Flere steder i verden har demonstranter samlet seg foran brasilianske ambassader for å kreve handling. Her er et bilde fra Montevideo i Uruguay fra 23. august. Men er det noe du selv kan gjøre for å hjelpe regnskogen? (Foto: AP Photo/Matilde Campodonico)
Flere steder i verden har demonstranter samlet seg foran brasilianske ambassader for å kreve handling. Her er et bilde fra Montevideo i Uruguay fra 23. august. Men er det noe du selv kan gjøre for å hjelpe regnskogen? (Foto: AP Photo/Matilde Campodonico)

Tre konkrete råd til deg som gjerne vil hjelpe regnskogen:
Støtt, boikott og stå sammen

Du kan faktisk gjøre noe for regnskogen, mener forskere.

Publisert

De ødeleggende skogbrannene i Amazonas har fått verdenssamfunnets øyne på seg de siste par ukene. Det har videnskab.dk blant annet skrevet om i artikkelen 5 ting, du bør vide om brandene i Amazonas.

Historien om at det er uvanlig mange skogbranner i verdens største regnskog, Amazonas, kan være frustrerende.

For en ting er hva det internasjonale verdenssamfunnet kan gjøre – men hva kan vi egentlig gjøre selv?

Kan vi bidra til å bevare regnskog rundt om i verden?

Ja, er svaret fra tre forskere.

Her er tre konkrete råd.

1. Støtt en organisasjon

Ida Theilade, professor ved danske Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi, har forsket på avskoging av regnskoger i 25 år. Hun mener det er gledelig at så mange vil gjøre noe.

– Jeg tror alle føler at det er forferdelig. Men det er mye vi kan gjøre, sier hun.

Theilade foreslår å støtte en organisasjon som arbeider med å bevare regnskog.

Det kan være organisasjoner som Greenpeace, NEPCon, eller IWGIA, som arbeider med skoger og urfolks rettigheter.

Ifølge Theilade er urfolk flinke i å bevare regnskog.

– Forskning viser at urfolk er like flinke til å beskytte skoger som stater som gjør vedtak om nasjonalparker. Veldig mye av det som er igjen av verdens regnskoger, er forvaltet av urfolk. Det er derfor det fortsatt er skog der, sier hun.

Hun henviser til en 2006-studie gjort av forskere fra blant annet Yale School of Forestry & Environmetal Studies.

De konkluderer med at urfolkene er den viktigste barrieren mot avskoging i Amazonas.

Den studien kan du finne her, i tidsskriftet Conservation Biology.

Organisasjoner støtter regnskogen

Henrik Balslev, som er professor ved Institut for Bioscience ved danske Aarhus Universitet, har vært på feltarbeid i Amazonas flere ganger.

Han er enig med Ida Theilade i at man bør støtte organisasjoner som arbeider for bærekraft.

– Det kan være organisasjoner som protesterer mot skogbrenning, og som hjelper med ulike bærekraftige prosjekter i Amazonas, som Verdens Skove og WWF, sier Balslev.

Så hvis du gjerne vil se at din støtte hjelper regnskogen direkte, kan organisasjonene være en vei til å oppnå det.

Amazonas er verdens største regnskog og hjemsted for hver tiende art på jorden – fra mer enn 100 000 kjente arter av insekter (samt antagelig flere hundre tusen ukjente) og nesten 40 000 plantearter. (Foto: Gustavo Frazao / Shutterstock / NTB scanpix)
Amazonas er verdens største regnskog og hjemsted for hver tiende art på jorden – fra mer enn 100 000 kjente arter av insekter (samt antagelig flere hundre tusen ukjente) og nesten 40 000 plantearter. (Foto: Gustavo Frazao / Shutterstock / NTB scanpix)

2. Pass på forbruket: Spis mindre kjøtt

Du har hørt det før – og du er kanskje lei av å høre det.

For det er en del av løsningen for mange miljøproblemer, men det gjelder altså også for regnskogen.

Det forteller alle forskerne vi har snakket med i forbindelse med denne artikkelen.

Michael Søgaard Jørgensen er førsteamanuensis på Center for Design, Innovation og Bæredygtig Omstilling ved Institut for Planlægning ved Aalborg universitet.

Han forteller at du bør boikotte kjøtt fra Brasil – og kjøtt fra dyr som har fått soya fra Brasil som for. Det er Ida Theilade helt enig i, forteller hun.

