Noen aseksuelle kan blir forelsket, mens noen verken blir forelsket i eller seksuelt tiltrukket av andre.(Illustrasjonsfoto: savageultralight / Shutterstock / NTB)
Hva vil det egentlig si å være aseksuell?
SPØR EN FORSKER: Svaret er ikke like enkelt som forskere trodde før.
– Aseksualitet er en identitet på lik linje som heteroseksualitet, homoseksualitet og så videre, sier Sunniva Árja Tobiasen til forskning.no.
Hun er en av få i Norge som har fordypet seg i forskning på aseksualitet, som hun gjorde under sin mastergrad ved Universitetet i Oslo.
I motsetning til andre seksuelle identiteter, snakkes det lite om å være aseksuell i samfunnet.
For noen kan det derfor være vanskelig å forsone seg med at de ikke kjenner seksuell tiltrekning til andre mennesker.
– Det er en forventning i samfunnet om at du på et tidspunkt skal være seksuell. Da kan du oppleve det som veldig vanskelig når du ikke kjenner lyst og tenke at det er noe galt med deg, sier Tobiasen.
Kategori X
Kunnskapen om denne seksuelle identiteten er også relativt ny. Første gang en beskrivelse som ligner på det vi i dag regner som aseksualitet, kom i 1954.
I Kinsey-rapporten om kvinnens seksuelle vaner og atferd innførte forfatterne nemlig kategori X:
«Endelig får et individ betegnelsen X dersom det ikke reagerer erotisk hverken overfor heteroseksuelle eller homoseksuelle stimuli.»
De amerikanske forskerne bak rapporten konstaterte at ytterst få menn havnet i denne kategorien.
I dag vet vi at alle kjønn kan være aseksuelle.
Sunniva Árja Tobiasen er vitenskapelig assistent ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo.(Foto: Anders Lien)
Aseksualitet er et spekter
Nå er også definisjonen av aseksualitet blitt mer nyansert.
Den enkle varianten er at du ikke blir seksuelt tiltrukket av andre mennesker, men det dekker ikke opplevelsene til alle som identifiserer seg som aseksuelle.
– Man kan tenke på seksualitet som et spekter eller en skala, sier Tobiasen.
De som en veldig sjelden gang kjenner seksuell tiltrekning, kaller seg gjerne gråseksuell.
Mens de som er avhengige av sterke emosjonelle bånd for å kjenne seksuell tiltrekning, bruker gjerne navnet demiseksuell.
Økt i tråd med synligheten
Annonse
Siden 2000-tallet har forskning på aseksualitet tatt seg opp internasjonalt. Men i Norge finnes det fortsatt ingen studier av folk som definerer seg som aseksuelle, ifølge professor ved Universitetet i Bergen Randi Elin Gressgård.
Det finnes heller ingen gode tall på hvor mange som har denne identiteten i Norge. Noe av utfordringen er at det handler om folks egne opplevelser og hva de selv velger å identifisere seg som, påpeker Gressgård.
Et anslag er at én prosent av oss er aseksuelle. Men dette tallet er i beste fall ikke stabilt.
– Det vi vet, er at antallet selvdefinerte aseksuelle har økt i tråd med økt synlighet, særlig blant unge, skriver Gressgård i en e-post til forskning.no.
Randi Elin Gressgård forsker blant annet på seksuelle identiteter, inkludert aseksualitet.(Foto: UiB)
Aseksuell karakter i TV-såpe
De siste årene har aseksuelle blitt mer synlig både på sosiale medier og i populærkulturen.
– Også TV-serier har begynt å portrettere aseksuelle, slik som ITV-såpen Emmerdale i England. Det var utenkelig for bare få år siden, påpeker Gressgård.
Det finnes også en norsk datterorganisasjon. Facebook-siden til AVEN Norge har 200 følgere.
Noen blir forelsket
Aseksuelle er en variert gruppe av flere grunner.
Noen forelsker seg aldri i andre og definerer seg derfor som aromantiske i tillegg til aseksuelle.
Annonse
Andre kan derimot forelske seg, selv om de ikke føler seksuell tiltrekning. Og akkurat som for alle andre varierer det om de blir forelsket i motsatt kjønn, samme kjønn, begge kjønn eller alle kjønn.
Det er heller ikke slik at aseksuelle aldri har sex, forteller Tobiasen.
Noen ønsker ikke å ha sex i det hele tatt, mens andre har det i varierende grad.
Kroppslig respons
Det kan for eksempel være fordi de ønsker intimitet eller vil tilfredsstille en partner, ifølge Tobiasen.
– For noen er det litt mer mekanisk. Det trenger ikke være en veldig motstand mot sex, men mer en nøytral holdning til det.
En annen myte er at aseksuelle ikke kan ha en kroppslig seksuell reaksjon.
– Uavhengig av seksuell identitet kan man få en kroppslig respons uten at man har lyst, påpeker Tobiasen.
Sykeliggjøring fra medisinske miljøer
Både Tobiasen og Gressgård mener de medisinske miljøene har vært med på å sykeliggjøre aseksualitet.
Definisjonen av diagnoser som kalles seksuelle dysfunksjoner, overlapper nemlig med beskrivelsen av å være aseksuell.
– Å oppleve liten eller ingen seksuell lyst trenger ikke bety at det er noe galt, sier Tobiasen.
Annonse
Det er rett og slett for lite kunnskap om aseksualitet i helsevesenet, mener Gressgård.
– Klinikere har lett for å se på aseksualitet som patologisk fordi de tar for gitt at mennesker har medfødte seksuelle behov. Fravær eller liten grad av seksuell lyst forstås som mental eller kroppslig lidelse, selv om aseksualitet ikke er en diagnose, skriver hun.
