I mange tester presterer kvinner bedre, som når oppgaven er å finne så mange ord som mulig som begynner på «f», viser forskning.
I mange tester presterer kvinner bedre, som når oppgaven er å finne så mange ord som mulig som begynner på «f», viser forskning.

Har kvinner egentlig bedre ordforråd enn menn?

Er kvinner bedre til å huske ord, enn menn? Nå har forskere i Bergen gjort en grundig gjennomgang av studier på temaet.

Sett at kvinner og menn fikk i oppgave å si flest mulig fornavn som starter på «s». Hvilket kjønn ville vunnet konkurransen?

Menn dominerer den offentlige debatten, både i aviser og på TV. De fleste forfattere er menn.

Likevel har det lenge vært hevdet at kvinner er verbalt bedre, har et større ordforråd og bedre hukommelse for ord enn menn. Men kan det stemme?

Sprikende studier

I mange tester presterer kvinner bedre, som når oppgaven er å finne så mange ord som mulig som begynner på «f». Eller å finne ord i en bestemt kategori, som dyr eller frukt.

Det har også vært regnet som sikkert at kvinner er bedre til å huske ord, ifølge populærvitenskapelig bøker.

Men, studiene bak har langt fra vært så entydige. Noen studier har funnet at kvinner har en fordel, andre at menn har en fordel. Og noen har ikke funnet forskjeller.

Professor Marco Hirnstein ved Universitetet i Bergen satte seg fore å komme til bunns i saken, skriver Universitetet i Bergen på sine nettsider.

Han er professor i kognitiv nevrovitenskap ved UiB.

Meta-analyse

Han og hans kolleger laget en samleanalyse, hvor de analyserte alle de studiene på temaet de kunne finne. Både masteroppgaver, doktoravhandlinger og publiserte studier i vitenskapelige journaler var med.

Meta-analysen omfattet nær 500 målinger med over 350.000 deltakere.

De fant at jenter og kvinner faktisk utkonkurrerte gutter og menn. Men forspranget er ikke så stort.

Dette gjelder fonetisk flyt og det å huske og gjenkjenne ord.

Forspranget har holdt seg stabilt gjennom de siste 50 årene og uansett alder.

Og når det gjaldt semantisk flyt, var gutter og menn litt bedre.

Avhengig av forskerens kjønn

Og pussig nok varierer forskjellene avhengig av om forskeren som leder studien er kvinne eller mann.

Kvinnelige forskere rapporterer større kvinnelig forsprang i ordforråd. Menn rapporterer en noe mindre kvinnefordel.

Publiserte artikler viste sterkere kvinnelige fortrinn enn upubliserte studier.

Studiene varierte betydelig, noe forskerne mener skyldes deltakernes språk og land.

Ordforråd:

Studiene som ble gjennomgått, dreide seg om ordforråd. Det vil si å finne så mange ord som mulig i en bestemt kategori, vanligvis med tidsfrist.

Fonetisk flyt: Kriteriet er enten i ulike kategorier, som frukt, dyr eller lignende. Eller fonemiske, det vil si å si ord som begynner på en bestemt bokstav.

En stor metaanalyse som analyserte dette, konkluderte med at verbal produksjon favoriserte kvinner. De gjorde det 33 prosent bedre enn menn.

Semantisk flyt: En annen av studiene fant at kvinner leder når deltakerne ble spurt om ord som begynte på en bestemt bokstav. Men de fant ingen kjønnsforskjeller når deltakerne ble spurt om å benevne ting som var røde eller runde. Noen av studiene kartla også ordforrådet til gutter og jenter på fire år.

( M. Hirnstein mf: Sex/Gender Differences in Verbal Fluency and Verbal-Episodic Memory: A Meta-Analysis. SAGE Journals)

Viktig ved diagnoser

Man kan jo spørre seg om det er viktig å slå fast om kvinner er noe bedre i en bestemt ferdighet.

Men det kan faktisk være viktig å finne gjennomsnittlig prestasjon for kvinner og menn, mener Hirnstein.

For eksempel når man skal teste om noen er dement. Da er det en fordel å legge listen noe høyere når man skal teste kvinner enn menn. Det vil gi et riktigere bilde av den kognitive tilstanden.

Hvis man har kjønnsnøytrale tester av ordforråd, kan man ellers risikere å diagnostisere for få kvinner. Og at flere menn enn nødvendig får diagnosen dement, når de presterer gjennomsnittlig lavere.

Mange av de testene som brukes nå, tar hensyn til kjønn og kjønnsforskjeller. Men ikke alle.

Biologiske eller sosiale forskjeller?

Hirnstein er interessert i biologiske, psykologiske og sosiale faktorer som bidrar til kjønnsforskjeller i kognitive ferdigheter. Det vil si evnen til å tenke, forstå og huske.

Kjønnsforskjeller – om de finnes og hva de fører til – har flere ganger satt sinnene i kok i debatter. Som om kvinner og menn har ulike talenter for ulike stillinger i samfunnet.

Mange studier har tidligere fastslått at gutter og menn har en bedre romfølelse. De scorer bedre i mental rotasjon. Det vil si når de skal forestille seg at de snurrer geometriske figurer rundt i hodet.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Referanse:

M. Hirnstein mf: Sex/Gender Differences in Verbal Fluency and Verbal-Episodic Memory: A Meta-Analysis. SAGE Journals, 22. juli 2022.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS