- Ull kan som andre naturfiber blandes med syntetiske fiber. Dette er en av de få tingene norske forbrukere har krav på å få vite gjennom fibermerkingen, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpix)
- Ull kan som andre naturfiber blandes med syntetiske fiber. Dette er en av de få tingene norske forbrukere har krav på å få vite gjennom fibermerkingen, skriver artikkelforfatterne. (Foto: Africa Studio / Shutterstock / NTB scanpix)

Debattinnlegg: Forkjempere for gode klær trengs

For å få ned miljøbelastningene må vi komme over i en diskusjon der verdi og varighet er viktigst.

Publisert

Vi er helt enige med FIVH i at all klesproduksjon belaster miljøet og at natur og naturlig slett ikke alltid er best. Vi har aldri påstått at tekstiler av ull er «bra for miljøet». Derimot er det bra for mennesker. Og det er bedre for miljøet at vi mennesker velger produkter vi liker, trives i og bruker lenge.

For å få ned miljøbelastningene må vi komme over i en diskusjon der verdi og varighet er viktigst. Istedet for å diskutere hva som er verst, og hva vi skal gjøre med all søpla, må vi starte å diskutere langsomme, lokale, vakre og varme klær. I en slik diskusjon er ull viktig.  

Er sauer ålreite dyr?

Vi er selvsagt som de fleste andre klar over at beitedyr bidrar med utslipp av metan. Men det er ikke like stor enighet om hvordan dette problemet skal møtes. Om vi skulle slutte å utnytte Norges og jordens beiteressurser, vil det få store konsekvenser. Et alternativ er en omlegging til mer bruk av beitedyr, og mindre innendørs fôring. I utlandet etterspørres nå såkalt ‘grass-fed’ kjøtt og materialer.  I de store ullproduserende landene fôres sau sjelden. I Norge er sau og geit av de dyrene som beiter relativt mye.

FIVH nevner flere utfordringer i ullens verdikjede som innfarging av tekstiler. Vi vil da minne om at alle tekstiler farges. Det stemmer at lanolin (sauefett) må vaskes ut. De meste av norsk og nordeuropeisk ull vaskes i et Svanemerket vaskeri. Lanolin brukes i kosmetiske produkter og til å beskytte biler mot rust. Utnyttelse av hele dyret, er god ressursutnyttelse.

Merino er viktig for folkehelsen

I et folkehelseperspektiv er de innerste lagene i ull viktigst. Vi har aldri sagt eller skrevet at disse i dag bør produseres i norsk ull. Alle råvarer bør brukes der de er best egnet, på samme måte som vi bør ha sauer som tåler norsk natur. Derimot bør vi diskutere hvordan merinoull kan produseres på best mulig måte, og hvordan norsk og annen europeisk ull kan utnyttes fullt ut.

Varige klær

FIVH skriver som argument mot ull at den er «blant de minst slitesterke fibrene, noe som gjør at mye av ullklær som selges, er laget av tråd der ulla er spunnet sammen med polyester eller andre syntetiske fibre».  Ja og nei.  De sterkeste materiale vi har er noen av de syntetiske. Men lange nedbrytingstiden kunne like gjerne bli brukt som argument mot dem. Dette er jo kjernen både i forhold til mikroplast og annen plastforsøpling. Derfor er det viktig å bruke bionedbrytbare materialer.

Styrken på tekstilfiberen har ikke dirkete sammenheng med hvor lenge klær brukes.  I norske garderober er strikkegensere i ull og bunader de eldste, ifølge en spørreundersøkelse fra SIFO. . Vårt eldste og godt bevarte hele klesplagg, tunikaen fra Lendebreen, er ca 1700 år gammel. Ull er med andre ord sterkt nok. Det er en tendens til at ullklær har lengst levetid og oftere arves enn plagg i andre materialer.

Ull kan som andre naturfiber blandes med syntetiske fiber. Dette er en av de få tingene norske forbrukere har krav på å få vite gjennom fibermerkingen. Vi forstår derimot ikke hvorfor dette bidrar til å øke bruken av syntetiske fiber når alternativet er syntetiske klær. Forbrukere som ønsker det kan velge ren ull. For enkelte produkter som sokker kan innblanding av syntet gjøre produktet mer slitesterkt, men for mange produkter er det pris og ikke funksjonalitet som er årsaken.

Kjøp bare det du virkelig vil ha

Vi ber derfor dere lesere dømme selv. Husk at alle klær, og all produksjon belaster. Bruker du produktet én gang eller 900 ganger er det en 900 gangers forskjell på miljøbelastningen pr gangs bruk. Se så for deg et fleecepledd laget av polyester, en genser av akryl, og så de tilsvarende produkter av ren ull. Hvilket tror du du vil bruke flest ganger og ha lengst? Svaret på dette spørsmålet vil variere fra person til person, men gjennomsnittlig har vi god grunn til å tro at flest vil svare ull.