Kronikk: Vitenskap med skylapper

I første Hjernevask-program kom kjønnsforskerne Jørgen Lorentzen og Cathrine Egeland med utsagn som tyder på en merkelig holdning til vitenskapelig arbeid, skriver Trond Amundsen i denne kronikken.

"Cathrine Egeland er forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet."
"Cathrine Egeland er forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet."

Egeland slo ganske enkelt fast at hun ikke var interessert i ”hjerneforskjeller” (mellom menn og kvinner), og at dette ikke var relevant i forhold til menns og kvinners yrkesvalg. Selv om Eias uttrykk ”hjerneforskjeller” ikke er veldig presist, er Egelands holdning oppsiktsvekkende.

Egeland er forskningsleder ved Arbeidsforskningsinstituttet. Enhver seriøs forsker, og særlig en forskningsleder, må være åpen for all kunnskap som kan bidra til å forstå det man er opptatt av – i Egelands tilfelle blant annet menns og kvinners yrkesvalg.

”Jeg har et teoretisk utgangspunkt, og biologi får ikke plass der for meg”, sa Egeland på spørsmål om hva som er hennes vitenskapelige grunnlag for å si at biologi ikke spiller noen rolle når det gjelder yrkesvalg. ”Samfunnsforskning skal utfordre tenkning som baserer seg på at forskjeller mellom mennesker er biologiske”, sa hun.

Men å avvise at biologi kan ha noe å fortelle oss om kjønnsforskjeller i yrkesvalg, uten å vise vilje til å sette seg inn i hva biologi-basert forskning har kommet fram til, er grunnleggende uvitenskapelig, og respektløst overfor forskerkolleger.

Mangelen på respekt ble enda mer dramatisk da hun kommenterte professor Diseth (Rikshospitalet) sine studier som viste at guttebabyer fra 9 måneders alder har andre lekepreferanser enn jentebabyer. ”Når han observerer, så ser han det han er ute etter”, sa Egeland. Dette er direkte injurierende, og Egeland skylder Diseth en uforbeholden unnskyldning.

Stilt overfor funnene til Diseth og andre forskere var Egeland urokkelig i sin overbevisning om at lik behandling av gutter og jenter vil føre til at de får like interesser. Hva baserer hun dette på?

“Svak forskning”

Jørgen Lorentzen hevdet at det ikke var arvelige forskjeller på følelser og interesser mellom menn og kvinner. Han karakteriserte amerikanske studier om kjønn og arv ”som spesielt dårlige, eller spesielt spekulative”. Men dette er for en stor del forskning som er publisert i anerkjente vitenskapelige tidsskrifter, etter kritisk gransking av internasjonale eksperter.

Hva er det for slags kompetanse Lorentzen har som gjør at han kan stille seg til doms over et helt forskningsfelt som inkluderer biologer, psykologer og medisinere, og sette til side seriøse fagfellevurderinger?

"Jørgen Lorentzen er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo"
"Jørgen Lorentzen er forsker ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning på Universitetet i Oslo"

Enda verre ble det da Lorentzen skulle kommentere amerikanske og britiske studier om kjønnsforskjeller i spedbarnsatferd og voksne yrkespreferanser, slik de ble vist i programmet. ”Svak forskning”, sa Lorentzen.

Så vidt jeg kan forstå siktet han her til forskning av professorene Lippa (USA), Campbell og Baron-Cohen (begge England). Et av studiene som ble presentert var Simon Baron-Cohens påvisning av kjønnsforskjeller i atferd hos 1 dag gamle babyer, knyttet til forskjeller i nivå av kjønnshormoner.

Karakteristikken ”svak forskning” ville vært ufin og ukollegial hvis Lorentzen var en ledende internasjonal ekspert og de tre forskerne faktisk ikke så dyktige. Men alle tre er meritterte internasjonale forskere, og Baron-Cohen en toppforsker, med over 300 internasjonale vitenskapelige artikler, flere priser og mange vitenskapelige bøker bak seg. Han leder et forskningssenter på autisme ved University of Cambridge. På denne bakgrunn blir utsagnet bare pinlig.

Sitert 13 000 ganger

Baron-Cohens arbeider er sitert i vitenskapelig litteratur mer enn 13 000 ganger (kilde: ISI Web of Science). Siteringer er et mål på internasjonal vitenskapelig innflytelse. Svært få, kanskje ingen, norske forskere er så mye sitert.

Til sammenlikning er Lorentzens 4 internasjonale tidsskriftartikler registrert i samme database (ISI Web of Science) sitert til sammen 2 ganger, og hans bøker (han har skrevet flere bøker og artikler på norsk) så vidt jeg kan se ca 25 ganger i vitenskapelig litteratur (kilde: Google Scholar).

Hvilket grunnlag har Lorentzen for å si at Baron-Cohen bedriver ”svak forskning”? En liten unnskyldning kunne nok vært på sin plass her også, men jeg tror ikke Baron-Cohen trenger det.

Lorentzen og Egeland har i avisinnlegg hevdet at deres synspunkter ikke ble framstilt på en dekkende måte i programmet. Men jeg har ikke sett at de har gått tilbake på noen av utsagnene jeg refererer.

Hvis Egeland eller Lorentzen ikke mener det de sa i programmet må de klargjøre dette. Det er opprørende at forskere og forskningsledere ved våre universiteter og forskningsinstitutt kan gi uttrykk for en slik holdning til seriøs vitenskap, og til vitenskapelige kolleger.

Åpenhet og respekt

Kjønnsforskerne Egeland og Lorentzen virket negative til at mange internasjonale forskere prøver å finne ut om kjønnsforskjeller i atferd kan ha en arvelig komponent. Egeland sa hun syntes ”det er interessant å se hvor mye energi man kan bruke på å prøve å forklare kjønnsforskjeller biologisk”; Lorentzen spurte ”hvorfor er de så frenetisk opptatt av kjønnsforskjellene?”.

Mener de to at vi ikke skal prøve å finne ut om arv og genetikk kan fortelle noe om kjønnsforskjeller i atferd?

Det er selvsagt helt legitimt å være kritisk til andres forskning – kritikk driver vitenskapen framover. Men en slik kritikk må bygge på innsikt i og respekt for andre forskeres arbeid – ellers blir det meningsløs, og respektløs, synsing.

Hvis målet er å forstå natur og samfunn må man være åpen for alle fag som kan ha noe å bidra med. Biologer må være åpne for innsikter fra samfunnsvitenskap og humaniora, samfunnsvitere og humanister må være åpne for biologi. Å avvise enkelte fagretninger på forhånd er uvitenskapelig.

Hjernevask-serien har reist en viktig debatt - i akademia, i media og blant folk flest. La oss vise åpenhet og respekt for alle seriøse bidrag til å forstå menneskets natur, uansett hvilket fagfelt de kommer fra.

Nettsidene til forskerne som er med i første episode av Hjernevask:

Simon Baron-Cohen

Anne Campbell

Trond Diseth

Cathrine Egeland

Jørgen Lorentzen

Richard Lippa

Kronikken er oppdatert 14.3.10 kl 14:43
 

Powered by Labrador CMS