En CO2-avgift på kjøttretter fikk ikke deltakerne i en ny studie til å velge de mer klimavennlige rettene. Folk må også «nudges» litt, ifølge studien.(Foto: Mariia Boiko / Shutterstock / NTB)
Slik fikk forskerne folk til å velge klimavennlig mat
Det er mulig å få folk til velge bærekraftige retter, gjennom ulike tiltak. Billigere mat virker, men ikke alene.
Hvis man vil ha folk til å velge de klimavennlige rettene i kantinen, bør vi bruke både økonomiske instrumenter og såkalt nudging, der man påvirker folk til å handle på bestemte måter.
Verken CO2-avgift på kjøttretter eller merker som viser hva som er klimavennlig, får folk til å strømme mot de grønne alternativene.
Det viser en ny britisk studie som er utgitt i tidsskriftet Basic and Applied Psychology.
Forskerne har gjort et eksperiment der 597 deltakere ble presentert for en typisk meny i en britisk lunsjkantine.
Dermed testet forskerne en rekke tiltak for å se om de kunne få deltakerne til å velge mer klimavennlig mat.
Må kobles sammen
Fire ulike tiltak ble undersøkt: To var økonomiske, mens to handlet om atferdsendringer.
Økonomiske tiltak:
CO2-skatt på retter med et høyere klimaavtrykk, som gjorde kjøttrettene litt dyrere. På en burrito med storfekjøtt steg prisen for eksempel med en krone og femti øre.
En tilskuddsordning, der en skatt på kjøttretter gjorde de klimavennlige retter billigere.
Tiltak som regulerte adferd:
En merkeordning med trafikklys, der grønt lys viste det mest klimavennlige valget.
Et tiltak der den bærekraftige maten ble framhevet som mest populær.
Hver for seg hadde tiltakene begrenset effekt.
Men når forskerne kombinerte en tilskuddsordning med de atferdsmessige tiltakene, begynte det å hjelpe.
Det fikk nemlig forsøksdeltakerne til å velge mer klimavennlige retter, som gjennom en uke slapp ut 24 prosent mindre CO2 – sammenlignet med en kontrollgruppe som ikke hadde blitt presentert for tiltakene.
Deltakerne ble tilfeldig delt inn i en av de seks tiltak, der de ble bedt om å velge et måltid fra fire daglige lunsjmuligheter i løpet av en arbeidsuke. Noen deltakere ble bare presentert for merkeordninger, mens andre ble presentert for merkeordninger og en CO2-avgift. Resultatene tyder blant annet at deltakerne foretrakk atferdsmessige intervensjoner og en tilskuddsordning framfor en CO2-skatt.(Illustrasjon: Osman et al.)
Kombinert innsats
Professor Bente Halkier, som ikke har vært involvert i forskningen, er ikke overrasket over at det kreves flere tiltak for å endre folks matvaner.
Hun har tidligere trålet gjennom en del av forskningen på området og konkluderer i en stor studie med at man ikke kan la endringen drives utelukkende av forbrukernes atferd.
– Det er bred enighet i forskningen om at de mest vellykkede forsøkene hatt en kombinasjon av merkeordninger og gode rammevilkår på tvers av matvaresektoren – blant annet via tilskudd og forhandlinger med aktører på markedet.
Annonse
– Så studien bekrefter at det virker bedre når man bruker både økonomiske insentiver og for eksempel merkeordninger.
Forsøket er ikke lik den virkelige verden
Når det er sagt, er Bente Halkier skeptisk overfor den måten forskerne har gjennomført forsøket på.
Deltakerne i forsøket ble presentert for menyene foran en skjerm i stedet for i en virkelig kantine.
– Det er vanskelig å trekke konklusjoner ut fra simulerte eksperimenter. Når vi snakker om mat, er dufter og sansemessige ting viktig, og det går helt tapt i denne typen forsøk, sier Halkier, som er professor ved Sociologisk Institut på Københavns Universitet.
Atferdsforsker Pelle Guldborg har også lest den britiske studien og savner forskere som har vært ute i felten.
Men han er ikke overrasket over at økonomiske tiltak står sterkest, når de er koblet med andre typer tiltak.
– Resultatene indikerer at dette med å subsidiere og øremerke penger, kan bidra. Det er det ikke forsket så mye på, og man kan ikke si noe generelt på bakgrunn av denne studien, sier Guldborg, som forsker på atferdsvitenskap ved Roskilde Universitet.
Dette gjorde forskerne:
Eksperimentet ble designet for å ligne en typisk britisk lunsjkantine.
Det var i alt fire måltidsmuligheter og prisfastsettelsen var basert på virkelige tilfeller. For intervensjonen med en CO2-avgift ble prisene justert, slik at de avspeiler virkelig scenarier for en CO2-avgift.
Forskerne regnet også klimaavtrykket på hver enkelt rett, slik at det var mulig å sammenligne hvilke intervensjoner som hjalp mest på klimakontoen.
Studiens design er «fint» og lever opp til standardene. Men det er problematisk å bruke en simulering av en britisk kantine til å si noe generelt om hvilke mekanismer som påvirker folks atferd, mener Guldborg.
– Når folk vet at det er fiktivt, er det andre kognitive prosesser involvert.
Annonse
Atferdsforskeren har tidligere gjennomført forsøk på konferanser der han viste at man med et enkelt tiltak kan få folk til å velge kjøttfrie menyer.
Normalt inneholder menyen på konferanser kjøtt, og hvis man er vegetarianer, må man velge fra en meny uten kjøtt.
I forsøket snudde Guldborg på det, slik at menyen i utgangspunkt var vegetarisk, med mindre deltakerne aktivt valgte en meny med kjøtt.
Endringen fikk andelen av deltakere som spiste vegetarianermeny, til å stige med mellom 76-85 prosentpoeng i forhold til kontrollgruppen.
Så det er også tegn til at relativt enkle metoder – uten bruk av økonomiske insentiver – kan ha en innflytelse på valget av mat.
Referanser:
Magda Osman mfl.: Sustainable Consumption: What Works Best, Carbon Taxes, Subsidies and/or Nudges?, Basic and Applied Social Psychology, 2021. (Smmendrag) Doi.org/10.1080/01973533.2021.1889553
