Det ser ut til at folk i Norden er overraskende positive overfor kultivert kjøtt, mener professor som står bak ny studie.(Foto: hedgehog94 / Shutterstock / NTB)
Kunstig kjøtt kan bli varmt mottatt av vegetarianere og veganere
Ny studie kartlegger holdningene dansker, nordmenn og finner har til en ny trend i matverdenen: kjøtt produsert i en beholder i stedet for på gården.
I en ny studie fra 2021 – som fortsatt ikke er publisert i et tidsskrift – har skandinaviske forskere spurt tusenvis av dansker, nordmenn og finner.
Formålet har vært å finne ut om såkalt kultivert kjøtt kan friste. Dette er kjøtt som er dyrket av dyreceller på en slags fabrikk, ikke kjøtt fra levende dyr.
Studien antyder at vegetarianere og veganere ser ut til å være blant de mest positive.
– Tallene indikerer at det kan være fordi kultivert kjøtt er bedre for dyrevelferd, og at det kan være en fordel for klimaet. Dessuten kan vegetarianere og veganere kanskje se det som en måte å få kjøttspisere til å spise noe annet, spekulerer Christian A. Klöckner, professor i sosialpsykologi fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – NTNU.
Christian A. Klöckner står bak studien av nesten 4000 dansker, nordmenn og finner, likt fordelt mellom kjønn i alderen 17–85 år.
Arbeidet er fortsatt ikke gjennomgått av fagfeller i fagfellevurdering, så resultatene må tas med en klype salt.
Men de antyder at folk er ganske positive overfor tanken om at protein fra ku, lam, kylling, fisk eller andre dyr blir dyrket i en beholder, en bioreaktor, og solgt som kjøtt eller meieriprodukter.
Kunstig kjøtt
I Danmark ser folk særlig tre positive aspekter ved kultivert kjøtt ifølge den nye forskningen: Mindre klimaavtrykk, forbedret dyrevelferd, samt mulighetene for å gjøre noe med sult i verden.
De tre vanligste negative aspektene er: Frykt for at store firmaer kontrollere mat-markedet, konsekvensene for landbruket, samt at kultivert kjøtt virker unaturlig.
I Norge ser man særlig tre positive aspekter: Mulighetene for å gjøre noe med sult i verden, mindre klimaavtrykk, og eventuelt lavere pris.
De tre negative aspektene er: Frykt for at kultivert kjøtt vil ramme det konvensjonelle landbruket, at kultivert kjøtt kan bli laget med GMO, og at store firmaer vil kontrollere mat-markedet.
– Sammenligner man med introduksjonen av tidligere teknologi som GMO, pleier folk å være mye mindre positive. Her ser det ut til at folk er positive. Det er overraskende, uttalte Klöckner da han la fram resultatene sine på et webinar for forskere og bedrifter, arrangert av et nordisk nettverk, ledet fra Aarhus Universitet i Danmark.
Svarene fra studien tyder på at:
Det er viktig for oss hva folk rundt oss synes om kultivert kjøtt. Vil venner og familie spise det, vil vi nok selv prøve.
Prisen er like viktig som den sosiale effekten: Blir kultivert kjøtt dyrere enn normalt kjøtt, er vi ikke interessert. Blir det billigere, stiger interessen i takt med prisfallet. Ved 50 prosent av normal kjøttpris vil vi gjerne spise det.
Hvis kultivert kjøtt skal erstatte kjøtt av en art, bør det minst se like godt ut, føles like bra og smake like godt.
– Det er essensielt for folks aksept at smak, utseende og følelse er riktig, konstaterer Klöckner.
Du kan lese litt om forskjellen på holdninger til kjøtt i Danmark, Norge og Finland i boksen under artikkelen.
Konklusjonene fra den nye studien stemmer godt med annen forskning på hva vi spiser og hvorfor, forteller professor Lotte Holm fra Københavns Universitet.
– Klimakrisen får nå en del mennesker til å feie gamle holdninger til side. Selv planteprodukter som er fulle av tilsetningsstoffer, blir kjøpt uten kritikk av at de er for kunstige eller for merkelige. Derfor kan jeg forestille meg at folk er rimelig positive overfor kultivert kjøtt, sier Holm, som er professor i matsosiologi ved Institut for Fødevare- og Ressourceøkonomi ved Københavns Universitet.
