Hvordan skal verden bli bærekraftig?

Ved å oppnå alle bærekraftsmålene innen 2030, ifølge FN.

Dette er mål som skal gjøre verden bedre. De handler om å utrydde fattigdom, oppnå full likestilling, skaffe ren energi til alle, innføre ansvarlig forbruk og produksjon, skape mindre ulikheter, stoppe klimaendringene og hindre tap av biologisk mangfold.

Til sammen består bærekraftsmålene av 17 mål.

Regjeringen la nylig frem en handlingsplan for hvordan Norge skal nå disse målene. De kaller den Bærekraftsmeldingen.

Norge har ni år igjen på å nå dem.

– Det er ingen tvil om at vi har dårlig tid hvis vi skal nå bærekraftsmålene innen 2030, sier Astrup selv på en pressekonferanse forrige uke.

Men professor Gunnar Austrheim ved NTNU Vitenskapsmuseet finner ingen tydelige ambisjoner om endring av tingenes tilstand i regjeringens Stortingsmelding.

– Når det gjelder miljø, er dessverre rapporten mest opptatt av hvor godt regjeringen mener vi gjør det, enn mål for hvordan vi kan gjøre det bedre, skriver han i en epost til forskning.no.

Skårer dårlig på tre ting

Regjeringen har selv vurdert hvordan det står til med bærekraftsmålene i Norge.

De er godt fornøyde med flere av punktene.

For eksempel mener de Norge gjør det bra på fattigdom, helse, likestilling, fornybar energi og ulikhet.

Men vi kommer dårligere ut når det gjelder forbruk, klimagassutslipp og kunnskap om biomangold i naturen.

Riksrevisjonen kom derfor med kraftig kritikk av Norges oppfølging av bærekraftsmålene i november i fjor.

De konkluderte med at regjeringen er på etterskudd med gjennomføringen av FNs bærekraftsmål, og at det har «manglet koordinering, planlegging og kartlegging av status».

Mangler konkrete mål

Regjeringens handlingsplan skal altså sørge for at vi klarer bærekraftsmålene innen de neste ni årene.

– Dessverre legger denne handlingsplanen opp til «business av usual», sier Austrheim.

– Hvordan da?

– EU har nylig kommet med klare miljøambisjoner for Europeisk jordbruk: Vi skal blant annet redusere bruk av sprøytemidler med 50 prosent og øke andelen av økologisk landbruk til 25 prosent.

Les mer om miljøambisjonene i EU her.

Men ingen av disse målene er nevnt i Bærekraftmeldingens mål to, som inkluderer bærekraftig landbruk. Der skriver regjeringen at de heller skal «fortsette arbeidet med å målrette og utvikle landbrukspolitikken slik at den bidrar til matproduksjon med lavt miljø- og klimaavtrykk per produsert enhet og tilpasning til et klima i endring.»

Dette mener Austrheim er for dårlig.

Han mener Bondelagets egen bærekraftstrategi som kom i april i år, er mye mer ambisiøs og konkret enn meldingen fra regjeringen.

– Vi vet for lite om biologisk mangfold i Norge

Austrheim mener også at regjeringen har for stor tillit til kunnskapen vi har om det biologiske mangfoldet i Norge.

Han peker på mål 15, som handler om livet på land.

– Her konkluderer regjeringen med at Norge har et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltningen av livet på land, sier han.

Men dette er stikk i strid med hva forskere selv mener om kunnskapsgrunnlaget i Norge.

De mener arbeidet med å vurdere den økologiske tilstanden for norsk natur viser at vi helt klart mangler kunnskapen for å gjøre denne vurderingen, som de skriver om i denne artikkelen på Aftenposten .no.

– Naturen i Norge er under press på grunn av endringer i arealbruk og klima, men vi vet for lite om hvordan dette påvirker naturens tilstand, sier Austrheim.

Hva betyr egentlig bærekraftige løsninger?

Skogbruk, fornybar energiproduksjon, havbruk og jordbruk bidrar alle til endringer i bruk av arealene våre, noe som kan gå på bekostning av det biologiske mangfoldet.

– Samtidig blir disse næringene lansert som løsninger for mer bærekraft, ifølge Austrheim, sier Austrheim.

– Men hva innebærer egentlig dette? spør han.

Han mener skogbruket er et godt eksempel: Skogen i Norge dekker 38 prosent av landarealet, er leveområdet for 60 prosent av alle våre arter, og 40 prosent av de truede artene.

Hvordan påvirker da intensiveringen av skogbruket biologisk mangfold, økosystemenes funksjon og evne til å levere naturgoder? spør professoren.

– I standarden som regjeringen bruker for et bærekraftig skogbruk henvises det til internasjonale sertifiseringsordninger uten å stille spørsmål til om disse faktisk holder god standard for miljø, sier han.

Han viser til Naturpanelet IPBES, som mener at intensivert bruk av natur vil gå på bekostning av biologisk mangfold også i den nordiske regionen.

– Derfor trenger vi høye ambisjoner og gode måter å måle statusen på, sier Austrheim.

Norge bidrar lite i verden

Bortsett fra målene om forbruk, klimagassutslipp og biomangfold, ligger Norge godt an til å nå bærekraftsmålene. Vi er på syvendeplass i løypa over land som kan klare det, ifølge FNs Bærekraftindeks.

Men vi bidrar lite til at andre land oppnår sin mål.

Det viser rangeringen over hvor stor innvirkning hvert land har på andre lands oppnåelse av bærekraftsmålene. Der ligger Norge blant de ti nederste, foreløpig på en 155. plass.

Se hele listen her.

Dette er på grunn av at varer og tjenester som vi importerer til Norge, har store negative effekter på klima og miljø i de landene vi importerer dem fra, ifølge regjeringens egen rapport om bærekraftsmålene.

Vi ligger også dårlig an på denne rangeringen fordi vi eksporterer våpen til utlandet, skriver regjeringen.