Et viktig element i klimadebatten er frykten for stigende havnivåer, som følge av global oppvarming. Dette har ført til ny interesse for hvordan havstigning har påvirket menneskeheten tidligere i historien.

Nå har britiske forskere studert følgene av en voldsom havstigning for omlag 8500 år siden, og kommet med en ny hypotese.

I følge studien, som nettopp er publisert i tidsskriftet Quaternary Science Review, førte havstigningen til at jordbruket ble innført i Europa.

Isen smeltet

Perioden faller nemlig sammen med smeltingen av den siste delen av en enorm iskalott som en gang dekket dagens Nord-Amerika (av “The Laurentide Ice Sheet”).

I følge forskerne startet den siste smeltingen av isen for omlag 8800 år siden, og i løpet av rundt 600 år var den borte.

Smeltevannet havnet delvis i det som i dag utgjør de store innsjøene nord i USA.

Men svært mye havnet også ut i havet, og førte i følge studien til den største tilførselen av ferskvann i Atlanterhavet på 100.000 år. Resultatet ble en ekstra havnivåstigning på 1,4 meter, i følge studien.

Katastrofe ved Svartehavet

- Nedsmeltingen av isen i Amerika fikk katastrofale følger for menneskene som levde ved breddene av Svartehavet, innenfor Middelhavet, sier professor Chris Turney ved Exeter University i Storbritannia.

Den gang var nemlig Svartehavet en innsjø med ferskvann, og vannspeilet lå omtrent 125 meter under datidens havnivå.

Svartehavet lå imidlertid utsatt til, bare beskyttet mot havet av en lav landbarriere, der Bosporus-stredet er i dag.

- Havnivået hadde allerede steget mye etter siste istid. Med den ytterligere stigningen som følge av issmeltingen, trengte havet seg gjennom landbarrieren, sier Turney.

Som et badekar

Resultatet ble at Middelhavet veltet inn over Svartehavet, og fylte innsjøen omtrent som et badekar.

I følge studien gikk det ikke mer enn 34 år før det som en gang hadde vært en innsjø, var blitt en del av havsystemet, slik vi kjenner Svartehavet i dag.

At det tok så kort tid har forskerne funnet ut ved å datere saltvanns- og ferskvannsmuslinger funnet i Svartehavet fra denne perioden.

Karbondatering tyder på at Svartehavet ble oversvømt for omtrent 8350 år siden, mener forskerne.

Livsgrunnlaget forsvant

Når Svartehavet på denne måten ble fylt med havvann slik at vannstanden steg med 125 meter, forsvant samtidig store landarealer.

Professor Chris Turney og kollega Heidi Brown har beregnet at omlag 73 000 kvadratkilometer, mer enn halvannen gang så mye som hele Finnmark fylke, ble slukt av vannet.

De tidlige jordbrukssamfunnene som forskerne mener levde ved Svartehavet på den tiden, opplevde dermed at grunnen bokstavelig talt forsvant under føttene deres.

- I takt med at Svartehavet ble fylt, har vi anslått at rundt 4.500 mennesker årlig måtte flykte. Det betyr at til sammen rundt 145.000 mennesker kan ha blitt fordrevet før oversvømmelsen var ferdig, sier professor Chris Turney ved Exeter University.

- Inn i Europa

Hvor skulle så disse tidlige jordbrukerne ta veien? Jo, de vandret vestover inn i Europa, mener forskerne.

De viser til at det fram til da stort sett bare hadde vært jeger- og sankersamfunn i områdene som tilsvarer dagens Europa.

Men i perioden etter at katastrofen traff Svartehavet, finnes det overbevisende arkeologiske bevis for en plutselig oppblomstring av jordbrukssamfunn, blant annet i dagens Hellas og i landområdene videre vestover, skriver forskerne.

Dermed kan “klimaflyktningene” fra Svartehavet ha startet overgangen fra den neolitiske tid (bondesteinalder/tidlig steinalder) til den mesolitiske tid (middelsteinalderen) i Europa.

- Vi tror at samfunnene helt øst i Europa, som hadde lært seg å dyrke jorden og å lage potter, tok med seg kulturen sin inn i Europa når de flyktet fra vannmassene, sier Chris Turney.

Syndfloden og Noas ark

Generasjonen som opplevde oversvømmelsen på kroppen må ha opplevd det som en svært dramatisk hendelse, mener forskerne.

De mener at hendelsen godt kan være opphavet til den bibelske myten om syndfloden og Noas ark.

- Det må ha fortont seg som om hele verden ble oversvømt. Katastrofen de opplevde passer svært godt inn i fortellingen om syndfloden og Noas ark, sier professor Chris Turney, som nettopp har gitt ut boken “Bones, rocks and stars: The Science of When Things Happened”.

Han mener at også dagens mennesker bør forsøke å tolke noe ut av det som skjedde.

- Langt verre i dag

- Studien viser de svært alvorlige følgene økningen i havnivået hadde for våre forfedre. Men en tilsvarende stigning i havene i dag vil bli svært mye mer dramatisk, sier Turney.

Han peker på tettbefolkede og lavtliggende områder som Bangladesh, og sier at en økning på “bare” én meter vil få direkte følger for minst 145 millioner mennesker.

- En slik økning vil føre til en enorm flyktningstrøm, som det ikke er lett å se hvordan verden skulle takle. Jeg mener at den eneste løsningen er å få ned utslippene av klimagasser. Og jeg mener det haster, sier professor Chris Turney ved Exeter University i Storbritannia.

Referanse:

C. S.M. Turney & H. Brown, Catastrophic early Holocene sea level rise, human migration and the Neolithic transition in Europe, Quaternary Science Reviews, vol. 26, nr 17-18, s 2036-2041.

Lenke:

Pressemelding fra University of Exeter