- Klimaendringer kan drepe krypdyr

Forskere har lagd en modell som antyder at en global temperaturøkning på bare et par grader kan gjøre hverdagen for heit for kaldblodige dyr i varme strøk.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Professor Kearney mener at krypdyr i varme strøk er svært sårbare for temperaturendringer, og at de kan dø ved bare et par graders økning. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
"Professor Kearney mener at krypdyr i varme strøk er svært sårbare for temperaturendringer, og at de kan dø ved bare et par graders økning. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Forskere fra universiteter i Melbourne, Sydney og Wisconsin har laget en modell for å beregne hvordan dyr på land kan bli påvirket av global oppvarming.

- Kan brukes på alle dyr

Forfatteren bak studien, professor Michael Kearney ved University of Melbourne, sier til forskning.no at modellen kan brukes til å se på alle typer dyr i forskjellige områder i verden, og at den også tar i betraktning dyrenes evne til å regulere sin egen kroppstemperatur ved endringer i oppførsel. Dette er første modellverktøyet av dette slaget.

Resultatene fra studien blir publisert i neste nummer av journalen Proceedings of the National Academy of Sciences.

Kearney jobbet blant annet sammen med professor Warren Porter ved University of Wisconsin-Madison, som er en av grunnleggerne av forsnkingsfeltet som går ut på det å lage modeller for å se på dyrs oppførsel i forhold til miljø.

- I denne studien valgte vi å se på en vanlig type dyr her på planeten – kaldblodige dyr – som ikke kan varme seg selv med sin egen metabolske varme. Vi kan også modellere varmblodige dyr, men disse har vanligvis den samme kroppstemperaturen uavhengig av temperatur, sier Kearney.

Slo sammen to disipliner

Han forteller at modellen ble til ved å slå sammen to ulike teknikker. Den ene er biofysisk økologi, som går ut på å forutse et dyrs kroppstemperatur ved å benytte termodynamiske lover som sier at mengden energi som kommer inn i dyret er den samme som den som kommer ut.

- Hvis man da vet vindhastigheten, lufttemperaturen, solstrålingen, hvordan dyret reflekterer sollys og hva slags størrelse og form dyret har, så kan man forutse hva slags kroppstemperatur et kaldblodig dyr har, sier Kearney.

"Kearney forteller at temperaturøkninger er alvorligst for krypdyr som lever i tropisk skog. Her er temperaturen svært høy samtidig som det er skygge, det gjør det vanskelig å regulere kroppstemperaturen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
"Kearney forteller at temperaturøkninger er alvorligst for krypdyr som lever i tropisk skog. Her er temperaturen svært høy samtidig som det er skygge, det gjør det vanskelig å regulere kroppstemperaturen. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

Denne metoden ble kombinert med geografiske informasjonssystemer som kan lage alle mulige typer kart og oversikter for blant annet å se klima og temperaturer forskjellige steder på jorda.

- Da vi lagde denne modellen og la den over et verdenskart kunne vi se at i mange deler av verden, spesielt i tropiske områder hvor det meste av biomangfoldet er, så er de kaldblodige dyrene varme nok, og problemet deres er å få ned kroppstemperaturen, sier Kearney.

- Kan dø hvis det blir for varmt

Han sier at krypdyrene vil begynne å oppføre seg annerledes hvis temperaturen går opp, og at de fleste av dem er svært følsomme for temperaturøkninger.

Hvis en firfisle ikke kan grave seg ned i bakken elller legge seg i en vanndam for å holde kroppstemperaturen nede, så kan den dø. Dette kan få dramatiske konsekvenser for økosystemet.

- Et kaldblodig dyr i Norge, for eksempel, som liker å ha kroppstemperatur rundt 30 grader, vil,  hvis det blir et par grader varmere, kunne bruke mer tid på være aktiv og lete etter mat.

- Det vil også potensielt få bedre levekår og flere unger. Krypdyr i disse delene av verden vil gjerne at det skal være varmere, forteller Kearney.

- I en tropisk skog er det annerledes. Her lever krypdyrene i et varmt miljø hvor den er skygget for sola, og de har derfor svært begrensete muligheter til å få ned kroppstemperaturen.

Professor Kearney sier at studien av klimaforandringers konsevkvenser for firfisler er svært generell, men legger til at metoden også kan brukes på andre dyr.

Kearney har tidligere også brukt liknende modeller til å se på hvordan padder kommer til å spre seg i Australia ved en temperaturøkning og hvordan endringer i vannlagring kan påvirke landets myggpopulasjoner.

"Årets enorme skogbranner i den australske delstaten Victoria startet og spredde seg blant annet på grunn av ekstremt høye temperaturer. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"
"Årets enorme skogbranner i den australske delstaten Victoria startet og spredde seg blant annet på grunn av ekstremt høye temperaturer. Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no"

- Pungrotter dør i varmen

Modellen forskerne har laget kan også brukes på varmblodige dyr som pattedyr og fugler, og de er nå i gang med en studie som skal se på australske pungrotter.

Kearney sier pungrottene er ganske sårbare for klimaforandringer, spesielt i de fuktige tropiske områdene nord i landet.

- Pattedyr regulerer varme ved å svette, og vi trenger derfor mer vann jo varmere det er. Dyr som pungrpotta får i seg alt vannet den trenger ved å spise blader og planter, så en økning i temperatur vil føre til at de dehydrerer og dør.

- Rovvfuglene som spiser pungrotter vil derfor slite med å finne seg mat, og ringvirkningene for økosystemet kan bli dramatiske, sier han.

- Hetebølgen drepte dyr

Kearney forteller at den siste tids enorme skogbranner i delstaten Victoria var delvis forårsaket av rekordtemperaturer på over 46 grader, og at mange koalabjørner, pungrotter og flygehunder døde i varmen.

- Disse dyrene kjøler seg vanligvis ned ved å puste og pese og ved å slikke pelsen sin, men greide altså ikke å holde temperaturen nede da vi nådde disse ekstreme temperaturene.

Han sier at dette er dyr som er vant til høye temperaturer, gjerne rundt førti grader om sommeren.

- Det at de dør når temperaturen stiger bare noen få grader viser hvor sårbare disse artene er for klimaforandringer, avslutter Kearney.

Powered by Labrador CMS