Det hevdes ofte at kvinnelige sjefer har en mer demokratisk ledelsesstil enn mannlige.

Samtidig vet man at faktorer som medbestemmelse og kontroll over arbeidsdagen har innflytelse på den enkeltes sykefravær. En opplagt slutning kunne dermed vært at kvinnelige sjefer gir mindre sykefravær.

Slik ser det imidlertid ikke ut til å være, ifølge doktorgradsstipendiat i sosiologi Anne May Melsom, som for tiden jobber med en studie om forholdet mellom legemeldt sykefravær og kjønnsbalanse i ledelsen i hele privat sektor.

Denne sammenhengen har ikke tidligere vært undersøkt i Norge.

Ingen forskjell

– Foreløpig tyder resultatene på at sykefraværet er omtrent like stort enten kvinnelige eller mannlige sjefer er i flertall, sier Melsom, som på forhånd hadde forventet at sjefens kjønn ville gi utslag, på den ene eller den andre måten.

– På den ene sida kunne man forvente at en antatt mer demokratisk lederstil hos kvinnelige ledere ville gi lavere sykefravær. På den andre sida viser tidligere forskning at kvinner er mer syke enn menn.

– Generelt har kvinner kanskje større aksept for sykefravær. Man kunne dermed forestilt seg at arbeidsplasser med mange kvinnelige sjefer får en mer liberal fraværskultur, sier Melsom.

Ikke så ulike likevel?

En mulig forklaring på funnene så langt kan være at kvinner og menn ikke har så forskjellig ledelsesstil som det har blitt hevdet, sier Melsom.

Hun peker på at forskningslitteraturen om dette temaet spriker; i noen studier konkluderes det med store kjønnsforskjeller, mens andre studier finner at kvinner og menn leder tilnærmet likt.

– Det er selvfølgelig også mulig at det er kjønnsforskjeller i ledelse, men at denne forskjellen spiller inn på andre områder enn sykefraværet. Det ser i hvert fall ikke ut til at sykefravær kan brukes som argument for å favorisere det ene eller det andre kjønnet når ledere skal rekrutteres, legger hun til.

En tredje forklaring på at kvinnelige sjefer ser ut til å verken gi mindre eller mer sykefravær kan ifølge Melsom være at demokratisk lederstil og større aksept for fravær er to trekk ved kvinnelige ledere som utligner hverandre.

Stor kjønnsforskjell også hos sjefene

Ett annet – for Melsom overraskende – funn i undersøkelsen er at kvinnelige sjefer har betydelig høyere sykefravær enn mannlige sjefer, og at kjønnsforskjellen er større på ledernivå enn mellom menn og kvinner generelt.

– Man kunne kanskje forvente at kvinnelige og mannlige ledere ville være mer like enn kvinner og menn generelt, ettersom de er en selektert gruppe ut fra egenskaper som gjør dem kvalifisert til lederstillinger.

– Sykefraværsforskjellene mellom menn og kvinner som ligner hverandre kunne jo tenkes å være mindre enn for menn og kvinner som i gjennomsnitt er mer forskjellige. Nå det ikke slår ut på denne måten, kan det kanskje henge sammen med at kvinner og menn blir ledere i ulike typer bedrifter, sier Melsom.

Hvorfor er kvinner mer syke enn menn?

Forskjellen mellom menns og kvinners sykefravær er et annet sentralt tema i Melsoms doktorgradsprosjekt, som er tilknyttet paraplyprosjektet “Friends or Foes? – Understanding the role of firms and workplaces for worker health”.

Melsom vil sammen med professor Arne Mastekaasa blant annet undersøke sammenhengen mellom kjønnssegregasjon på arbeidsmarkedet og kjønnsforskjeller i sykefravær, og sammenligne norske tall med forholdene i andre land i Europa.

Sykefraværet for kvinner har de siste ti årene vært 40–50 prosent høyere enn for menn. For 3. kvartal 2009 var det totale fraværet for menn på 6,4 prosent og for kvinner på 9,4 prosent, en forskjell på omtrent 47 prosent.

I aldersgruppen 20–39 år kan en stor del av forskjellen forklares med at bare kvinner går gjennom svangerskap. Forskjellen mellom kvinner og menn i denne aldersgruppen reduseres med nesten 60 prosent dersom gravide holdes utenom.

Svangerskap forklarer med andre ord en stor andel av kjønnsforskjellen i sykefravær i visse aldersgrupper, men også etter at svangerskapsrelatert sykefravær er trukket fra er det betydelige forskjeller mellom kjønnene.

Ulik sykdomshåndtering

Årsakene til kjønnsforskjellene er omdiskuterte, men ingen har så langt levert noe klart svar. Melsom tror ulik håndtering av symptomer og ulik terskel for å oppsøke lege er sentralt for å forstå hvorfor kvinner oftere sykmeldes enn menn.

– Kvinner er kanskje flinkere til å ta vare på seg selv, sier hun.

Melsom understreker at hennes data, hentet fra ulike registre med opplysninger om sykefravær, arbeidsforhold og egenskaper ved de ansatte, ikke gir grunnlag for å konkludere rundt individuelle motiver og årsakssammenhenger.

– Her trengs det mer kvalitativ forskning, slår Melsom fast.