Flere forskningsprosjekter henger i en tynn tråd. Flere forskere frykter blant annet for forskning på permafrosten, som har blitt beskrevet som en tikkende klimabombe.
Flere forskningsprosjekter henger i en tynn tråd. Flere forskere frykter blant annet for forskning på permafrosten, som har blitt beskrevet som en tikkende klimabombe.

Viktig forskning på klima og biologisk mangfold kan bli bremset av krigen i Ukraina

En dansk forsker var på vei til Sibir for å undersøke bakken i den spektakulære Pleistocene Park. Men krigen har satt en stopper for prosjektet hans.

Russlands invasjon av Ukraina er også ødeleggende for vitenskapen.

Krigen kan for eksempel begrense forskeres adgang til russisk kunnskap om klima og biologisk mangfold i deler av Arktis og i Sibir. Dette er områder som har en helt spesiell vegetasjon, klimatiske forhold, biologisk mangfold, millioner år gamle fossiler og sjeldne arter.

Danske Jeppe Kristensen forsker på rewilding, som betyr å tilbakeføre naturen til sin opprinnelige ville tilstand. Han skulle nå vært på vei mot Russland for å undersøke hvordan store dyr påvirker næringsstoff- og karbondynamikk i bakken i Pleistocene Park i Sibir.

Det er et stort naturområde der man forsøker å gjenskape et landskap som det som var under den forrige istiden.

Parken ligger i det nordøstlige Sibir og er hjemsted for et av verdens største forskningsprosjekter om rewilding. Kameler, bisoner, ville hester, moskusokser og mange andre dyr har blitt sluppet løs i parken.

– Det er et unikt prosjekt. Selv om det har blitt beskrevet i media, så er det fortsatt veldig lite som er evaluert vitenskapelig, forteller Jeppe Kristensen, som er tilknyttet School of Geography and the Environment ved University of Oxford.

Den danske forskeren har fått en bevilgning fra det danske Carlsbergfondet og EUs INTERACT-program til prosjektet sitt. Men krigen i Ukraina har satt en stopper for det store prosjektet som han nå frykter smuldrer helt bort etter at offisielle, danske samarbeidsavtaler med russiske forskningsinstitusjoner er innstilt.

– Det er utrolig deprimerende. Pleistocene Park er stort sett finansiert av forskningsmidler fra USA og Tyskland, og de midlene blir nå stanset. Så nå risikerer man at et forskningsprosjekt som har vart i 30 år, faller sammen, sier Kristensen.

Parkens framtid er fortsatt usikker. Han har vært i kontakt med russiske Nikita Zimov, som driver parken, og han mener det vil være midler til å holde parken i gang et år.

Rewilding

Begrepet dekker prosjekter der man setter ut store pattedyr som bevere, bison og til og med elefanter i landskaper der dyrene har levd naturlig for tusenvis av år siden.

Tanken er at det vil starte en dominoeffekt i naturen som gjenoppretter fortidens artsrikdom.

Jeppe Kristensen er irritert fordi han ikke får studert den sibirske tundraen, selv om han personlig får andre prosjekter å jobbe med. Han er bekymret for parken, og fremtiden for klimaforskningen.

Prosjektet er nemlig bare ett av flere som henger i en tynn tråd.

Sibir er et stort arkiv

Det er nemlig mye viktig forskning som foregår i den russiske delen av Arktis og Sibir, forteller Kristensen.

– Vi har fått beskjed om at vi ikke skal samarbeide med russiske universiteter, noe som jeg naturligvis støtter. I tillegg er det umulig å frakte forskningsutstyr til Russland. Så all den klimaforskningen som ikke bedrives av russiske forskningsinstitusjoner, har stanset, sier Kristensen.

Et av de områdene som er spesielt interessant, er Beringia i det østlige Sibir. Det er et enormt område som ikke var dekket av is under forrige istid, noe som gjør det helt unikt, framhever Kristensen.

– Området består av flere hundre tusen år gamle lag, som er som et enormt arkiv over hvordan økosystemene så ut i forrige istid og spesielt lengre tid tilbake.

I Beringia er det mammutskjeletter overalt, forteller Kristensen. Området et unikt når man skal studere hvordan klimaet og økosystemene har forandret seg over tid.

Her har forskere for eksempel oppdaget mammutjegere kan ha kommet seg over til Amerika allerede for om lag 45.000 år siden.

Og de har funnet en mammut-støttann som var 1,2 millioner år gammel på Wrangeløya i det nordøstlige Sibir.

Etter at korona hadde begynt å slippe taket i verden, var Jeppe Kristensen klar til å sette kursen mot det nordøstlige Sibir for å forske på Pleistocene Park. Her står han i det nordlige Skandinavia forbindelse med sitt doktorgradsarbeid.
Etter at korona hadde begynt å slippe taket i verden, var Jeppe Kristensen klar til å sette kursen mot det nordøstlige Sibir for å forske på Pleistocene Park. Her står han i det nordlige Skandinavia forbindelse med sitt doktorgradsarbeid.

Vi må holde øye med permafrosten

Det er også alvorlig at det blir vanskeligere å forske på permafrosten i Sibir, som har blitt beskrevet som en tikkende klimabombe.

– Man har tykke lag av permafrost som har lagret enorme mengder organiske materiale, og det kan være en klimabombe hvis det havner i atmosfæren. Så det er selvfølgelig problematisk hvis forskningen blir avbrutt, sier Jeppe Kristensen.

Ifølge yhe Ritzau har et internasjonalt prosjekt som skal kartlegge stabiliteten av Sibirs tundra, fått problemer på grunn av krigen. Lederen av forskningsprosjektet, Sebastian Breitenbach, har uttalt:

– Mange land har allerede innstilt forskningsprosjekter og samarbeidsområder. Vi frykter at langvarig samarbeid og kunnskapsutveksling nå kan gå tapt.

Susan Natali, direktør for det arktiske programmet ved Woodwell Climate Research Center i Massachusetts, har uttalt seg om saken til Time: – Vi ikke bare kan lukke øynene for hva som skjer med permafrosten i Russland. Det er et av de største og mest sårbare karbonlagre på planeten.

Gode samarbeid kan bli revet opp

På lang sikt frykter Jeppe Kristensen at samarbeidsprosjekter blir revet opp ved roten, og at viktig kunnskap går tapt fordi det er de russiske forskerne som har et inngående kjennskap til den russiske delen av Arktis.

– Nå snakker vi mye om de konkrete prosjektene hva som skjer på kort sikt. Men på sikt er det spesielt én ting som skjærer i forskerhjertet mitt, sier Kristensen.

– Det er jo en enorm forskningslitteratur på russisk som vi i den vestlige vitenskapelige verden ikke inkluderer. Det er forhold i den russiske delen av Arktis som er helt unike og spesielle. Når vi ikke inkluderer den russiske forskningen, blir metoder og forståelse kun dokumentert på russisk.

– I de siste årene hadde vi fått etablert så godt samarbeid mellom russiske og vestlige forskningsinstitusjoner.

– Nå frykter jeg vi blir satt tilbake til 1991, og det vil være et enormt tilbakeslag, avslutter Kristensen.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.



Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS