Ikke kult å sutre

Dagens unge jenter vil være selvsikre, kule og avslappede – og pene og velkledde. Idealene finner de igjen i ukebladene de leser.

Publisert
Selv om ukeblader brukes til virkelighetsflukt, har unge jenter et veldig bevisst forhold til det de leser, ifølge forsker Sanna Sarromaa. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
Selv om ukeblader brukes til virkelighetsflukt, har unge jenter et veldig bevisst forhold til det de leser, ifølge forsker Sanna Sarromaa. (Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Doktoravhandling

Sarromaa, Sanna: Det Nye og den unge norske kvinnen : diskurser, representasjoner og resepsjoner om ung kvinnelighet 1957-77 og i 2009. Levert ved Karlstads universitet.

Avhandlingen kan lastes ned i pdf her.

I stipendiatperioden var Sanna Sarromaa ansatt ved Høgskolen i Lillehammer. Hun vil nå gå over til en treårig postdoc-stilling på Forskningssenteret for barns og unges kompetanseutvikling på Høgskolen i Lillehammer. I denne perioden vil hun forske på sammenhengen mellom kjønn, sosial klasse og etnisitet hos tenåringsjenter.

Amanda: Jeg vil nok si at idealet i disse bladene er smart, «streetwise», ingen dum blondine. Man skal ikke surve, en kvinne bør ikke surve, en kvinne skal klare selv! Idealet er å bli lagt merke til og respektert. Det er ikke kult å være grinete. Og man skal ikke være så stresset i forhold til jenteidealet, det er også enslags ideal. Man skal ikke stresse, man skal være cool.

Ida: Man skal være seg selv, men å være seg selv innebærer at man skal være sikker på seg selv.

– Jeg spurte jentene om hva de oppfattet som kvinneidealet i ukeblader, og de brukte ord som selvsikker, «streetwise», en som klarer å orientere seg. Man skal være kul og avslappet, forteller Sanna Sarromaa.

Hun har intervjuet unge jenter om deres ukebladslesning. 18 jenter i alderen 13-17 år ble intervjuet i små grupper.

– Det er jo et ganske positivt kvinneideal disse jentene beskriver?

– Jo, men alle påpekte at idealjenta også var pen og velkledd. Det blir altså en kombinasjon av indre og ytre egenskaper. Flere av jentene var inne på at bladene gjør noe med oss som lesere.

– Leseren blir fortalt at hun må trene mer, spise sunnere, skaffe de rette klesplaggene og så videre. Det bidrar til en kultur om at utseende er viktig.

– Hvordan stemmer denne idealjenta med jentenes selvbilde?

– Ingen av dem vil si at de er som idealjenta, men de strever etter å bli det – det er sånn man bør være, og sånn de ønsker å være.

Maria: Når jeg blir stor, skal jeg være meg selv. Jeg skal jobbe og ha mann og barn. Jeg skal ha venner og ha et normalt liv. Behøver ikke være så rik, men jeg skal være smart og litt sånn avslappet.

Mina: Jeg skal stole på meg selv. Jeg skal liksom klare selv.

Oline: Jeg skal være selvsikker, men ikke for selvsikker. Relaxed, liksom. Jeg skal bli respektert for det jeg er. Jeg skal ha mange venner og et godt sosialt liv – både hjemme hos meg og ute på byen.

Medstrøms og motstrøms

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

– Unge jenter leser ukeblader både medstrøms og motstrøms, sier Sarromaa.

– Jentene er veldig refleksive. De klarer å ha en ironisk, og selvironisk, holdning til disse bladene. Selv om bladene brukes til virkelighetsflukt, har jentene et veldig bevisst forhold til det de leser, påpeker forskeren.

Forskning på ukeblader har tradisjonelt bestått av rene tekstanalyser, og konklusjonene er ofte negative når det gjelder hvilke kvinneidealer som presenteres i bladene.

– Hvis jeg hadde gjort en ren innholdsanalyse kunne jeg nok blitt skremt. Men dette er jo bare en av mange påvirkningskilder unge jenter møter. Dagens skole lærer dem dessuten mye om hvordan de skal tolke medier, slik at de lettere kan være kritiske til innholdet, mener Sarromaa.

Hun vil allikevel ikke «frikjenne» innholdet i ukebladene.

– Som feminist vil jeg si at jenter hadde fortjent noe bedre rent tekstmessig. Det går an å skrive om mote, sminke og sex på en måte som i større grad utfordrer leseren, for eksempel ved bruk av ironi. Ukeblader fra mitt hjemland Finland er mye bedre på det.

Ukeblad er viktig historie

Sanna Sarromaa. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)
Sanna Sarromaa. (Foto: Heidi Elisabeth Sandnes)

Ukebladet Det Nye, som startet opp i 1957, har vært en viktig del av historien for norske jenter og unge kvinner, påpeker forskeren. I hele 40 år var det enerådende på markedet for denne aldersgruppen.

– Bladet har derfor hatt stor påvirkning på unge jenter. Det Nye gir et fantastisk innblikk i jentehistorie, samtidig som bladet selv er del av historien.

Sarromaa har ikke bare intervjuet jenter som er unge i dag. Doktoravhandlingen hennes inneholder også intervjuer med kvinner som var unge på 1950- og 1960-tallet, og hun har foretatt en innholdsanalyse av to faste spalter i Det Nye fra årgangene 1957, 1968 og 1977.

– Kan du sammenligne måten dagens jenter leser ukeblader på med de eldre kvinnene?

– Nei, det er umulig rent metodisk. Men jeg kan si at innholdet er helt annerledes, og idealjenta som presenteres i bladet en helt annen. Det var veldig lavt under taket for idealjenta i 1958, sier Sarromaa og fortsetter:

– På den tiden var det bare én måte å være ung kvinne på, hvis man baserer seg på det som presenteres i Det Nyes spalter. I vår tid presenterer bladene mange flere måter å være anerkjent jente på.

Forskeren – og hennes unge informanter – understreker allikevel at variasjoner er innenfor visse rammer.

Oline: Bladenes idealjente er som idealjenter generelt.

Maria: Det er masse regler.

Oline: Man beveger seg på en knivsegg hele tiden. En jente må liksom holde seg innenfor visse uskrevne regler. Ellers blir man ekskludert – eller hva det heter.

Mina: Ja, ekskludert … Jenter baksnakker jo mye og ingen ønsker jo å bli baksnakket. Derfor må man holde seg til reglene hele tiden.

Erle: Man kan for eksempel ikke kle seg akkurat sånn som man vil. Det må være gjennomtenkt.

Maria: Og man må være litt selvsikker og litt selvironisk, og litt avslappet. En slags blanding.

Bakgrunn:

Sanna Sarromaa disputerte nylig med avhandlingen Det Nye og den unge norske kvinnen – diskurser, representasjoner og resepsjoner om ung kvinnelighet 1957–77 og i 2009.