I 2010 var forskerne klar over at noe drastisk måtte gjøres hvis ikke klimaendringene skulle få uoverskuelige konsekvenser.

FNs miljøprogram, UNEP, vurderte at utslippene av drivhusgass måtte halveres før 2040.

Men siden den gang har ikke mengden CO2 i atmosfæren falt. Den har tvert imot fortsatt å stige, og derfor må vi nå snu utviklingen på enda kortere tid.

Vi må halvere utslippene av drivhusgass før 2030, mener en gruppe forskere i en ny kommentar i det vitenskapelige tidsskriftet Nature:

– Det blir vanskeligere og vanskeligere jo lenger vi venter. Det har allerede vært en temperaturstigning på 1,1 grader, og vi er på vei mot 3 grader. Hver måned blir det slått rekorder for det våteste, varmeste og villeste været, sier Anne Olhoff, som er en av forskerne bak kommentaren i Nature og Head of Strategy ved DTU Management i Danmark.

Hun mener det er viktig å få ut budskapet til beslutningstakerne. Vi trenger handling før FN skal ha klimamøte i november i Glasgow i Skottland, mener Olhoff.

Forskerne peker også på at EU har vedtatt ny klimalov som skal gjøre unionen klimanøytral i år 2050, som DR.dk skriver.

Vi risikerer en framtid med flom, skogbrann og tørke

Mengden av CO2 som vi mennesker slipper ut i atmosfæren, må falle med minst 55 prosent før 2030.

Ellers vil temperaturen stige med over 1,5 grader, og det vil ha store konsekvenser for klimaet i framtiden.

For eksempel vil havet stige med 10 centimeter.

– Noen steder vil stigningen være mye høyere, og det fører til oversvømmelse. Samtidig vil det det hope seg opp energi i atmosfæren, noe som vil føre til mer ekstremvær. Det kan være hetebølger, kraftig nedbør, oversvømmelser og skogbranner, men også tørke, som kan true matvareproduksjonen, sier Sebastian Mernild, som er direktør ved Nansensenteret.

Og hver desimal på termometeret teller.

– Vi risikerer å overskride såkalte vippepunkter, der for eksempel hele innlandsisen smelter, eller havstrømmer snur. Hver 0,1 grad over de 1,5 har store konsekvenser. Forskjellen mellom 1,5 grader og 2 grader er for eksempel om det fortsatt vil eksistere korallrev i verden, sier Anne Olhoff.

Derfor det plutselig må gå raskt

Det er flere grunner til at det plutselig må gå raskt.

Først og fremst at utslippene av drivhusgasser fortsatte å stige etter 2010.

Samtidig har noen politikerne våknet.

Målet er nå 1,5 grader, mens det var 2 grader ved COP16-møtet i Cancún i Mexico i 2010.

– Det skyldes blant annet at vi har fått en bedre vitenskapelig forståelse. Det er mye lavere usikkerheter på estimatene vi har i dag enn for 10–15 år siden, sier Sebastian Mernild.

Dessverre har ordene fortsatt ikke blitt til handling. Det er nemlig et stort sprang mellom målsettinger på toppmøtene og målene landene setter for seg selv, forklarer hun.

– De løftene de enkelte landene har kommet med, er helt utilstrekkelige. Derfor er det veldig viktig at det kommer større ambisjoner på bordet før klimamøtet i Skottland i november, sier Anne Olhoff.

Kan vi rekke det?

Når utslippene av drivhusgasser faktisk har steget siden 2010, høres det umulig ut å halvere dem på 10 år.

Forskerne tror også det kan bli vanskelig å holde stigningen under 1,5 grader.

–Men om det er realistisk handler også om politisk vilje. Og med Paris-avtalen gjør vi ikke nok. Jeg tror ikke vi kommer oss under 2 grader heller, sier William Colgan, som er seniorforsker ved GEUS og forsker på innlandsisens effekt på havnivået.

Sebastian Mernild er heller ikke optimistisk:

– Jeg tror verken 1,5 eller 2 grader er realistisk. Det er en forsinkelse i systemet. I dag er vi allerede på 1,1 grader, og derfor vil stigningen høyst sannsynlig passere 1,5 grader – selv om vi kunne stoppe alle utslipp i morgen, sier han.

Både Mernild og Olhoff tror vi er på vei mot en temperaturstigning på over 3 grader i 2100.

Men Olhoff påpeker at det er mulig å forbedre situasjonen.

– Det er uansett enormt viktig at vi handler nå. Vi må si det som det er. Vi har løsninger, for eksempel i form av nye energikilder som vind og sol og elektrifisering av transportsektoren. Men det er et enormt gap mellom det landene lover, det de gjør, og det som er nødvendig. Den kløften må vi bygge bro over, sier hun.

Små land kan være forbilder

I 2017 satte Danmark en grønn verdensrekord, da 43,4 prosent av strømmen ble produsert av vindmøller.

Men sett i det store perspektivet kan ikke Danmark endre så mye på CO2-regnskapet. Kina sender ut mer enn tre ganger så mye CO2 i atmosfæren som hele Europa.

– Derfor fokuserer vi også på de store landene i Emissions Gap-rapportene. Men når det er sagt, er det ikke noen som kan gjemme seg. Det er ikke bare tallene som er viktige når vi ser på innsatsene, det handler også om å finne løsninger, sier Olhoff.

Emissions Gap-rapportene er UNEPs årlige rapporter om utslippene av drivhusgasser.

Sebastian Mernild påpeker at Danmark står for om lag 0,1 prosent av de samlede globale utslippene.

–Men vi kan vise andre land at det kan lønne seg å gå over til fornybar energi. Det kan få stor betydning, sier Mernild.

Positive tendenser

Selv om forskerne mener det ikke er realistisk å nå målet på 1,5 grader, er de enige om at det også skjer positive ting på klimaområdet.

Blant annet har fornybar energi blitt et konkurransedyktig alternativ, forteller Anne Olhoff.

– Vind og sol er nå konkurransedyktige i store deler av verden, sier hun.

– Men det går ikke raskt nok. Vi kan bli handlingslammet hvis vi bare hører om det negative. Vi må vise hvordan en god, klimavennlig framtid kan se ut og oppfordre til handling, avslutter Olhoff.

FNs klimamøte finner sted i Glasgow i Skottland mellom 9. og 19. november 2020.

Referanse:

N. Höhne mfl: «Emissions: world has four times the work or one-third of the time», Nature (2020), doi: 10.1038/d41586-020-00571-x

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken her på videnskab.dk.

Les også

Kortreist mat betyr lite for klimaet