Annonse
Etter store kjøp av klimakvoter i utlandet er Norge nå i mål med oppgjøret etter den første Kyoto-perioden. (Foto: Heiko Junge, NTB scanpix)

Norge har oppfylt Kyoto-løfter etter storkjøp av klimakvoter

Norge er nå i havn med oppgjøret etter den første Kyoto-perioden. Store kvotekjøp måtte til for å nå målene – altfor store, ifølge miljøvernere.

Publisert

Fakta om Norges Kyoto-forpliktelse

Norge forpliktet seg i Kyotoprotokollen til å sørge for at utslippene ikke skulle overstige 101 prosent av 1990-nivå i snitt i perioden fra 2008 til 2012. Det tilsvarer et samlet utslipp av 250,6 millioner tonn CO2.

Norges reelle utslipp er beregnet til 266,8 millioner tonn, det vil si 6,5 prosent mer enn taket som ble satt i Kyotoprotokollen.

De overskytende utslippene er dekket ved hjelp av kvotepliktige bedrifters kvotekjøp i utlandet. I tillegg har staten kjøpt kvoter i utlandet for å overoppfylle Kyoto-forpliktelsen med 10 prosent samt kompensere for utslipp fra statlige flyreiser og utslipp fra testsenteret for fangst og lagring av CO2 ved Mongstad.

Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode løper fra 2013 til 2020. I denne perioden skal Norges utslipp i snitt begrenses til 84 prosent av 1990-nivå.

(Kilder: Miljødirektoratet, Klima- og miljødepartementet, FNs klimakonvensjon) 

NTB fikk være med da Miljødirektoratet denne uka gjorde de siste transaksjonene i forbindelse med sluttoppgjøret etter Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode, som varte fra 2008 til 2012.

Det endelige regnskapet viser at vi har oppfylt løftene våre, selv om utslippene til slutt ble 6,5 prosent høyere enn det nivået vi forpliktet oss til.

Løsningen har vært kvotekjøp i utlandet.

– Muligheter for å bruke kvotekjøp gjør at land lettere kan samarbeide om utslippsreduksjoner. Vi får kuttet mer i fellesskap enn vi får gjort alene, og det betyr at ambisjonsnivået i klimapolitikken kan heves, sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H).

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft sier at muligheter for å bruke kvotekjøp gjør at land lettere kan samarbeide om utslippsreduksjoner (Foto: Ole Gunnar Onsøien, NTB scanpix)

Vanntett system

I Miljødirektoratets lokaler på Helsfyr i Oslo sitter Ida Bjørkum og Loella Bakka med hver sin bærbare datamaskin foran seg. De to medarbeiderne i klimakvoteseksjonen har logget seg inn i kvoteregisteret, en slags nettbank for klimakvoter, hvor en siste sum på 2 053 108 kvoter skal overføres til FNs oppgjørskonto.

Når kvotene først er overført dit, er de «brukt opp» for alltid. Men rutinene er strenge. Alle transaksjoner må kontrolleres av to personer for å være gyldige.

– Teknisk sett er det et rigid og vanntett system. Sånn sett har det fungert bra, sier seksjonsleder André Aasrud til NTB.

Etter at transaksjonen er gjennomført, merker Bjørkum og Bakka summen med grønt i kvoteregnskapet. Så bryter det ut spontan applaus i rommet – Norge har offisielt oppfylt sitt Kyoto-løfte.

Andrè Aasrud, Ida Bjørkum (nærmest) og Loella Bakka overfører de siste kvotene til FNs slettingskontoer for å avslutte det endelige oppgjøret etter første Kyoto-periode. Norge vil med det ha oppfylt sine klimaforpliktelser fra 2008 til 2012. (Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix)

Jubler ikke

Miljøpartiet De Grønne ser derimot liten grunn til å juble. Norge må kutte mer på hjemmebane, mener partiets stortingsrepresentant Rasmus Hansson.

– Norge kjøper seg fri fra klimakutt på hjemmebane, mens vi hopper bukk over de viktigste tiltakene i klimapolitikken. Dagens politikk med omfattende og voksende kvotekjøp hindrer grønn omstilling i Norge, sier han.

Hansson er spesielt kritisk til kjøpene av FN-godkjente klimakvoter, som hovedsakelig kommer fra prosjekter i utviklingsland, og som har fått mye kritikk for å ha usikker effekt.

Også leder Lars Haltbrekken i Naturvernforbundet er skeptisk.

– Inntrykket er at Norge har vært veldig avhengig av at andre land gjør jobben for oss. Vi har i veldig liten grad kuttet utslipp selv, påpeker han.

Overoppfyller med 13 prosent

Sundtoft er på sin side fornøyd med at oppgjøret er på plass før klimatoppmøtet, som starter i Paris mandag 30. november.

– Det er positivt at vi kan vise at vi overholder våre forpliktelser, før vi drar til Paris for å forhandle en ny avtale, sier hun.

Samlet sett har Norge overført om lag 299 millioner kvoter til FN, inkludert skogkvotene vi har utstedt. Teller man med alle disse kvotene, gir det en overoppfyllelse av klimamålet på 13 prosent.

Etter oppgjøret sitter Norge igjen med nærmere tre millioner kvoter til overs. Disse skal spares til Kyotoprotokollens andre periode, som løper fra 2013 og 2020.

Norges mål for andre periode er utslippene i snitt ikke skal overstige 84 prosent av 1990-nivå i perioden fra 2013 til 2020. Også dette målet må i stor grad oppfylles gjennom kjøp av klimakvoter fra utlandet.

Powered by Labrador CMS