Når jenter spiller dataspill, er det oftest spill som The Sims eller Candy Crush. Gutter konkurrerer ofte i sosiale spill som Counterstrike eller League of Legends. (Illustrasjonsfoto: Sergey Ryzhov/Shutterstock/NTB scanpix)
Kjønnsroller styrer gutter og jenters spillvaner
Gutter spiller mer dataspill enn jenter. Det skyldes forskjeller i hva det er akseptert for dem å bruke tid på, tror forskere.
Dataspill er populært blant begge kjønn, men det er guttene som bruker lengst tid foran skjermen. Det tyder blant annet den danske undersøkelsen Computerspil og hverdag på.
De spanske forskerne Joel Feliu og Adriana Gil-Juárez snakket nylig på en dataspillkonferanse på IT Universitetet i København. De mener at inngrodde kjønnsrollemønstre kan forklare hvorfor jenter spiller mindre. De har rett og slett ikke lov til å leke helt formålsløst på samme måte som gutter har.
– Det er viktig å vite at det finnes noen begrensninger som gjør at jenter ikke kan leke på den samme frie måten som gutter kan. Og her spiller mødre og fedre en rolle, sier Gil-Juárez.
Hun har en doktorgrad i sosialpsykologi og er forsker ved Universitat Rovira i Virgili i Spania.
Sliter med å være uproduktive
I en studie observerte forskere seks sett med mødre og døtre. De kom fram til at mødrenes manglende interesse for dataspill smittet over på døtrene. I stedet ville de heller gjøre hyggelige ting sammen som kan anses for å være mer produktive enn å spille dataspill.
Det kunne være å shoppe, snakke, bake kake eller lese bok.
– Fedre og sønner kan bruke hele ettermiddagen på å spille, og det er en fullstendig uproduktiv aktivitet sett fra morens synspunkt. Mødre og jenter føler ikke at de har den friheten til å bare gjøre det. Når de driver med hyggelige aktiviteter, skal det på en eller annen måte være produktivt, sier seniorforsker i sosialpsykologi Joel Feliu fra Universitat Autònoma de Barcelona.
– Vi tror at mødre og jenter har fått denne ideen om at du ikke kan ha det uproduktivt gøy og derfor synes at gaming er kjedelig. På den måten taper de ikke ansikt. De mener det er kjedelig fordi det egentlig ikke er sosialt akseptabelt for dem.
Forskerne fant at fedrenes aktivitet med barna også er forskjellig alt etter som de har en datter eller en sønn. Fedrene fortsetter å leke med sønnene til de er eldre, mens de bare leker med døtrene når de er små, ifølge forskerne.
De mener derfor at både mor og far har et ansvar at barna får de samme mulighetene til å leke.
– Gammeldags forklaring
Men er forskernes konklusjoner og er resultatene de har fått i Spania, overførbare til Danmark?
Karen Sjørup er lektor og kjønnsforsker ved Roskilde Universitet vil ikke konkludere med noen forklaring på at jenter og gutter har ulik interesse for dataspill.
Hun innvender at de fleste spill er rettet mot gutter og at det har betydning for hvor mye de spiller.
– Mange spill appellerer mest til gutter og det er ingen tvil om at jenter spiller mindre dataspill. Det kan godt hende at det har en betydning at mødrene også synes at dataspill er kjedelig, men samtidig har forskning vist at jenter blir holdt utenfor spillfellesskaper.
– Det er mye guttesamhold rundt det som gjør at jenter kan føle at de bryter inn i et fellesskap hvis de vil være med, sier Sjørup.
Kjønnsforskeren mener at de spanske forskernes oppfatning av jenter som mer produktive er en smule gammeldags selv om hun tror at det kan ha en betydning at gutter og jenter leker forskjellig.
Gutter spiller LoL – jenter spiller The Sims
At jenter og gutter leker forskjellig, er viktig, mener lektor ved Københavns Universitet, Anne Mette Thorhauge.
Hun er en del av forskningsprosjektet Computerspil og hverdagsliv, som kartlegger danske barn og unges spillvaner.
Hun forteller at de foreløpige resultatene tyder på at det er markante kjønnsmønstre. Gutter spiller mer enn jenter, og det er forskjell på typen spill gutter og jenter gir seg i kast med.
Når en jente bruker tid på dataspill, er det ofte spill som The Sims eller Candy Crush Saga hun velger. Gutter foretrekker oftere spill som World of Warcraft eller Counterstrike.
Det er tydelig at vi har en tydelig overrepresentasjon av gutter i gruppen som velger konkurranseorienterte lagspill. De fleste av jentene bruker dataspill som individuell adspredelse, sier Thorhauge.
Konkurransespillene kan sammenlignes med å spille fotball på løkka, mens spillene som barn og unge bruker som individuell adspredelse snarere er et alternativ til det de gjør alene, som for eksempel å se på TV.
Gutter bruker spill sosialt
Thorhauge tror ikke at guttenes interesse for dataspill handler om hvorvidt de kan leke mer uproduktivt enn jenter.
I stedet tror hun årsaken til at jenter spiller mindre rett og slett er at de oftere bruker dataspill som avkobling for seg selv. Guttene er sosiale i typen spill de spiller og blir en del av et fellesskap som gjør at de får lyst til å spille mer.
Men hvorfor bruker jenter og gutter spillene forskjellig?
Ifølge Thorhauge kan en del av forklaringen være at kjønnenes måte å konkurrere med hverandre på, er forskjellig den også. Hun er ikke i tvil om kjønnsnormer påvirker valget av spill.
– Den åpenlyse konkurransen er tydeligere i gutters fellesskap, mens jentene har mye mer sosial forhandling når de konkurrerer. Derfor kan vi godt tenke oss at det er vanskelig å overføre jentenes måte å konkurrere på til hard core konkurransespill som Counterstrike eller League of Legends, sier hun.
– Mangler langtidsstudier
Selv om forskningen viser klare kjønnsmønstre i interessen for dataspill, noen helt sikre svar på hvorfor det er sånn, har ikke forskerne.
Kanskje er det slik at gaming tilfredsstiller forskjellige behov hos jenter og gutter, men det er fremdeles ikke gjort nok forskning på dette området, ifølge Patrick Bender.
Han leder forskningsprosjektet Youth Gaming Project ved Københavns Universitet. Her undersøker forskerne konsekvensene av å spille dataspill.
– Dataspill er et relativt nytt forskningsområde. Det mangler langsiktige studier på området generelt, sier han.
Han legger til at selv om guttene spiller mest, bekrefter forskning at spill blir stadig mer populært i hele den danske befolkningen.
Referanser:
Adriana Gil-Juárez: Videojocs i subjectivitat femenina: Construccio de la desafecció. Doktoravhandling. Universitat Autònoma de Barcelona, 2015.
Adriana Gil Juárez og Tere Vida Mombiela: Los videojuegos. Editorial UOC, 2007.
© Videnskab.dk. Oversatt av Marianne Nordahl for forskning.no.
