning.

Walnum, Hans Jakob. (2020). Klimavurdering av å bygge mindre hytter -en vurdering av ulike materialvalg, design og bruksfasen av hytta. Rapport fra Vestlandsforsking.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS