- Fordommer holder kvinner ute av akademia

Holdningene må frem i lyset hvis vi vil ha flere kvinner i vitenskapelige stillinger, mener forskere.
7.3 2013 05:00


 

Internasjonalt står det dårlig til med kjønnsbalansen i forskningen.

Norge pleier å trekkes frem som en av flinkisene i klassen når det gjelder å ha mange kvinner i akademia, men fortjener vi egentlig den positive omtalen?

Gjennom fire kommentarartikler slipper tidsskriftet Nature denne uken til forskerstemmer fra flere verdenshjørner, med fokus på hvordan det står til med kvinners tilstedeværelse i akademia.

Fokus på kvinner

- I 2012 publiserte vi en studie som viste at forskere i alle ledd, og av begge kjønn, har større sannsynlighet for å ansette, veilede og gi høyere lønn til en John enn til en Jennifer, skriver Jo Handelsman og Corinne Moss-Racusin i en av kommentarartiklene.

De er henholdsvis mikrobiolog og sosialpsykolog ved Yale University i USA.

I denne ukens Nature trekkes fordommer frem som mulig årsak på den manglende kjønnsbalansen.

Og en av forskerne påstår at du kanskje ikke vet selv hvor fordomsfull du er.

Ta fordomstesten

Ifølge nyere forskning er det slik at 70 prosent av oss, både menn og kvinner, ser på vitenskap som mer mannlig enn kvinnelig.

Hvis du er nysgjerrig på hvordan det står til med dine ubevisste kjønnsfordommer kan du teste deg selv her.

Fordommer kan være både positive og negative. Og ifølge Handelsman og Moss-Racusin faller fordommene som oftest i menns favør i akademia.

Dette tar nevrobiolog Jennifer Raymond fra USA opp i sin kommentarartikkel.

- Kjønnsfordommer har vist seg å finnes allerede hos barn i førskolealder, skriver hun.

Raymond mener at selv om vi er klar over at det finnes slike fordommer i samfunnet, tror mange av oss ikke helt på at vi lar det påvirke forskerhverdagen til kvinner.

Som å slutte med neglebiting

Et av hennes forslag er derfor å få våre egne fordommer mer frem i lyset, slik at vi ikke blir like disponert for å handle ubevisst i mannefavør.

- Det ser ikke ut til at samfunnets generelle syn endrer seg på dette punktet, så det viktigste vi kan gjøre er dempe symptomene, skriver hun.

Raymond sammenligner det med å ta et bevisst valg om å bryte fysiske vaner, som å bite negler.

- Man kan bryte ned uønskede mentale vaner, som kjønnsfordommer, med gjennomtenkte, bevisste valg, mener hun.

Også vårt naboland er representert i denne kommentarserien, med en forsker som foreslår å se mer på hva som ikke skjer.

Ekskluderer kvinner

Den svenske kjønnsforskningsprofessoren Liisa Husu fra Ørebro Universitet mener at det som ikke skjer er minst like viktig:

- Ikke-hendelser handler om å ikke bli sett, hørt, støttet, oppmuntret, regnet med, validert, inkludert eller invitert med.


Liisa Husu er kjønnsforsker ved Ørebro Universitet i Sverige.

Professor Husu mener at slike ikke-hendelser er kraftige måter å subtilt demotivere, tilsidesette eller ekskludere kvinner fra forskning.

- Samlingen av en rekke slike små hendelser over tid kan ha stor innvirkning, legger hun til.

Unntatt Norge

På den positive siden skriver de fleste kommentatorene at de har sett en forbedring i sitt land, men alle er enige om at vi ikke er der vi bør være når det gjelder å lukke kjønnsgapet i akademia.

Norge trekkes frem, blant annet av lederen for den europeiske organisasjonen for kvinnelige forskere (EPWS), Birgitte Mühlenbruch sammen med Maren A. Joachimsen, direktør for kjønnsforskningsavdelingen ved Universitetet i Duisburg-Essen:

- Med unntak av Sverige, Finland og Norge er europeiske kvinner fremdeles kraftig underrepresentert i styrene på forskningsinstitusjoner, i finansieringsorganisasjoner, i forskningsråd, og er sjelden å finne blant lederne i institusjoner for høyere utdanning.

Men fortjener Norge egentlig positiv omtale?

Få professorer

I 2010 var rundt 40 prosent av de vitenskapelig ansatte i den norske universitets- og høyskolesektoren kvinner. Damer holdt imidlertid bare 21 prosent av professorstillingene.

Det hersker absolutt ingen likestilling ved skandinaviske universiteter (…) I Norge, Danmark og Sverige er kvinnenes prosentandel av professorstillingene lavere enn gjennomsnittet i EU, skrev forskning.no i fjor.

En rapport konkluderte da med at det fremdeles så ut til å finnes seiglivet kjønnsdiskriminering i universitetssystemene, spesielt på professornivå.

De norske akademikerne rapporterte imidlertid om mindre diskriminering enn sine kollegaer i Sverige og Danmark.

Verdens ulike utfordinger

Utfordringene varierer stort rundt om i verden, og noen lokale løsningsforslag er blant annet å sette lik pensjonsalder for kvinner og menn i Kina, å liberalisere reiserestriksjoner for kvinner i Saudi Arabia, og å boikotte konferanser som ikke inkluderer kvinnelige talere. 

Kvotering er alltid en omdiskutert løsning, også nå.

Der den ene kommentaren trekker frem at kvotering har fungert her i våre nordlige land, mener en annen kommentator, Isabelle Vernos, at kvotering inn i styrer og paneler kan gi stor ikke-forskningsjobbmengde til de få kvinnene som nå er i akademia, noe som igjen kan gå ut over forskerkarrieren.

- Europas fremtidige suksess krever et samfunn som anerkjenner talent, og tilbyr lik mulighet til alle – gjennom evidensbaserte mål, skriver Vernos, forsker ved den biomedisinske forskningsinsinstitusjonen CGR i Barcelona.

Vi er flinke

Gerd Bjørhovde er professor i engelsk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø, og leder for Kif-komiteen som jobber for kjønnsbalanse i forskningen her i Norge.

- Det har skjedd mye med økt bevissthet rundt kjønnsskjevheter i akademia siden komiteen ble dannet for snart ti år siden, mener hun.


Professor og leder i Kif-komiteen, Gerd Bjørhovde.

Bjørhovde synes blant annet det har vært viktig med fokus på kjønn i lederopplæring:

- Det å ha en institusjons- eller avdelingsledelse som er bevisst på både sine forpliktelser og sitt handlingsrom i forhold til å bedre kjønnsbalansen, betyr svært mye.

Hun synes også kvotering har hjulpet.

Her i landet har vi det som kalles moderat kjønnskvotering, blant annet innenfor akademia. Det betyr at det underrepresenterte kjønn skal tilbys stillingen hvis kandidatene ellers stiller likt.

Å utlyse stillinger spesielt for kvinner er derimot ikke lov.

Men professor Bjørhovde synes ikke det at Norge trekkes frem som flinkis betyr at vi bare kan sette oss ned og være fornøyde.

…men ikke flinke nok

- Det gjenstår mye før Norge kan si at vi har alt på plass. Men vi har kommet langt, kanskje nettopp fordi det har fungert å ha fokus på det. Det er imidlertid fremdeles forskjeller på kvinner og menn når det gjelder for eksempel lønn og deltidsarbeid, sier hun.

- Jeg tror det kan være en god idé å få kjønnsdiskriminerende tankegang frem, blant annet for å bevisstgjøre dem som sier at dette ikke er noe problem i Norge i dag.

Hun mener også at ikke-hendelsene som trekkes frem av Liisa Husu også er noe som skjer i Norge, og ønsker en bevisstgjøring rundt dette.

Samtidig synes hun kvinner kan være mer aktive med å synliggjøre seg selv og sin kompetanse.

- Eller rett og slett spørre hvis de føler at de ikke inkluderes i faglige nettverk, foreslår professoren.

Referanse:

Nature.com/women

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forslag til løsninger:

I forskerkommentarene i Nature trekkes det frem mulige løsninger for å stenge kjønnsgapet i forskning og akademia.

Få fordommene frem i lyset, fordi å nekte for at de eksisterer gjør dem mer kraftfulle.

Bevissthetsgjøring via kurs tidlig i forskerkarrieren, for å bli mer klar over og kunne stille sterkere opp mot både sine egne og andres fordommer.

Bli flinkere til å trekke frem suksessfulle, kvinnelige forskere som eksempler.

Kvinner bør være mer proaktive i forhandlinger om lønn og andre ressurser for seg selv, samtidig som både kvinner og menn bør ta et bevisst valg om å alltid tilby kvinner lik lønn og like ressurser som sine mannlige kollegaer.

Lære å kjenne igjen ikke-hendelsene når de skjer, i stedet for å se dem i etterpåklokskap.