Det er ikke ofte jeg får klager på forskning.no. Med unntak av på et område: nettdebatten vår.

I nettdebattene menes det mye. Vi snakker her om kommentarfeltene under artikler, der leserne selv kan skrive om artikkelens innhold eller temaet som tas opp.

Mange mener også mye om nettdebattene. Vi var vel alle ganske optimistiske da de kom. Her skulle avstanden mellom journalist og leser, redaktør og debattant reduseres til noen få tastetrykk.

Samfunnsdebatten, selveste fundamentet for demokratiet, skulle få et nytt løft.

Men vi vet alle at det ikke gikk helt slik. Ordet troll fikk ny betydning: de mest kverulerende og ufine nettdebattantene. Og dem er det mange av. De har blitt redaktørenes hodepine. Mange aviser sliter med å få opp den gode nettdebatten.

På forskning.no går nettdebatten for det meste ordentlig for seg. Leserne korrigerer oss og hverandre, spør, utfyller og utdyper. Men under noen artikler går det heftigere for seg.

Under artikler som handler om klima har leserkommentarene en helt annen karakter. Der er det få, men svært ivrige debattanter. Innleggene er mange og lange - ofte de samme under hver klimaartikkel. Debatten er ikke inkluderende: nye deltakere får sitt pass raskt påskrevet.

Vi har nå bestemt oss for å stenge kommentarfeltet under artikler om klima. Årsaken er at vi vil avslutte en snever og ekskluderende debatt mellom få personer, og heller satse på en bredere klimadebatt under fullt navn på kronikkplass eller som debattinnlegg.

Håpet om den gode debatten

Andreas Andersen, kommentator i E24, har stilt følgende spørsmål: ”Noen vil kanskje spørre seg hvorfor enkelte redaktører ønsker å legge til rette for en debatt i avisens regi som de samtidig ikke bryr seg om, og ikke minst; lar andre forsøple”.

Svaret er at håpet var en god samfunnsdebatt, et større mangfold av debattanter, dialog med leserne og brukergenerert innhold.

Debatten om nettdebatten har gått i noen år. På den ene siden står de som mener at nettdebattene er fortapt. Det er tullball og søppel, det er blitt pøblenes arena og alle andre har gitt opp.

Mens andre mener at det er framtidens debattarena, der grupper som vanligvis ikke kommer til ordet får en sjanse til å publisere sin mening.

Jeg tror at begge delene er sant. Vi har eksempler på forskning.no på god dialog mellom forskere og pasientgrupper, eller mellom ungdom som diskuterer ny forskning. Og så har vi klimaartiklene …..

Luking og beskjæring

De fleste avisene i dag har etterhånds redigering av nettdebatten, med ulik bruk av redaksjonelle ressurser til å lese og sjekke at avisens debattregler følges. Nettdebattene er ofte svært omfattende, og mange aviser sliter med å være raskt nok ute i forhold til å slette uønskede innlegg.

På forskning.no har vi også etterhånds redigering – med få ressurser til å følge debatten. Det medfører at innlegg som klart bryter med våre debattregler kan bli stående i flere timer, før de fjernes. Det bidrar ikke til å gi inntrykk av en god og saklig klimadebatt.

Det finnes tiltak som kan gjøre nettdebatten bedre. Mange av dem virker ikke.

Noen aviser krever at leserne registrerer seg med fullt navn. Det legger ikke en demper på trollene, som står for det de skriver. Nå legger Nettavisen sin debatt over på Facebook, det svekker muligheten til anonymitet og aliaser, men kan også stenge grupper ute fra debatten.

Aktiv moderering er et viktig tiltak: at det lukes og beskjæres i innleggene. At de gode innleggene premieres med synlighet, mens de anonyme og usaklige prioriteres ned. At innlegg som er utenom tema slettes.

Moderering ser ut til å være en god, men lang vei å gå. Det krever tålmodighet og ressurser.

Deltakelse er et annet råd som skal bidra til kvalitetsøkning. Men her får journalister et problem. På forskning.no svarer journalistene når feil påpekes, men vi diskuterer ikke temaene vi skriver om. Journalistens meninger har bare plass i kommentarspalten.

Konstruktiv møteplass

Vi skal fortsette å jobbe for at nettdebatten på forskning.no blir bedre, og at det blir en møteplass mellom forskere og publikum, en arena for diskusjon om forskningen.

I et samfunn der så mange politiske avgjørelser tas på bakgrunn av forskning, er det et viktig mål at avstanden mellom forskning og publikum reduseres.

Men vi mener at leserdebatten som i dag går under klimaartiklene ikke oppfyller et minstekrav til dialog og møteplass.

Som nevnt over er det på nettdebatten om klima jeg får mest klager. Men de kommer ikke bare fra andre lesere, men også fra klimadebattantene selv.

Det kommer svært mange innlegg med beskyldninger om at andre debattanter farer med sitatfusk, feilsiteringer eller sitering av tekstbrokker ute av kontekst. Det er vanlig å mene at andre debattanter er usaklige og driver feilinformasjon. De beskylder hverandre for å være troll, for å ødelegge debatten - og ber om utestenging av andre.

Det er ikke vanskelig for oss å slette innlegg med direkte utskjelling og trakassering. Det gjør vi stadig vekk. Men når det gjelder å få opp selve saklighetsnivået og åpne debatten for flere lesere, er oppgaven for stor. Innleggene er idag fulle av faglige referanser, tabeller og sitater, og det ville kreve enormt mye ressurser å kvalitetssikre dem.

Videre klimadebatt

Konklusjonen vår er at klimadebatten som til nå har gått på forskning.nos leserkommentarfelt ikke er konstruktiv eller allmennrettet. Debatten er ikke inkluderende, men ekskluderende.

Og det er synd. For vi trenger en klimadebatt. En debatt som viser fram usikkerhet, tvil og faglig uenighet. Den vil vi fortsatt fremme.  Vi vil skrive på redaksjonell plass om klimaresultater som peker i ulike retninger, vise fram usikkerheten i forskningsresultater og feil i modellene. Samtidig som vi vil rapportere enighet, sikkerhet og behovet for handling.

I debattspalten vår vil vi ta i mot innlegg om klima fra både de som mener at havnivået vil stige, og de som mener at det er overdrevent. Fra de som mener sola er viktigere enn CO2, og fra de som mener at det haster med å handle.

Vi ønsker å være stedet der klimadebatten ikke sluttet av politiske hensyn, men fortsatte fordi det var faglig grunn til det.

Dessverre bidrar ikke nettdebatten vår til det.

Takk til alle som har bidratt med konstruktive innlegg. Og velkommen til alle med fullt navn og høy saklighet på kronikk- og debattplass.