Menn i distriktene er like opptatt av pappaperm og samvær med barn som menn i mer urbane strøk, viser ny forskning fra UIT. (Foto: gpointstudio, Shutterstock, NTB scanpix)
Menn i distriktene er like opptatt av pappaperm og samvær med barn som menn i mer urbane strøk, viser ny forskning fra UIT. (Foto: gpointstudio, Shutterstock, NTB scanpix)

Mer enn bare machomenn i Finnmark

Menn i Finnmark er opptatt av jakt og fiske, gode naturopplevelser, og å være en pappa som tar ut mest mulig pappaperm.

Publisert

En flyktning som har starta en matbutikk på et tettsted i Finnmark, er noe helt annet enn en nordnorsk oljearbeider. Men de ligner hverandre i synet på maskulinitet.

Det største fellestrekket er at både innvandrere og oljearbeidere ser mange muligheter med å flytte til nord. Finnmark er ikke bare nord i Norge, det er også nord i verden.

– I en norsk kontekst er det interessant at disse mennene forbinder nord med muligheter, siden det ikke alltid er sånn vi forestiller oss nord, sier Marit Aure, forsker ved Kvinnforsk på UiT Norges arktiske universitet.

Aure har sammen med kollegaen Mai Camilla Munkejord forsker på to grupper menn i Norges nordligste fylke.

Viktig med familietid

Aure har forsket på menn bosatt i Hammerfest med jobb i oljeindustrien. Hun har gjort feltbesøk, observasjoner og dybdeintervjuer med tolv menn og syv kvinner.

Kollegaen Munkejord har forsket på innvandrergründere i Finnmark. Hun har vært på feltbesøk og gjort dybdeintervjuer med ni menn og 20 kvinner, alle med innvandrerbakgrunn.

– Det er en del likheter når vi ser på hvordan innvandrermennene og oljearbeidermennene snakket om og oppfatter maskulinitet, forteller Aure.

For eksempel mente både innvandrermenn og menn i oljeindustrien at det var viktig å jobbe mindre og være mer til stede når de stiftet familie. 

Menn i bevegelse

Folk har alltid flyttet og reist. Forskerne kaller det mobilitet.

I forskningsprosjektet Mobile Lifestyles har forskerne sett på både mobilitet og integrasjon. 

– Vi har sett mobilitet i sammenheng med kjønn, fordi vi tror det arter seg forskjellig og har forskjellige konsekvenser – avhengig av kjønn, forteller Marit Aure, også hun forsker Kvinnforsk.

Flere av mennene syntes de kunne være menn på en måte de trivdes med i nord. Arbeidsmulighetene og det at Finnmark består av så mange småsteder og så mye natur, åpner blant annet opp for gode opplevelser i naturen og jakt og fiske.

«Den type pappa jeg ønsker å være»

Truls og kona Vilde er født og oppvokst i Hammerfest. Begge flyttet til sørover for å studere og jobbe. Truls flyttet tilbake til Hammerfest da han ble tilbudt en godt betalt jobb i oljesektoren. Vilde fikk også en relevant jobb etter hvert.

Da Truls og Vilde fikk sitt første barn, tok Truls ut så mye pappapermisjon som han kunne. Etter at barnet kom, valgte han å skifte jobb, slik at han hadde en jobb som krevde mindre reising og overtid.

«Slik kan jeg være den type pappa jeg ønsker å være», sa han til forskeren.

Theo og kona Hanne har nettopp flytta til Finnmark fordi Theo, som er utdanna sykepleier, fikk en godt betalt, landbasert jobb i oljesektoren i Hammerfest. Theo hadde lenge jobbet borte på plattform i to uker. Så var han fire uker hjemme. Dette fungerte dårlig for familien siden alle de daglige gjøremålene dermed falt på Hanne.

«Finnmark er et sted fullt av muligheter», sa Theo under forskningsintervjuet. Både han og Hanne hadde fått relevante, godt betalte jobber, og begge satte pris på at Theos jobb på land i Hammerfest gjorde det mulig for ham å delta i familiens hverdagsliv.

Jakt og fiske handler også om å være i naturen

Forskerne bruker begrepet «rural masculinity» om maskuliniteten i Finnmark, en slags bygdemaskulinitet. Menn på bygda blir gjerne målt mot menn i mer urbane strøk, som oppfattes som mer likestilt og moderne.

Både i debatter her i landet og i internasjonal forskning har menn i på bygda blitt oppfattet som litt gammeldagse og mer tradisjonelle, at de er opptatt av å mekke bil og leve et macholiv. 

Men det finnes mange typer menn ute i distriktene. Og tradisjonelle aktiviteter som snekring, fiske eller jakt kan være helt vanlige hobbier.

