Selv om barn er ekstremt opptatt av kjønn og kjønnsgrenser, skjønner de godt at ikke alle gutter er på en måte, og alle jenter på en annen, sier professor Harriet Bjerrum Nielsen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Selv om barn er ekstremt opptatt av kjønn og kjønnsgrenser, skjønner de godt at ikke alle gutter er på en måte, og alle jenter på en annen, sier professor Harriet Bjerrum Nielsen. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Barna dine tenker annerledes om kjønn enn du gjør

Gutter er ikke skolens tapere, og gutterollen er i endring. Samtidig er mønster knyttet til kjønn fremdeles et tydelig fenomen i den norske skolen.

Publisert

– Selv om barn er ekstremt opptatt av kjønn og kjønnsgrenser, skjønner de godt at ikke alle gutter er på én måte, og alle jenter på en annen, sier professor Harriet Bjerrum Nielsen.

– Lenge har bildet vært at jentene er modernisert, mens guttene beskrives som det uforanderlige kjønn, som om moderniseringen går dem hus forbi, sier hun.

– Men guttene er i ferd med å forandre seg. Mange gutter er hyggelige mot hverandre, de er ikke så redde for å vise følelser og de har bedre relasjonskunnskaper.

Bjerrum Nielsen, professor ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, har vært prosjektleder for forskningsprosjektet Nye kjønn, andre krav? Likestillingens barn i skole og familie.

I tillegg til å studere barn og unge fra barnehagen og frem til videregående, har prosjektet også sett på familieforhold og endringer i samfunnet i lys av at både skolen og arbeidsmarkedet stiller helt andre krav til kompetanse og fleksibilitet i dag enn for bare noen tiår siden.

Nye og kjente kjønnsmønstre

Selv om gutterollen er i utvikling, viser resultatetene fra prosjektet at det fortsatt er klare kjønnsmønster i skolen.

For eksempel trives mange gutter fortsatt best i hierarkier og store grupper, og de er opptatt av aktivitet – hvem blir med og leker – mens jentene er mer opptatt av relasjoner – hvem er bestevenn med hvem.

– Det betyr ikke at jenter er sånn og gutter er sånn, understreker Nielsen.

– Det betyr bare at når mange i den ene gruppen gjør noe den andre ikke gjør, så har vi et mønster. Samtidig er dette situasjonsavhengig, det gjelder ikke alle, og det endrer seg over tid.

Nielsen mener den forskningstradisjonen som har konkludert med at det ikke finnes kjønn eller at det finnes mange kjønn, er unødvendig.

– Vi kan godt beskrive forskjeller mellom jenter, eller forskjeller mellom gutter, uten å måtte oppfinne flere kjønn. Jeg er kritisk til forestillingen om at du er nødt til å oppløse kjønn for å beskrive virkeligheten.

Frykten for feminine gutter

Flere studier i prosjektet beskriver gutter som viser omsorg for hverandre og som har et avslappet forhold til å snakke om følelser og leke med jenter.

Stian Overås' studie av en norsk barneskole skapte debatt om feminiserte gutter, og andre forskere kom på banen og mente at gutter trenger å slåss.

– Debatten var dels et uttrykk for en veldig svart-hvitt måte å tenke kjønn på, men også veldig ahistorisk, sier Nielsen.

– Feminiseringstesen baserer seg på en forestilling om kjønn som noe som ikke endrer seg. Det er også en veldig redsel for feminisering av menn, men på ingen måte samme redsel for maskulinisering av kvinner. Det er et uttrykk for et kjønnssystem som stadig ser det mannlige som overordnet.

Nielsen mener den endrede gutterollen springer ut av endringer i familiemønstre.

– Jenters og gutters grunnleggende forståelse for hvordan en gutt og en jente skal være får de i familien de kommer fra. Fedre er mer til stede i dag. Det gjør at det å være omsorgsperson er mindre knyttet til kjønn for nye generasjoner.

Klasse er utslagsgivende

Harriet Bjerrum Nielsen. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)
Harriet Bjerrum Nielsen. (Foto: Ida Irene Bergstrøm)

Den nye skoleforskningen avviser klart og tydelig 2000-tallets debatt om at gutter er skolens tapere.

– Det er en fullstendig kontekstløs debatt, sier Nielsen, som har studert barn, kjønn og skole siden 1970-tallet.

Det er klasse som alltid har vært og fortsatt er mest utslagsgivende for forskjeller i den norske skolen, uavhengig av senere tiårs reformer. Dette er et stabilt funn i skoleforskning over tid. Allikevel troner kjønn på toppen av skoledebatten.

Kanskje er det fordi det er gammelt nytt at mediene ikke vil skrive om det, spekulerer Nielsen. Eller kanskje har det noe å gjøre med at journalister kommer fra middelklassen og ikke vil tematisere egne fordeler.

Ideen om gutter som skoletapere baserer seg på små gjennomsnittsforskjeller i prestasjoner som i mediene og politikken oversettes til en sannhet om at gutter er tapere, og jenter vinnere i skolen. Generelt viser forskningsprosjektet Nye kjønn, andre krav at de fleste elever er opptatt av å gjøre det bra på skolen. Bra karakterer har blitt kult.

Samtidig viser Helene Godøs studie av en ungdomsskole at skolesvake jenter blir oversett, mens Ingunn Eriksens studie på en videregående skole viser hvordan bråk blir en strategi for å hevde seg for jenter som ikke mestrer skolens krav. De færreste gutter passer inn i medienes taperbilde av skolegutter. Ikke alle jenter gjør det godt på skolen.

Moderniseringstilpasset

Det vakte oppsikt da Nielsen i boka Skoletid i 2009 hevdet at jenter var bedre tilpasset den moderne skolen og kravene fra det moderne arbeidslivet enn gutter.

Skolen var ikke feminisert, den var modernisert, mente professoren. Og mye tydet på at utviklingen passet jentene best.

– Dagens skole stiller krav om ansvar for egen læring, kommunikasjon, fleksibilitet og gruppearbeid. Disse nye kravene passer den tradisjonelle jentesosialiseringen best. Noen gutter har mer behov for grensesetting fra lærerne og sliter med ansvar for egen læring. Det som er spennende er at vi nå kan se at det er bevegelse på gang.

– Vi kan ikke si om det gjelder for gutter generelt, eller bare for middelklassegutter. Men forskningen viser noe vi ikke har sett før. Så må tiden vise om vi har fått tak i utviklingstrekk som kommer til å bli forsterket.

Kjønnsbrillene

Harriet Bjerrum Nielsen håper den nye forskningen kan bidra til at lærere tenker mer fleksibelt om kjønn.

– At vi slipper stereotyp forskjellsbehandling, som for eksempel at stille gutter vekker mer bekymring enn stille jenter. At gutter må få bråke, for sånn er de jo bare.

– Eller at vi nedskriver jenters kompetanse ved å si at de har flink-pike-syndrom i stedet for å bare si at de er flinke. Gutter lider jo ikke av flink-gutt-syndrom. Læreren må se sine egne kjønnsbriller.

Professoren gjentar at dette ikke betyr at kjønn er uvesentlig.

– Barn er ekstremt opptatt av kjønn og kjønnsgrenser. Å komme og si at kjønn ikke betyr noe, det får du ikke barn med på. Men du kan godt få dem med på at ikke alle gutter er på en måte, og alle jenter på en annen. Det skjønner de godt.

Om prosjektet

Paraplyprosjektet Nye kjønn, andre krav har pågått siden 2008 ved Senter for kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo under ledelse av Harriet Bjerrum Nielsen.

Et hovedfokus har vært endringer i hva kjønn betyr for barns oppvekst i dag, samt endringer i skolens krav og samfunnets kompetansekrav generelt. Kjønn ses i kontekst og i samspill med sosial klasse, etnisitet, alder og generasjon.

Foruten Bjerrum Nielsen har forskerne Stian Overå, Helene Toverud Godø, Aina Olsvold, Beret Bråten, Ingunn Eriksen, Helene Aarseth, Heidi Eng, Monica Rudberg og Rasmus Kleppe deltatt i prosjektet.

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd.