Hvor lang tid tar det å endre holdningene til det annet kjønn og til likestilling? Forskerne vet ikke. Men mye tyder på at det tar tid.
Hvor lang tid tar det å endre holdningene til det annet kjønn og til likestilling? Forskerne vet ikke. Men mye tyder på at det tar tid.

Forskere har gjort likestillings-eksperiment på 500 rekrutter

Blir menn mer for likestilling av å dele sovesal og oppgaver med kvinner i militæret?

Fra 1. januar 2015 har alle jenter og gutter blitt innkalt til sesjon i Norge.

I 2020 var 33 prosent av alle vernepliktige her i landet kvinner.

Verneplikt for kvinner er ganske spesielt i verden. Bare noen få andre land, som Israel, Nord-Korea og Malaysia, har allmenn militærtjeneste for begge kjønn.

En forskergruppe har nå brukt Norge og norske rekrutter som eksperiment.

De ville vite hvordan det preger mannlige soldater å tjenestegjøre sammen med kvinner.

Hvilke holdninger får de til kjønn og likestilling?

Og hvordan preger det trivselen og motivasjonen deres under militærtjenesten?

Tilfeldig fordeling

Studien er gjort på norske rekrutter fra Brigade Nord.

Forskerne fikk tillatelse av Forsvaret til å gjøre en tilfeldig fordeling av 500 rekrutter. Disse ble fordelt på 153 grupper.

57 av gruppene hadde en miks av kjønn, to kvinnelige og fire mannlige soldater. Resten av gruppene besto bare av menn.

I åtte uker hadde disse gruppene, hver på seks personer, øvelser sammen. I tillegg delte de sovesal.

Holdninger før, under og etter

Første dag på rekruttskolen fikk alle soldatene svare på en spørreundersøkelse.

Denne besto av rundt 100 spørsmål. Disse skulle både måle militære holdninger og holdninger til kjønn og likestilling.

Forskerne spurte blant annet soldatene om de trodde at det ville prege effektiviteten i Forsvaret om en gruppe besto av både menn og kvinner.

De spurte også om hva soldatene mente om fordeling av husarbeid mellom kjønnene.

Etter rekruttskolen fikk soldatene svare på akkurat de samme spørsmålene.

Undersøkelsen ble i tillegg gjennomført seks måneder etter at rekruttskolen og eksperimentet var avsluttet.

Ønsket å teste kjent teori

En teori innen sosialpsykologien sier at fordommer hos en dominerende gruppe kan forandres til det bedre om gruppen blir eksponert for medlemmer av en minoritetsgruppe.

Det var denne teorien forskerne ønsket å teste, forteller Dan-Olof Rooth i en pressemelding fra Stockholms universitet.

Han er professor i samfunnsøkonomi ved Institutet för social forskning ved universitetet.

Rooth har gjort studien sammen med forskerne Andreas Kotsadam ved Frischsenteret i Oslo og Gordon B Dahl ved University og California at San Diego.

Hvordan gikk det?

Hvordan gikk det egentlig med rekruttene?

Endret mennene som tjenestegjorde og bodde tett innpå kvinner i åtte uker holdninger til kjønn og likestilling?

Ja, faktisk. De mannlige soldatene som var i en kjønnsblandet gruppe, fikk langt mer positive holdninger etter rekruttskolen enn de som bare hadde vært med menn.

– Forskjellene mellom gruppene var tydelige, forteller den norske forskeren i studien, Andreas Kotsadam.

Andreas Kotsadam mener studien åpner for like mange spørsmål som svar.
Andreas Kotsadam mener studien åpner for like mange spørsmål som svar.

De endret både holdninger til kjønnsdelte grupper i forsvaret og til likestilling generelt.

Ingen endring på lang sikt

Seks måneder etter at eksperimentet var avsluttet, var derimot holdningene endret. Nå var soldatene tilbake til utgangspunktet og første dag på rekruttskolen.

Det var ikke lenger forskjell i holdninger mellom soldatene som bare hadde vært sammen med menn og de som hadde arbeidet og bodd sammen med kvinner.