– Det finnes internasjonal forskning på jakt og menn som handler om dreping og hvor kul og tøff man skal være, men menn kan også snakke om jakt som «jeg så ikke snurten av rype, men det var en god naturopplevelse, og det er fint», sier hun.

Marit Aure har intervjuet menn som jobber i petroleumsindustrien i Finnmark.  (Foto: Eivor Mæland)
Marit Aure har intervjuet menn som jobber i petroleumsindustrien i Finnmark. (Foto: Eivor Mæland)

Aure fant også ut at mange av mennene som var opptatt av å gå på jakt, også syntes det var viktig å ta ut mest mulig pappapermisjon når de fikk barn.

Faglærte og velutdanna arbeidere i oljeindustrien

Aures studie handler om menn som jobber i oljebransjen og som har jobbet eller jobber i Hammerfest.

– Petroleumsindustrien er interessant siden den sysselsetter så mange, på mange steder. Det er også få kvinner der. De ansatte er i tillegg svært velutdanna. Det er nesten ingen ufaglærte i petroleumsindustrien, påpeker hun.

Norsk oljeindustri er dessuten kjent for å ha gode arbeids- og turnusordninger sammenlignet med resten av verden. 

Aure har først og fremst intervjuet menn, i alderen 20 til 65 år om livet, familien og forholdet mellom arbeid og fritid. Spesielt interessert er hun i hvordan mennene snakker om papparollen.

– Mobiliteten, det at de pendler, jobber rotasjon og reiser veldig mye, spiller en stor rolle, og de snakker om det på en annen måte enn de som jobber utenfor oljeindustrien. Mennene føler seg utfordret, de kan få spørsmål av typen: «Hvordan kan du ha en familie når du er så mye borte?» De må forholde seg til dette med fravær og nærvær på en veldig aktiv måte, sier Aure.

Redde for å få skilsmisseskift

Den store nedgangen i oljeindustrien kom etter at Aure gjorde de siste intervjuene sine. Men allerede var det noen som snakket om at når USA har blitt mer selvforsynt på olje, sammen med et generelt fall i oljeprisene, gav det arbeidsgiverne mer makt og dermed en anledning til å si opp folk, omstrukturere og reforhandle arbeidsavtalene.

– Det som vanligvis skjer for de ansatte da, er at ordningene blir dårligere. Færre blir ansatt i selve operatørselskapene og flere blir ansatt hos underleverandører og kontraktører. Da får folk midlertidige kontrakter, færre får fast arbeid, det er dårligere vilkår og ansiennitet får mindre betydning, sier Aure.

Dette kan få stor betydning for mennenes liv på hjemmefronten. Flere ansatte kan få det som omtales som «skilsmisseskift», som er det å jobbe i så lange arbeidsrotasjoner at du nesten ikke rekker å komme hjem og få ta del i livet hjemme før du skal ut igjen.

– Dette er jo de ansatte i oljebransjen redde for. Endringene de står i nå gir arbeidsgiverne anledning til å si at de må kutte kostnadene. Det dreier seg ofte om å kutte i de ansattes lønnsbetingelser, sier Aure, som understreker at ansatte i oljesektoren som hovedregel likevel er en privilegert gruppe med mye bedre betingelser enn for eksempel de som jobber i byggebransjen.

Større aksept for å ta ut pappaperm i Norge enn i Canada

Aure samarbeider også med canadiske forskere i prosjektet On the Move. Det gjør at hun kan sammenligne samfunnsutviklingen på Atlanterhavskysten i Canada med utviklingen i Nord-Norge.

Noen norske fenomener trer tydelig frem. Aure mener at vi i Norge snakker som om vi er mer likestilte enn det nærmere undersøkelser viser at vi faktisk er. Likevel ser hun at norsk likestillings- og familiepolitikk påvirker hvordan menn snakker om det å være far. Dette blir særlig tydelig med fedrekvoten.

– Yngre menn i petroleumsindustrien sitter i lunsjpausen og kontorlandskapene sine og diskuterer hvordan de skal ta ut foreldrepermisjonen, sier Aure.

Mange menn i Canada opplever derimot at det ikke er akseptabelt å ta ut pappaperm. Aure mener det handler om likestillingspolitikken i de ulike landene. Mennene i studien hennes snakker om fedrekvoten, når de skal forklare hvor mye og hvordan de bruker foreldrepermisjonen. Fedrekvoten er en rettighet de vil bruke. De formelle rettighetene menn har til fedrekvote påvirker både forventninger knyttet til det å være far og disse mennenes måte å være pappa på, ifølge forskeren.

– I andre land, som Canada, sier mange menn at det er tabu å snakke om pappaperm. Dermed er det heller ingen som tar den ut, sier Aure.

Referanse: 

Munkejord og Aure: Creating a Man for the Future: A Narrative Analysis of Male In-Migrants and Their Constructions of Masculinities in a Rural Context, Sociologia Ruralis, oktober 2015. Sammendrag.