Gjennom de siste 100 år har havnivået i verden steget med cirka 18 cm og man er redd for at det vil øke kraftig i de neste 100 årene på grunn av global oppvarming.

En varmere klode fører til varmere vann og smelting av isbreer. Det første fører til at vannet utvider seg, det neste til at det blir mer vann i havene. Begge deler fører til økt havnivå og kan få store konsekvenser for mange av jordens innbyggere.

Likevel viser målinger i for eksempel Oslo og Trondheim at havnivået synker, mens i Bergen har det vært så godt som konstant i hundre år. Dette skyldes at både Oslo og Trondheimsområdet har betydelig landheving.

I Oslo er dette så mye som 5 mm i året eller cirka 50 cm på 100 år. Så lenge landhevingen er høyere enn den globale stigningen i havnivå vil det lokale havnivået faktisk synke. Innerst i Bottenviken er landhevingen enda større, nesten 10 mm i året, noe som blant annet har ført til at man har måttet utvide brygger for at de skal rekke frem til vannet.

Problemer for Bergen

Det er ingen grunn til å bagatellisere havnivåendringene. I Bergen er økningen i havnivå og landhevingen cirka like store i dag, mens en forsterket økning i havnivå vil føre til problemer.

Kommer du lenger sør er landhevingen mindre. Du skal ikke lenger enn Syd-Danmark før det ikke er landheving i det hele tatt, men derimot en svak innsynking. Det vil si at i stedet for at landhevingen kompenserer for havnivåøkningen får man økt problemet.

Det samme gjelder for deler av Tyskland og Nederland. Det er lett å tenke seg problemene det kan gi for eksempel i et land som Nederland.

Å si noe om hvordan klima vil forandre seg og hvordan det vil påvirke issmelting og dermed havnivået er meget vanskelig. Ikke nok med utfordringene som er knyttet til klimastudier og smelting, men endringer i is og hav fører til endringer i selve jordens form, tyngdefelt og rotasjon. Læren om dette heter geodesi.

Å si noe om hvordan klimaet vil utvikle seg fremover og hvordan endringer i klima påvirker verdens ismasser er i første rekke en oppgave for klimaforskere og glasiologer. Hva slags effekt dette får for havnivåendringer lokalt krever kunnskap om jordens dynamikk som landheving, tyngdefelt og jordrotasjon.

I tillegg er man avhengig av å kunne måle endringene i disse paramtrene med meget høy presisjon for å kunne si noe fornuftig om størrelsene på endringene. Det er her vi geodeter kommer inn – vi kan gi de andre fagfeltene det grunnlaget de trenger til sin forskning.

Når is smelter på Grønland

Det er lett å tenke seg at en viss mengde smeltet is fra for eksempel Grønland vil spre seg jevnt utover alle verdens hav og gi like mye havnivå økning overalt. Verden er ikke så enkel.

Hvis is smelter på Grønland vil faktisk havnivået rundt Grønland synke. Dette skyldes at store (is)-masser tiltrekker seg (vann)-masser (tyngdekraft er masser som tiltrekker seg hverandre).

Når is smelter på Grønland vil derfor også mindre vann trekkes mot Grønland og vannet vil synke lokalt. Dette vannet blir ikke borte, men vil fordele seg andre steder på kloden som derfor vil oppleve enn høyere havnivåstigning enn man først skulle anta. Det som har skjedd er at hele jordens tyngdefelt er forandret.

Faktisk er det sånn at havnivå i Norge i ganske liten grad vil bli påvirket hvis Grønland-isen smelter fordi vi ligger mellom områdene som vil oppleve havnivåøkning og havnivåsenking. Derimot vil en smelting av isen i Antarktis gi en ekstra havnivåendring i Norge fordi vi er så langt unna.

Havis endrer ikke havnivå

En litt annen effekt av store ismasse endringer er at det faktisk kan forandre selve jordens rotasjonsakse, det vil si Nordpolen vil flytte seg. Dette vil også endre hvordan vannmassene fordeler seg og dermed havnivået.

Denne effekten er mindre enn den beskrevet over, men kan i enkelte områder forverre effekten av havnivåendringer.

En sammenheng som derimot er ganske enkel: Hvis havis smelter, har det ingen effekt på havnivå. For eksempel vil en smelting av isen rundt nordpolen ikke gi høyere havnivå noe sted på kloden.

Hvis du er i tvil kan du prøve med et glass med vann og isbiter. Selv om isbitene smelter har ikke vannnivået i glasset steget.

–––––––––-

Teksten er tidligere publisert på temasiden Havnivå, Statens kartverk