Forskerne fra Folkehelseinstituttet fant lite forskning på smertelidelser, migrene og kronisk utmattelsessyndrom, som ofte rammer kvinner.
Forskerne fra Folkehelseinstituttet fant lite forskning på smertelidelser, migrene og kronisk utmattelsessyndrom, som ofte rammer kvinner.

Hvordan står det egentlig til med forskning på kvinnehelse?

Pia Tjelta, Vanessa Rudjord og Synnøve Skarbøs nye skjønnhetsklinikk skal ha «Nordens bredeste tilbud av behandlinger med en vitenskapelig dokumentert effekt». Men forskning viser at nettopp vitenskapen rundt kvinnehelse fortsatt er full av hull.

Problemstillingen er slett ikke ny.

I 1999, altså for 23 år siden, kom en offentlig utredning om kvinners helse i Norge. Her konkluderte forfatterne med at det stod dårlig til med forskningen på kvinnehelse.

I forskning på sykdommer som rammer alle, ble mannen ofte ansett som normen. Men det er åpenbare biologiske forskjeller mellom menn og kvinner. Dermed manglet vi altså kunnskap om hvordan sykdommer og behandlinger artet seg for kvinner.

Når det gjaldt sykdommer som bare rammer kvinner, var det ofte sparsomt med forskning.

I etterkant av rapporten ble det gjort flere tiltak for å rette på situasjonen. Hvordan har det egentlig gått med forskningen på kvinnehelse?

Bedre, men ikke nok

Det har skjedd en del ting innenfor forskning på kvinnesykdommer siden 1999, mener Siri Vangen, professor ved Universitetet i Oslo og leder ved Nasjonalt senter for kvinnehelseforskning.

Dette senteret ble opprettet som en konsekvens av rapporten fra 1999.

– Fra tid til annen kommer det øremerkede midler til forskning på kvinnehelse, både fra Forskningsrådet og helseforetakene, sier Vangen til forskning.no.

– Men det er ikke nok.

Hun mener det er for lite penger til forskning generelt og viser til at Forskningsrådet blant annet skal redusere tildelinger til forskningsprosjekter.

Den langsomme forskningen

En annen sak er at forskning tar tid.

– Det går langsomt i forskningsverdenen, noe som har med forskningens natur å gjøre.

En doktorgradsstipendiat kan for eksempel bruke mange år på et prosjekt som kanskje gir svar på en liten del av kvinnesykdommen adenomyose. Da vil det ta tid å dekke kunnskapshullet vi har om behandlingen av sykdommen.

Dette gjenspeiles i en ny rapport fra mai 2022.

Samlet systematiske oversikter

I denne rapporten har Christine Hillestad Hestevik fra Folkehelseinstituttet og hennes kollegaer kartlagt systematiske oversikter på forskning på kvinnehelse.

Slike oversikter er viktige for å oppsummere kunnskapen vi har om ulike sykdommer, og gjøre den lettere tilgjengelig, for eksempel for leger og sykepleiere.

Hestevik og kollegaene har sett på behandling av sykdommer som bare rammer kvinner, som for eksempel endometriose, vulvodyni, symptomer knyttet til overgangsalder, svangerskapsforgiftning og kreft i livmorhalsen.

De har også sett på behandling av sykdommer som kan ramme kvinner og menn forskjellig, som for eksempel slag, hjertesvikt, lunge- og luftveissykdommer, fibromyalgi, diabetes og psykiske lidelser.

Forskerne lette etter systematiske oversikter om en rekke sykdommer der rapporten fra 1999 hadde funnet kunnskapshull. Til sammen inkluderte de 2.870 oversikter.

Men resultatene var altså ikke så imponerende.

– Skuffende

Det er skuffende mange og store kunnskapshull nå 23 år senere, står det i rapporten, som heter Forskningskart om behandling av sykdommer hos kvinner.

For to av 26 sykdommer som bare rammer kvinner, fantes det faktisk ikke en eneste systematisk oversikt. Og for 15 av 77 sykdommer som kan ramme kjønnene ulikt, fantes det ingen egne analyser for kvinner.

– Det vil si at vi mangler systematiske oversikter over forskning om effekter av behandling av kvinner for mange relativt hyppig forekommende sykdommer, skriver forskerne.

Det var imidlertid stor forskjell mellom ulike helsetemaer.

Lite forskning på smertelidelser

– Vi fant mye forskning om fertilitet, graviditet, svangerskap og fødsel, skriver Hestevik i en epost til forskning.no.

– Men i forskningskartet fant vi blant annet lite forskning på smertelidelser, migrene og kronisk utmattelsessyndrom, som vi vet ofte rammer kvinner.

Det mangler også forskning på behandling av kvinnesykdommer i yngre og eldre aldersgrupper. Bare tre prosent av de systematiske oversiktene handlet om jenter under 17 år, og bare 2 prosent handlet om kvinner over pensjonsalderen.

Kvinnelige leger

Ut ifra rapporten, ser det altså ut til å være et stykke igjen til mål, i forskningen på kvinnehelse.

Det kan likevel være grunn til optimisme. Kvinnehelse har fått mer mediedekning i det siste, også i forbindelse med kritikken av kjendistrioen bak den nye skjønnhetsklinikken.

Vangen peker på særlig én ting som kan bidra til mer forskning på sykdommer som rammer kvinner:

At flere kvinner er blitt leger.

- Mange kvinnelige leger er bevisste på dette og klare for endring.

- I det siste har det vært mye fokus på kvinnehelse. Og det er veldig bra, det er viktig at det som skjer av forskning på kvinnehelse, kommer frem til dem det gjelder, sier hun.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS