Analyser av verdens eldste DNA tyder på at Grønland virkelig fortjente navnet sitt i perioden rundt 450 000 og 800 000 år siden.

Det eldgamle arvestoffet forteller nemlig at det en gang vaiet frodige barskoger på sørsida av øya som nå er dekt av is.

- Vi har for første gang vist at den sørlige delen av Grønland, som i dag er gjemt under to kilometer med is, var svært annerledes enn i dag. Den gangen var den bebodd av et variert utvalg av bartrær og insekter, sier Eske Willerslev fra Universitetet i København.

Derimot ser det ikke ut til at området var isfritt i den siste mellomistida, for rundt 125 000 år siden. På den tida var gjennomsnittstemperaturen på jorda fem grader høyere enn i dag, og forskerne har hittil trodd at den grønlandske iskappa var hel smeltet da.

- Dersom våre data er riktige betyr dette at iskappa på det sørlige Grønland er mer stabil enn tidligere antatt, sier Willerslev.

Isarkiv

Gammel is på Grønland og i andre arktiske områder har i senere år vist seg å fungere som en slags nedtegnelse over utviklinga av klimaet på kloden. Etter som århundrer og årtusener har sneglet forbi, har nye islag lagt seg over de gamle.

Partikler og luftbobler i isen er blitt liggende som små prøver fra tida da laget ble dannet, og i dag kan forskerne analysere disse småtteriene, og finne ut en hel del om hvordan atmosfæren og klimaet har utviklet seg.

I de siste åra har flere forskerteam jobbet med å bore ut iskjerner tvers igjennom den kilometertykke isen på Grønland - som altså tar oss rundt en halv million år tilbake i tida. Det var i forbindelse med dette at Willerslev og teamet hans kom på ideen:

Hva om det finnes gammelt DNA i mudderet som er blandet inn i isen mot bunnen av søyla?

Rekordgammelt DNA

Kanadiske forskere hadde allerede testet denne ideen i et forsøk med mye tynnere og yngre is, og hadde vist at grumset på bunnen nettopp inneholdt DNA fra de vanligste artene som hadde levd i området før isen la seg.

Men kunne dette også gjelde for flere hundre tusen å gammelt mudder?

Det gjorde det. Under et to kilometer tykt islokk ved borestedet DYE-3 lå det DNA som var så godt bevart at Willerslev kunne trekke ut genetiske spor etter ei lang rekke planter og insekter.

Frodig øy

- Vi har funnet kornplanter, furu, barlind og or. Disse tilsvarer landskapene vi finner i Øst-Canada og i svenske skoger i dag, sier han.

Ut ifra disse vekstene går det også an å si en del om klimaet i området, mener forskerne.

Barlinda tilsier at vintertemperaturene ikke kan ha vært særlig lavere enn -17 grader, og tilstedeværelsen av andre trær forteller at temperaturen må ha vært minst 10 grader om sommeren.

I tillegg finnes spor etter både sommerfugler, nattsommerfugler, fluer og biller. Sammen tyder analysene altså på at Grønland var ei temmelig frodig øy den gangen for 450 000 år siden.

Smelter ikke

Funnene gir imidlertid ingen støtte til tidligere antagelser om at Grønland var isfritt i den siste mellomistida, for 130 000 til 116 000 år siden. Da var jordas snittemperatur fem grader høyere enn i dag, og havet stod fem-seks meter over dagens nivå.

Men analyser av de grønlandske insektenes mitokondrier og aminosyrer viste begge at DNAet var minst 450 000 år gammelt. To ulike dateringsmetoder for stoffer i isen peker dessuten mot samme resultat.

Dette tyder altså på at det er nærmere en halv million år siden denne delen av Grønland var isfri, mener forskerne.

Det kan igjen bety at global oppvarming ikke kommer til å smelte grønlandsisen med det første.

- Vi vet at havnivået steg med fem-seks meter i sist mellomistid, men det må ha kommet fra en annen kilde i tillegg til iskappa på Grønland, sier Willerslev.

Referanse:

E. Willerslev et. al., Ancient Biomolecules from Deep Ice Cores Reveal a Forested Southern Greenland, Science, vol. 317, 6. juli 2007, s 111-114.