Spiser du kjøtt fra sau og storfe, er det bra for miljøet, fordi de spiser gress.

Spiser du kjøtt fra fugl eller svin er det også bra for miljøet, fordi kjøttet har et svakere klimafotavtrykk.

Eller?

Om du er forvirret, er du ikke alene.

Økende kjøttforbruk

FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) er derimot ikke i tvil:

Kjøttproduksjon står for 18 prosent av verdens totale klimagassutslipp. Et miljøvennlig kjøttforbruk er å spise mindre kjøtt.

Men det er ikke den veien det går. Kjøttforbruket i Norge har steget fra 46 kg per person i 1989 til 68 kg per person i 2011.

• Les også: Rødt kjøtt gir dårligere helse

Forbrukerne vet ikke

En fersk studie fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) viser at norske menn og kvinner i svært liten grad ser på lavere forbruk av kjøtt som effektivt for å redusere miljøproblemene i verden.

Mens 51 prosent sier at de har redusert elektrisitetsforbruket som følge av miljøproblemer, er det bare 14 prosent som sier at de spiser mindre kjøtt av samme grunn.

Analysert avisartikler

Marthe Hårvik Austgulen, forsker ved SIFO, har studert intervjuer og innlegg i fem norske aviser - Aftenposten, Dagbladet, Dagsavisen, Dagens Næringsliv og Klassekampen - i perioden 2000-2010.

Studien inngår i et stort forskningsprosjekt ved SIFO som nå er er i avslutningsfasen. 14. januar vil det bli arrangert et avslutningsseminar som oppsummerer forskningen fra prosjektet.

Hver sin fortelling

Først og fremst finner Hårvik Austgulen at temaet miljøvennlig kjøttforbruk får lite oppmerksomhet i avisene.

I den grad det vies oppmerksomhet er gjennom hovedmotstanderne, ikke overraskende, landbruksorganisasjoner og miljøvernorganisasjoner.

Og de har hver sin fortelling om hva som er miljøvennlig kjøttforbruk:

Miljøvernene sier at det er miljøskadelig å produsere og spise kjøtt, særlig rødt kjøtt.

Representantene for landbruket fokuserer på miljøfordelene med å produsere rødt kjøtt.

Full uenighet

Landbruksorganisasjonene mener det er miljøvennlig å øke produksjonen av storfe- og lammekjøtt, blant annet fordi vi utnytter gressressurser som ellers ikke blir benyttet.

Deres løsning på miljøutfordringen er å spise mer kortreist mat og kjøtt som ikke er produsert ved bruk av importert kraftfôr.

Miljøvernorganisasjonene mener på sin side at kjøtt, og spesielt rødt kjøtt, gir en betydelig miljøbelastning.

Først og fremst på grunn av at klimagassen metan, som kommer fra drøvtyggere når de promper. Men også fordi det kreves mye fôr for å produsere et stykke kjøtt.

Kjøttforbruket må derfor reduseres, mener de.

SV og Sp mot hverandre

– Mangelen på konsekvent informasjon gjør oss forvirret og fører til likegyldighet, mener Marthe Hårvik Austgulen.

Hun mener problemet har ikke blitt mindre med SV og Sp sammen i regjering i de siste årene.

– Argumentene som brukes av de to motstanderne i debatten benyttes i stor grad også av to partiene, som styrte hvert sitt departement med ulike interesser i miljø- og landbrukspolitikken.

- Det ser ut som om den rødgrønne regjeringen ikke klarte å bli enige hvordan miljøbelastningen knyttet til forbruk og produksjon av kjøtt kunne reduseres, mener hun.

Ansvaret har derfor blitt overlatt til forbrukerne.

Likegyldige forbrukere

Men forbrukerne bryr seg lite.

Det mener Siri Bellika, tidligere student ved Senter for utvikling og miljø (SUM) ved Universitetet i Oslo. Hun har skrevet en masteroppgave i det samme SIFO-prosjektet.

Bellika har gjort dybdeintervjuer med ni intervjuet urbane og matinteresserte mennesker to steder i Oslo, på Mathallen og på matfestivalen Matstreif på Aker brygge.

Hun har spurt dem om deres holdninger til rødt kjøtt, ut fra fire problematiske områder: Helse, kvalitet, miljø og dyrevelferd.

Ler av ku-promp

Bellika ble overrasket over informantenes svar.

– Flere av dem hadde høyere utdanning på universitetsnivå. Men det viste seg at de fleste hadde lite innsikt i det som bekymrer forskere og eksperter, nemlig at produksjonen av rødt kjøtt er en trussel mot miljøet, vesentlig på grunn av utslipp av klimagassen metan.

Med unntak av tre miljøbevisste informanter, mente de andre at dette problemet var en digresjon i miljødebatten. De syntes det var rart at det skulle være noe problem at kua promper. Det hadde den vel alltid gjort?

”Nå må vi la den prompende kua være i fred. Vi må heller slutte å pumpe opp olje i Nordsjøen”, var en av kommentarene.

Kvalitet det viktigste

For de velutdannede og matinteresserte menneskene var først og fremst opptatt av smaken og kvaliteten på norsk storfekjøtt.

De mente kvaliteten var dårlig og skyldte på ”de andre” forbrukere, de som ikke er villige til å betale for kvalitet.

Flere var også opptatt av helsefaktoren med rødt kjøtt. De hadde bevissthet om at hvitt kjøtt er sunnere enn rødt kjøtt.

Ingen tar ansvar

– Disse informantene, som oppfattet seg selv som kritiske og informerte forbrukere, mente at de ikke hadde noe å si for å snu trenden i retning av et høyere kjøttforbruk i Norge.

De opplevde det heller ikke som sitt ansvar. Dette var noe myndigheten måtte ta tak i, var holdningen.

– Siden forbrukerne ikke ønsker å redusere på kjøttmiddagene og myndighetene først og fremst ser på dette som forbrukernes ansvar, er det vanskelig å se hvordan vi skal få ned kjøttforbruket i Norge, sier Bellika.