Klimatilpasninger kan øke matsikkerheten

Klimaendringer har en negativ effekt på matproduksjonen i mange områder. Men vi kan likevel gjøre mye for å sikre framtidig tilgang på mat for alle.

Publisert
En landbruker høster fôr til dyra på en åker i nærheten av Sanaa i Jemen. Landet har slitt med stadig tørrere klima magre avlinger. (Foto: Khaled Abdullah, Reuters)
En landbruker høster fôr til dyra på en åker i nærheten av Sanaa i Jemen. Landet har slitt med stadig tørrere klima magre avlinger. (Foto: Khaled Abdullah, Reuters)

Budskapet i FNs klimapanels femte rapport er klart: Klimaendringene er her.

Men vi har fortsatt et tidsvindu hvor vi kan handle, både for å redusere utslippene av klimagasser og for å forberede oss på konsekvensene av klimaendringer som vi ikke klarer å avverge.

Ett av områdene hvor vi kan trenge tilpasninger til et varmere klima, er produksjon og fordeling av mat.

Noe positivt, mest negativt

Det finnes allerede mye forskning på klimapåvirkninger på produksjon av mat fra landbruket. Klimapanelet oppsummerer:

Det vi i dag har av forskning peker mot at et varmere klima har både positive og negative effekter på avlinger av hvete og mais.

I nordlige områder har noen bønder fått økte avlinger med høyere temperaturer, men alt i alt ser det ut til at global oppvarming gir dårligere avlinger.

For ris og soya er det ikke noen store endringer.

Men hvis gjennomsnittstemperaturene kryper opp mot to eller flere grader over nivåene sent på 1900-tallet, kan vi vente oss negative effekter på produksjonen av både hvete, ris og mais, skriver klimapanelet.

Den gode nyheten er at vi også kan gjøre mye for å tilpasse oss en varmere verden. Men da må vi se på flere faktorer som påvirker matsikkerheten, sier Siri Eriksen fra NMBU.

Hun er også en av hovedforfatterne på den nye klimarapportens kapittel om levebrød og fattigdom.

Mister levebrødet

- En viktig faktor er selvfølgelig produksjon av mat. Her kan man tenke seg en rekke tiltak innen landbruket. Det kan for eksempel dreie seg om ny teknologi, bedre tilpassede såkorn og dyrkningsmetoder.

- Men matsikkerhet handler også om tilgang på maten, og en av de store utfordringene er økende fattigdom, sier Eriksen.

Hun mener klimaendringene kan forsterke prosessene som skaper fattigdom. Tørke eller flom kan for eksempel føre til at folk mister levebrødet sitt, at eiendelene og produksjonsutstyret deres blir ødelagt og at viktige veier og annen infrastruktur blir skadet.

- De aller fattigste er spesielt sårbare for slike hendelser. Og samtidig kan det danne seg nye grupper av fattige, sier Eriksen og tegner et eksempel:

En bonde driver med kvegdrift, men gjentatte episoder med tørke gjør at han til slutt mister alle dyra sine. Han klarer ikke å bygge driften opp igjen og må begynne med mer usikkert arbeid eller forsøke å få arbeid i byen.

Høye matpriser

Med lavere produksjon av mat i flere områder kan matvareprisene stige så mye at folk ikke har råd til å kjøpe mat. Og økte matpriser rammer ikke bare mennesker i de fattigste landene i verden.

- De fleste av verdens fattige lever i dag i middelinntektsland som Pakistan, Nigeria og Brasil, og vi ser også en økning i fattige i Europa, sier Eriksen.

Hun mener det vil bli viktig å sørge for at folk har rett til land, bedre sosiale nettverk og inntekter høye nok til å kjøpe nødvendig mat.

Forskeren advarer likevel mot at ikke alle tiltak mot fattigdom gjør folk mindre sårbare for klimaendringer.

- Det er viktig å ta inn klimaperspektivet i fattigdomsbekjempelsen, og undersøke hva som gjør at noen takler klimaendringer mans andre ikke klarer det.