Det kan bli betydelig dyrere når bedrifter i framtiden kjøper klimaavlat – også kalt frivillige klimakvoter – i stor stil.

Flere bedrifter kompenserer i dag for klimaavtrykket sitt ved å kjøpe klimakvoter fra andre som har redusert CO2-utslippene sin ved for eksempel å plante skog eller sette opp en vindmølle – en klimakvote tilsvarer 1 tonn CO2.

Prisen på de frivillige klimakvotene varierer, men de billigste kan kjøpes for omtrent 3 dollar – rundt regnet 30 kroner – og det er altfor billig hvis man skal sikre at nye prosjekter beviselig samler opp CO2 fra atmosfæren.

Faktisk må prisen tidobles.

Det er konklusjonen i en ny rapport som er utarbeidet i et samarbeid mellom databedriften Trove Research og forskere fra University of London. Den er ikke fagfellevurdert og publisert av et vitenskapelig tidsskrift.

– Det nåværende markedet for klimakvoter er ren vill vest. En opprydning og uavhengig regulering er påkrevd, noe som vil øke prisen, sier professor Simon Lewis fra University of London, som er en av forskerne bak den nye rapporten, i en pressemelding.

– Dette skyldes at det egentlig er dyrt å fjerne CO2 fra atmosfæren. Samlet sett vil det være billigere å investere i å redusere CO2-utslippene i stedet. Men for de resterende utslippene man ikke kan få bukt med, trenger vi en riktig pris. Alternativet er grønnvasking, fortsetter han.

Forsker: Det koster å hente ut CO2

Forskerne som står bak rapporten, har regnet seg fram til at bruken av klimakvoter vil vokse eksplosivt i løpet av det neste tiåret etter hvert som flere bedrifter skryter av ambisjoner om klimanøytralitet; altså at de ikke vil slippe ut mer CO2 i atmosfæren enn de henter ut.

Men på grunn av et overskudd av klimakvoter på markedet som er bygget opp over flere år, er prisene foreløpig lave.

– Det er et for stort tilbud av klimakvoter fra prosjekter som skogplanting og vindmøllebygging. Mange ville trolig blitt gjennomført uansett, sier Jens Friis Lund, som er professor i politisk økologi ved Københavns Universitet.

– Så det gir mening at prisen bør være høyere, fortsetter han.

Begrepet addisjonalitet brukes når klimakompensasjon faktisk kan dokumentere at innsatsen bidrar til reduksjon av drivhusgassutslipp eller CO2-fjerning – som ikke ville ha funnet sted hvis innsatsen ikke var gjennomført.

Forskernes beregninger indikerer at prisene i de neste par tiårene – i takt med man ser et mindre tilbud – vil stige med i hvert fall 15 dollar per tonn CO2. I dag ligger prisene på omtrent 3–5 dollar per tonn.

Skal se seg om etter nye klimakvoter

Jens Friis Lund understreker imidlertid at det med å spå om framtiden, er usikkert.

Men han enig i at det er et problem at klimakvotene er så billige. Med prosjekter for fornybar energi er en kvote helt nede på 1,5 dollar per tonn CO2, viser rapporten.

– Pris og kvalitet er koblet sammen, også i dette markedet. Når prisen er så lav, får ikke man så mye klimagevinst for pengene, og det er mange eksempler på at reguleringen har sviktet, sier Lund.

Et mer grelt eksempel er hvordan kvoter blir solgt flere ganger, og kjøperne har trodd at de hadde kompensert for CO2-utslippene sine – en historie avdekket av den danske avisa Politiken.

– Rapporten viser at bedrifter som går inn på dette markedet, bør holde seg til å kjøpe kvoter fra nye prosjekter, for å unngå problemet med at utslipp blir kompensert med en vindmølle som ble etablert i Mexico for 10 år siden.

Jens Friis er en av forskerne bak en rapport fra det danske Klima- og Omstillingsrådet (KOR) om klimakompensasjon. Her beskriver seks forskere at man kan gjøre mye større forskjell for klimaet blant ansatt i en bedrift enn ved å sende penger til ny skog i Afrika. Det du kan du lese mer om i videnskab.dk-artikkelen: Forskere: Dropp klimakompensasjon – bruk pengene i Danmark i stedet.

Må ikke bli en snarvei til uambisiøse mål

Førsteamanuensis Jakob Skovgaard, som blant annet har forsket på ulike typer klimafinansiering, kaller den nye rapporten «solid arbeid», men innskyter at det er nesten umulig å spå prisene helt fram til 2050, så den bør leses med forbehold.

I takt med at flere bedrifter lover klimanøytralitet, vil det trolig bli økt etterspørsel etter klimakvoter. Det kan drive prisen i været og føre til nye prosjekter som vil fjerne CO2 fra atmosfæren, mener Jakob Skovgaard, som er førsteamanuensis ved statsvitenskap ved Lund Universitet.

Han advarer imidlertid om at klimakvoter blir en snarvei for bedrifter til å erklære seg klimanøytrale, særlig fordi kontrollsystemet ikke alltid fungerer.

– Jeg savner at forskerne tar fatt i risikoen for at klimakvoter blir brukt som et redskap for å unngå å sette konkrete mål for egne utslipp og gjennomføre radikale endringer i bedriftene.

– For eksempel er det for kundene en bekvem mulighet å kompensere for en flyreise, men det sikrer ikke at bransjen kommer i gang med radikale endringer med å fly mindre og produsere fly som forurenser mye mindre.

Klimaavlat kan ikke kompensere for utslipp

Dessuten er markedet vanskelig å få oversikt over fordi den innsparte CO2 i ett prosjekt kan bli overført til andre steder. Et eksempel kan være at en bonde som blir fordrevet fra åkeren som skal gjøres om til skog, flytter til et nytt område der han feller skog.

Jakob Skovgaard anerkjenner at det for mange bedrifter kan være vanskelig å kutte utslippene raskt. Her kan klimakvoter brukes som et tillegg og til å få i gang nye grønne prosjekter eller bevare skog.

Problemet er bare, som det også nevnes i rapporten, at det kan være vanskelig å skille mellom gode og tvilsomme prosjekter.

En annen fare ved kjøp av klimakvoter er at prosjektene samtidig teller med som reduksjoner i det enkelte landets klimaregnskap og tillater et tilsvarende økt utslipp – dermed betyr den manglende addisjonaliteten et økt, ikke medregnet utslipp av drivhusgasser.

– Uansett hvordan vi snur og vender på det, vil kompensasjon bare kunne spille en begrenset rolle, som forfatterne bak også skriver, sier Jens Friis Lund.

Klimakompensasjon kan levere opptil 2 gigatonn CO2 i året fram til 2050 – det er omtrent 4 prosent av verdens samlede utslipp, indikerer rapporten.

– Så vi kan ikke tillate oss å tro at vi bare kan kompensere for en stor del av utslippene våre. Det handler om å redusere, redusere og redusere, og kompensere for den siste delen.

Referanse:

Future Demand, Supply and Prices for Voluntary Carbon Credits – Keeping the Balance (2021)

Anja Kollmuss mfl.: Has Joint Implementation reduced GHG emissions? Lessons learned for the design of carbon market mechanisms. Stockholm Environment Institute, 2015.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.