Prioritert liste over verdens problemer

Hvis vi hadde 50 milliarder dollar ekstra å bruke på en bedre verden, hvor burde pengene settes inn først? Mot AIDS, sult, handelsbarrierer og malaria, mener ekspertpanelet ved Copenhagen Consensus.

Publisert

Åtte av verdens mest fremragende økonomer - blant dem tre nobelprisvinnere - ble forrige uke enige om at dette er verdens mest påtrengende problemer. De var invitert til å delta på konferansen av Bjørn Lomborg og Institut for Miljøvurderinger i Danmark.

Økonomene var samlet fra 24. til 28. mai for å ignorere politikk, glemme følelsene for en stund, og fokusere på hvilke tiltak som kan gi best uttelling for verdens bistandsmidler. Ut fra dette perspektivet har de prioritert en liste over løsninger på verdens elendighet.

10 tema

Konseptet fungerte som følger: Først ble det valgt ut et sett med utfordringer fra et bredere sett med tema identifisert av FN. Utfordringene var:

- Subsidier og handelsbarrierer
- Sult og feilernæring
- Klimaendringer
- Konflikter
- Økonomisk instabilitet
- Sanitære forhold og vann
- Befolkning; migrasjon
- Smittsomme sykdommer
- Utdannelse
- Styresmakter og korrupsjon

"De åtte økonomiekspertene ved pressekonferansen 29. mai etter Copenhagen Consensus. (Foto: Copenhagen Consensus)"
"De åtte økonomiekspertene ved pressekonferansen 29. mai etter Copenhagen Consensus. (Foto: Copenhagen Consensus)"


 

For hvert tema har Lomborg fått én ekspert til å forfatte en utfordrerartikkel, som argumenterer for løsninger på det tildelte problemet. De ti utfordrerne la til sammen frem mer enn 30 forslag for ekspertpanelet.

I løpet av den ukelange konferansen undersøkte panelet disse forslagene i detalj. Hver artikkel ble diskutert med hovedforfatteren, og med to andre spesialister som Lomborg hadde skaffet til å skrive kritiske vurderinger av utfordrerartiklene.

13 gode forslag

Deretter satte de åtte ekspertene seg ned i private møter for å diskutere løsningene seg imellom. De endte opp med en liste på 13 rangerte forslag til løsninger på verdens problemer, og fire foreslåtte løsninger som ble vurdert som dårlige. Listen ser slik ut:


 

Demonstranter med dinosaur

Det er bare tre år siden Lomborg ertet på seg miljøvernere over hele verden med boka The Skeptical Environmentalist. Her forkastet Lomborg blant annet dommedagsprofetier om smeltende polområder og druknende byer så miljøvernerne fikk morgenkaffen i vranghalsen.

Fra ekspertpanelet i Copenhagen Consensus kommer konklusjonen om at penger som brukes mot global oppvarming er dårlig bruk av våre begrensede ressurser: Det koster enorme summer å oppnå veldig små reduksjoner av drivhusgassene, med usikre resultater.

"Ekspertpanelet diskuterer. (Foto: Copenhagen Consensus)"
"Ekspertpanelet diskuterer. (Foto: Copenhagen Consensus)"

Tiltak mot menneskeskapte klimaforandringer, som for eksempel Kyotoavtalen, havner derfor i kategorien dårlig, nederst på lista, og sure miner meldte seg fra miljøvernerne også denne gangen. For eksempel demonstrerte noen av dem sammen med en seks meter høy dinosaur “for å minne Lomborg på hva som skjer med arter som ignorerer klimaforandringer”, slik en av demonstrantene tordnet. Dinosauren hadde ikke førerkort, bare så det er nevnt.

Lomborg er tidligere greenpeaceaktivist, og blir vurdert som en avhopper av miljøbevegelsen. Siden den gang har han blant annet blitt rangert på Time magazines liste over de 100 mest innflytelsesrike vitenskapsfolk og tenkere.

Kost-nytte

Lomborgs ekspertpanel erkjente at de foretok sin rangering ut fra en kost-nytteanalyse, samtidig som de var klar over hvilke vanskeligheter som er knyttet til denne typen analyse.

For eksempel tok de hensyn til institusjonelle forutsetninger for suksess, og til kravene fra etisk eller humanitær nødvendighet. De åtte økonomene var imidlertid enige om at kost-nytte er en uunnværlig organiseringsmetode.

Sykdom

For å komme tilbake til selve prioriteringslista: Høyeste prioritet ble gitt til tiltak for å hindre spredningen av AIDS. Penger som brukes til dette formålet vil gi ekstraordinær stor avkasting. Ved å bruke 27 milliarder dollar kan 30 millioner infeksjoner unngås innen 2010, mener ekspertene. Panelet beregnet her en kost-nytte ratio på 1:40.

- Det er en god investering å bekjempe sykdommer. Ni av ti dødsfall blant barn og voksne i u-land skyldes sykdom. Sykdommer som er under kontroll i den industrielle verden, dreper mange mennesker i utviklingslandene. Det er AIDS et fremtredende eksempel på. Men vi kan gjøre virkelig mye, også i de fattige landene, sier professor Bruno Frey fra ekspertpanelet.

Jernmangel og sult

Som en god toer kom tiltak for å begrense sult og feilernæring. Å redusere jernmangel med kosttilskudd hadde en eksepsjonelt høy kost-nytteratio, så blant tre forslag under denne overskriften, ble kosttilskudd rangert høyest med 12 milliarder. Sykdommer som skyldes mangel på jern, sink, jod og A-vitamin kan hindres med kosttilskudd.

"Ekspertpanelet diskuterer. (Foto: Copenhagen Consensus)"
"Ekspertpanelet diskuterer. (Foto: Copenhagen Consensus)"

- I dag mangler rundt 3,5 milliarder mennesker jern. Det er utrolig viktig å gjøre noe for å hindre feilernæring, særlig hos barn. Det forslaget prioriterer jeg meget høyt, sier nobelprisvinner Douglass North.

Et annet tiltak under samme overskrift (sult og underernæring) ble rangert som nummer fem; nemlig forskning på nye jordbruksteknologier for fattige land. Forslag om å bruke penger på ernæring for spedbarn og barn, og på å redusere lav fødselsvekt havnet på respektive 11. og 12. plass.

Fri handel

Panelet plasserte frihandel på tredjeplass. Omstillingen koster ikke så mye, og økonomene var enige om at avkastningen ville være eksepsjonelt høy - både for verden som helhet og for utviklingslandene (de beregner gevinster på rundt 2 400 milliarder kroner i året). Enkelte medlemmer i panelet sa at siden omleggingen ikke betyr store budsjettutlegg, burde den gjennomføres uansett hvilke ressurser som er tilgjengelige.

- Frihandel vil gagne både rike og fattige land. Større velstand betyr at det blir råd til å løse flere av verdens alvorlige problemer, sier nobelprisvinner Robert Fogel.

Et forslag om å utvide regionale frihandelsavtaler ble ikke rangert, fordi panelet mente de ikke hadde fått nok informasjon. Et forslag om ikke-gjensidig senking av eksportbarrierer i de fattigste utviklingslandene ble heller ikke rangert. Enkelte av panelmedlemmene pekte på at dette ville kunne skade mange fattige land som ikke var del av avtalene, og oppmuntre andre til å investere i aktiviteter som ikke er internasjonalt konkurransedyktige.

Malaria og vann

Tiltak for å kontrollere og behandle malaria havnet på fjerdeplass. Ved å bruke 13 milliarder dollar var kost-nytteratioen litt lavere enn for AIDS og feilernæring, men fremdeles ekstremt høy. Ett tiltak som ble trukket frem var kjemisk behandlet myggnetting.

På sjette til åttendeplass ligger tre tiltak for mer og renere vann. Nesten halvparten av u-landsbefolkningen lider til enhver tid av en eller annen vannbåren sykdom, og nærmere en milliard av verdens fattigste mennesker mangler trygg og billig tilgang til vann.

Panelet vurderte også fem forslag om å forbedre myndighetene i utviklingsland. I dette tilfellet følte panelekspertene at de hadde fått for lite informasjon til å bedømme kostnadene ved tiltakene. Økonomiekspertene støttet imidlertid forslaget om å gjøre det billigere å starte et nytt foretak - som havnet på niendeplass.

Migrasjon

Tiltak for å liberalisere internasjonal migrasjon ble vurdert som et ønskelig grep for å fremme global velferd og gi økonomiske muligheter til mennesker i utviklingsland. Å senke barrierene for migrasjon av utdannet arbeidskraft ble anbefalt på tiendeplass. Gjestearbeiderprogrammer for ufaglærte ble ikke anbefalt fordi de hindrer assimileringen av immigranter.

Panelet vurderte tre forslag for å håndtere klimaendringer, inkludert Kyotoprotokollen for å redusere CO2-utslipp. Panelet mente alle tiltakene hadde kostnader som kom til å overskride nytteeffekten, og oppfordret til mer forskning på nye teknologier med mindre karbonutslipp.

Ville ikke rangere

Panelet vurderte også forslag om å forbedre utdanningen i utviklingsland, og erkjente at i land som bruker lite midler på utdanning er det et potensial for stor nytteeffekt. De institusjonelle forutsetningene varierer imidlertid fra land til land, og erfaringer viser at det er mulig å kaste bort store summer på utdanningsinitiativer. Panelet valgte å ikke rangere noen forslag på dette området heller.

En serie forslag ble også lagt frem for å forhindre borgerkriger, men panelet rangerte dem ikke fordi de ikke hadde tro på at forslagene ville føre til suksess, og mente igjen at de hadde fått for lite informasjon. De bemerket også at inntektsøkning reduserer antallet borgerkriger på lang sikt, slik at noen av de andre forslagene vil kunne bidra.

Fire forslag ble lagt fram for å fremme økonomisk stabilitet, men panelet påpekte kompleksiteten og usikkerheten på området, og valgte å ikke komme med noen synspunkter om hvilke av tiltakene de ville anbefale.

- Viktig debatt

- Copenhagen Consensus har allerede startet en viktig debatt om prioritering av verdens ressurser. Debatten vil fortsette. Jeg håper at både forskere, politikere og borgere vil delta i den helt nødvendige diskusjonen, sier Bjørn Lomborg.

Han står hardt på at det eneste målet med konferansen var å utveksle ideer, men kritikerne hevder at Copenhagen Consensus er en forenklet tilnærming til vanskelige spørsmål. En todagers motkonferanse kalt Global Conscience Forum, ble arrangert samtidig for å protestere mot metoden bak Copenhagen Consensus.

- Verdens problemer må ikke reduseres til et økonomisk maskineri, sa Klaus Toepfer ved motkonferansen. Han leder FNs miljøprogram.

Copenhagen Consensus ble sponset av ukemagasinet Economist, Carlsberg og danske myndigheter.

Lenker:

Copenhagen Consensus: Eget nettsted
The Economist: Copenhagen Consensus
Bjørn Lomborg: Hjemmeside
Time Magazine: Time 100: Scientists and thinkers
The Scotsman: Teten problems for the world - but which one to fix first?