Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Varmere hav og is som smelter, blant annet i Antarktis, vil gjøre at havet kommer til å stige gjennomsnittlig 2,3 meter per grad temperaturen går opp de neste 2000 årene. (Foto: Colourbox)
Forskerne har sett på havnivåstigning som skyldes oppvarming av havet, smeltende isbreer og smelting i Antarktis og på Grønland.
I tillegg til å bruke det vi vet om havnivåstigning i fortiden, har de tatt med modeller for hvordan de forskjellige faktorene kommer til å påvirkes fremover.
Peter Clark fra Oregon State University (OSU) og kollegene han har arbeidet med skriver i studien at havnivåene i verden steg med rundt 20 centimeter i løpet av 1900-tallet. Havet kommer til å fortsette å stige frem til år 2100, og dessuten etter det, skriver de.
Mye oppmerksomhet har til nå vært viet til havnivåendringer de neste hundre årene, men Clark og kollegene ser lengre frem. De beregner stigningen over de neste 2000 årene i sin studie.
Resultatet var en gjennomsnittlig havnivåstigning på 2,3 meter for hver grad jordas temperatur stiger.
Stemmer godt med historisk stigning
Når kloden blir varmere, bli havet varmere og isen på land smelter fortere. Det ene fører til at havet tar mer plass, det andre til at det blir mer vann i havet – og dermed stiger overflatenivået.
Grafen viser at havnivåstigningen fra cirka 1880 til år 2000 var på rundt 27,5 centimeter. Forskerne tar nå de beregningene med seg langt inn i fremtiden. (Foto: (Bilde: Global Warming Art/Wikimedia Commons/forskning.no))
Beregningene viste seg å stemme ganske godt med tidligere havnivåstigninger, sier Peter Clark i en pressemelding fra OSU.
– For rundt 120 000 år siden var det én til to grader varmere enn nå, og havet stod mellom fem og ni meter høyere. Det stemmer godt med det våre modeller forteller oss at kan komme til å skje i fremtiden, sier han.
Terskelnivå for Grønland
Det var en jevn og konstant sammenheng mellom temperaturstigning og havstigning for både isbresmelting, havoppvarming og smelting i Antarktis, melder forskerne. For Grønland ser situasjonen imidlertid annerledes ut.
Den delen av planeten vil nå en terskel, og etter den vil havet begynne å stige raskere og raskere, mener Clark og kollegene.
Det er fordi isen som nå dekker den svære øya er tykk, og dermed ligger de øverste delene høyt oppe i kald luft. Etter hvert som isen smelter, vil det øverste laget av isen ligge stadig lavere i terrenget, der det er varmere.
På et tidspunkt vil den økte temperaturen føre til raskere smelting, og dermed en stadig raskere havnivåstigning.
Grunnen til at det samme ikke vil skje i Antarktis er at kontinentet er mye kaldere, selv helt nede ved havets (nåværende) overflate.
Grønlandsisen vil bidra stadig mer til havnivåstigningen etter hvert som det blir varmere, viser beregningene. Her fra Kapp Farvel, ved sørspissen av øya. (Foto: Hanne Østli Jakobsen)
Betyr ikke umiddelbar stigning
En gjennomsnittsberegning for 2000 år kan skjule mange små variasjoner. Det kan tenkes at havnivåene vil stige fort i noen perioder, og saktere i andre.
I studien varierer den beregnede havnivåstigningen per grad fra én meter til nesten fem meter for de neste 2000 årene, med 2,3 meter som gjennomsnittet.
Forskerne understreker at denne modellen ikke er den beste for å si noe om hvordan havets nivå vil endre seg de neste 100 årene eller så. Selv de mest pessimistiske scenarioene for havnivåstigning frem til år 2100 viser en stigning på langt under to meter.
– Selv om jorda varmes opp med én grad de neste to årene, betyr ikke det at havet umiddelbart vil krype oppover. Jorda må varmes opp og holde seg varm over tid for at dette skal slå inn, sier Clark.
Jokeren Antarktis
Særlig Antarktis er en joker det neste århundret, skriver forskerne. Om det blir varmere vil det antageligvis snø mer på Sørpolen, og det kan få isen til å vokse på kort sikt.
Forskerne advarer likevel om at de drivhusgassene vi allerede har sluppet ut, har en tendens til å bli i atmosfæren i flere tusen år.
Selv med umiddelbare utslippskutt kan vi altså forvente oss vesentlig høyere hav i fremtiden, skriver de.