Lotte Holm forsker blant annet på matvanene våre og det sosiale rundt et måltid.
Hun tror den største utfordringen for kultivert kjøtt blir å skape begeistring andre enn vegetarianere og veganere, som blant annet er mer opptatt av klima.
– Mange andre mennesker sverger til kjøtt og skal ha sine karbonader og kjøttboller, og det er nok der markedet først og fremst ligger. Men det er så mye kultur forbundet med å spise kjøtt at jeg tror det vil kreve en CO2-avgift eller veldig store prisforskjeller hvis kultivert kjøtt skal slå igjennom, mener Holm.
Professoren understreker at klimakrisen kan få folk til å endre vaner raskere enn normalt, og det er gjennomført få studier av holdningene til alternativer til vanlig kjøtt.
Annonse
– Den sparsomme forskningen antyder at folk foretrekker å spise flere måltider uten kjøtt snarere enn å kjøpe erstatninger. Men det kan være fordi erstatningene ikke oppleves som attraktive nok enda, men det kan jo endre, påpeker Holm.
Ifølge Lotte Holm tyder forskning på at vi kjøtterstatninger passer best når vi spiser sammen med andre som er kjøttspisere. Hvis man skal lage store porsjoner av for eksempel pasta med «kjøttsaus», kan kjøtterstatning være en mulighet. Er vi alene eller sammen med mennesker som ikke spiser kjøtt, foretrekker vi å droppe kjøttet helt.(Foto: Shutterstock)
Ved Aarhus Universitet arbeider Jette Feveile Young for å lære mer om hvordan man lager kultivert kjøtt, og hvordan man får folk til å ta det i bruk.
Under webinaret om kultivert kjøtt – som hun selv hadde vært med på å arrangere – la hun merke til at interessen ser ut til å være større i Finland enn i Norge og Danmark. I Finland har det vært debatt om utviklingen av kunstig protein.
– Det var en god og viktig lærdom: Hvis vi sørger for at kultivert kjøtt kommer på dagsordenen, vil det komme større interesse. Vi må komme mer ut og fortelle hva det er, og hvordan det kan bidra, mener Jette Feveile Young, førsteamanuensis og forskergruppeleder ved Institut for Fødevarer ved Aarhus Universitet.
Young har stått for innsamlingen av de danske tallene i Christian Klöckners nye studie. Den er faktisk så fersk at forskerne først i denne uken får undersøkt resultatene mer grundig. Deretter er det planen å sette sammen konklusjonene i studier som skal utgis i tidsskrifter.
På webinaret kom det også fram at et dansk firma er i gang med en satsing på et kultivert produkt. Så kanskje varer det ikke så lenge før du kan sette tennene i noe som har vokst fra celler i en bioreaktor.
Bare små forskjeller på Danmark, Norge og Finland
Christian Klöckner forteller at det var noen forskjeller på tvers av de nordiske landene.
Nordmenn er mer skeptiske overfor hva kultivert kjøtt vil gjøre med landbruket og fiskeriet.
«Deltakere i Danmark og Finland har en sterkere tro på at kultivert protein kan ha positive økonomiske følger.»
«Flere danske respondenter mener landbruk har skadelige effekter på miljøet. Nordmenn er mest bekymret for konsekvensene for konvensjonelt landbruk», skriver Klöckner.
«Det ser også ut til at man i Danmark og Norge er litt mer eventyrlystne når det gjelder til mat. I Finland er folk mer interessert i selve teknologien», skriver han i en e-post.
Professoren påpeker at de som svarte på spørsmålene, kjente lite til teknologien fra før, så de har ikke hatt tid til å vurdere konsekvensene av den.
– Derfor lander mange på midten av skalaen når de svarer – og det er nok sannsynlig at mange vil endre holdning når det kommer nye opplysninger, mener han.
Enkelte ga imidlertid uttrykk for at kultivert kjøtt kan løse mange av verdens problemer, mens andre mente det er helt unaturlig.