– Vi må forbruke mindre av alle naturressurser, og vi må spise mindre kjøtt. Det gjelder særlig storfekjøtt. Men mye dyrefor er basert på soyaen fra områder der det tidligere var tropisk skog, sier hun.

Henrik Balslev påpeker det samme.

– Brannene er påsatt, og formålet er kjøttproduksjon. Så man kan bli vegetarianer eller veganer hvis man vil gjøre noe, sier han.

Boikott palmeolje

I tillegg bør man også boikotte alt som inneholder palmeolje.

Palmeolje er en vegetabilsk olje som utvinnes fra fruktkjøttet fra oljepalmer. Den er billig, og derfor brukes den i mange produkter.

Mange palmeplantasjer finnes der det tidligere var regnskog.

Dovendyret er en av de artene som lever i regnskogen. Dyret er ikke dovent, men langsomt; derfor kan det ikke flykte raskt fra et eventuelt rovdyr. I stedet har det kamuflert seg – dovendyrets pels er bygget opp slik at grønne alger lett kan gro der. (Foto: Caleb Foster / Shutterstock / NTB scanpix)
Dovendyret er en av de artene som lever i regnskogen. Dyret er ikke dovent, men langsomt; derfor kan det ikke flykte raskt fra et eventuelt rovdyr. I stedet har det kamuflert seg – dovendyrets pels er bygget opp slik at grønne alger lett kan gro der. (Foto: Caleb Foster / Shutterstock / NTB scanpix)

Tenk om deg når du bygger veranda

Et annet problem for regnskogen er etterspørselen etter eksotisk treverk, forteller Ida Theilade.

– Man bør bare kjøpe varer som er produsert på en skikkelig måte. Vil du ha en ny veranda, bør du sørge for at den ikke er laget av tropisk tømmer. Det finnes massevis av alternativer, sier hun.

Har man likevel forelsket seg i et tropisk treslag, bør man sikre seg at det er bærekraftig sertifisert, understreker hun.

Det kan for eksempel være FSC-merket, som står for «Forest Stewardship Councel».

Det merket kan du lese mer om hos den danske organisasjonen Verdens Skove.

3. Vær litt aktivistisk

Alle de tre forskerne nevner også at du kan gjøre mye ved å fortelle andre om problemene.

Ifølge Michael Søgaard Jørgensen kan det også være til hjelp hvis du synliggjør overfor andre at du har tatt et valg for regnskogen.

– Det kan for eksempel skje med sosiale medier. Finner man ut at det er noen butikkjeder som har veldig mye palmeolje, så kan man i prinsippet stille seg opp med skilt utenfor og legge press på dem, sier han.

Han understreker at det også kan være effektivt å skrive om hvilke valg man har tatt, i stedet for bare å klage.

– Ellers ender det med at folk ikke orker. Det er bedre å være konkret og for eksempel si: Jeg har funnet bærekraftige soyabønner!, sier Michael Søgaard Jørgensen.

Det er menneskene som tenner på brannene i Amazonas – for å produsere kjøtt og dyrefôr. (Foto: Pedarilhosbr / Shutterstock / NTB scanpix)
Det er menneskene som tenner på brannene i Amazonas – for å produsere kjøtt og dyrefôr. (Foto: Pedarilhosbr / Shutterstock / NTB scanpix)

Man har mer makt når man står sammen

At en viss grad av aktivisme er veien fram, er Ida Theilade enig i.

– Vi må bruke alle de virkemidlene vi har. Vi skal presse både ambassader og politikere – både våre egne og i andre land. Det handler også om å se hva gjør min lokale kommune gjør? Bruker de treverk fra regnskogen? Man de til å bruke varer som er produsert på en skikkelig måte, sier hun.

Hun forteller at det kan være vanskelig å unngå palmeolje. Man kan også kreve at palmeoljen er produsert på en mer bærekraftig måte.

– Man har mer makt når man slutter seg sammen med andre. Man kan handle som forbruker – og det er veldig viktig at vi sier til supermarkeder og firmaer: Vi vil ikke ha ting som ødelegger miljøet. Vi vil ha ting som er produsert forsvarlig.

Referanse:

D. Nepstad mfl: «Inhibition of Amazon Deforestation and Fire by Parks and Indigenous Lands» (2006). Conservation Biology, Vol. 20, Nummer 1 DOI: https://doi.org/10.1111/j.1523-1739.2006.00351. x Sammendrag

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.