Betyr dette at forskerne fikk avkreftet teorien om at fordommer endres om vi blir utsatt for dem de har fordommer mot?

Andreas Kotsadam mener at studien viser at det nytter å jobbe sammen for å påvirke holdninger.

– Men en intensiv periode på åtte uker er tydeligvis ikke er nok for at holdningene skal bestå, sier han.

Valget de annerledes?

I tillegg til å gjøre spørreundersøkelsene gikk forskerne videre. De ville vite hva de ungene mennene gjorde etter militærtjenesten.

De var interessert i å vite om de som hadde hatt intens nærkontakt med kvinner i åtte uker valgte andre utdanninger og yrker. Var de mer åpne for yrker hvor det fins flere kvinner?

Heller ikke her fant forskerne noen forskjell mellom de som hadde hatt rekruttskole sammen med kvinner og de som ikke hadde det.

– Det vi lærer av studien er at hvis vi ikke fortsetter eksponering over tid, så holder ikke holdningsendringen seg, sier Kotsadam.

Ønsker å forske videre

Resultatet fra studien åpner egentlig for like mange spørsmål som det gir svar, mener forskeren.

– Vi kan jo ikke si at de endrede holdningen hadde bestått om menn og kvinner hadde jobbet og bodd tett sammen over mye lengre tid.

Dette håper forskerteamet at de kan få muligheten til å undersøke videre.

Nå jobber de sammen med Forsvarets forskningsinstitutt om nye studier ved Sjøforsvaret og Luftforsvaret i Madla.

Vil mennene miste «militærfølelsen»?

Det har vært en bekymring i en del land for at kvinner i forsvaret vil ødelegge menns korpsånd og «militærfølelse» og at de vil bli mindre motiverte for tjenesten, forteller Kotsadam.

Dette finnes de derimot ingen tegn på i denne studien.

De mennene som hadde vært i grupper med begge kjønn, var like tilfredse med førstegangstjenesten som de som ikke hadde gjort det.

Å arbeide og bo tett sammen med kvinner påvirket heller ikke prestasjonene deres, forteller han.

Forskerne fikk også tilgang til data om hvordan soldatene de har gjort det i tjenesten, om de har gjort opprykk, for eksempel.

– Vi fant heller ingen forskjell mellom de menn som har vært «utsatt» for kvinner og de som ikke har det.

Blir kjønn borte?

Nina Rones, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt, sa til forskning.no i 2017 at hun er skeptisk til den forskningen som er gjort på kjønnsblandede rom i Forsvaret.

Resultatene fra de norske studiene er nemlig oppsiktsvekkende, mener hun.

«Kjønn blir borte når folk deler rom», sa en av forskerne til NRK.

– Er dette virkelig mulig? spør Rones.

Fant kjønnsdelte oppgaver

I doktorgraden sin fulgte Rones befalsskolen gjennom et helt år. Her så hun at oppgavene ble veldig kjønnsdelt.

Jenter tok seg av sanitetsutstyr og «indretjenesten» mens gutter tok seg av kjettinger og kjøretøy.

Alle ble bedre på det de kunne fra før, og de tradisjonelle kjønnsrollene ble forsterket.

– På kjønnsblandede rom gikk de kvinnelige og mannlige soldatene også rett inn i stereotypiene.

Fulgte jegertroppen

Da hun senere fulgte den kvinnelige jegertroppen, så hun derimot at kvinnene ble bedre på tradisjonelle gutteoppgaver når de var for seg selv.

Da var det ingen som kunne ta over oppgavene eller overkjøre dem.

Rones mener at små studier på kjønnsblandede rom har blitt blåst opp og generalisert.

Resultater fra enkeltstudier etableres som en allmenngyldig sannhet. Og de danner grunnlag for politikk, uten at den har blitt ettergått og kritisert, sa hun.

Kilde:

Gordon B Dahl, Andreas Kotsadam og Dan-Olof Rooth: Does Integration Change Gender Attitudes? The Effect of Randomly Assigning Women to Traditionally Male Teams, The Quarterly Journal of Economics, Volume 136, Issue 2, May 2021, Pages 987–1030, desember 2020

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS