Hushjelp i gjeld

Norske familier anskaffer au pair for å få fleksibilitet i hverdagen og hjelp i huset, og stadig flere har råd til dette. De fattigste au pairene pådrar seg gjeld til vertsfamiliene for å få råd til reisen til Norge.

Publisert
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Fakta om au pair

I 2007 gikk tallet på nye au pair-tillatelser opp til omtrent 1800, fra 1200 i 2006.

De siste årene har stadig flere av au pairene kommet fra Filippinene, og i 2007 ble 63 prosent av alle au pair-tillatelser gitt til filippinske borgere.

I Oslo og i Asker og Bærum politidistrikt var over 70 prosent av au pairene filippinske borgere. Ingen andre typer oppholdstillatelser er i samme grad dominert av borgere fra ett enkeltland.

Ukrainske og russiske borgere var de nest største gruppene blant de som fikk au pair-tillatelse i 2007 så vel som i 2006, men for begge nasjonalitetene var det en tilbakegang både i prosent og i absolutte tall.

I 2006 ble om lag 18 prosent av au pair-tillatelsene gitt til borgere av disse to landene, mens tallet for 2007 var 11 prosent.

(Kilde: Tall og fakta 2007, Utlendingsdirektoratet)

Les mer i UDIs årsrapport 2007

Mariya Bikova

Har vært masterstipendiat ved Senter for kvinne- og kjønnsforskning ved Universitetet i Bergen.

Hun leverte i juni 2008 masteroppgaven Familiemedlem eller familietjener? Hvorfor norske familier ansetter au pair. En kvalitativ studie ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Bikova er fra Bulgaria, og kom selv til Norge som au pair.

– De kalles omsorgsnomader, kvinnene som reiser fra land til land fordi de bare kan være au pair i samme land i to år, forteller Mariya Bikova.

I sin masteroppgave har hun intervjuet vertsfamiliene til ti au pairer.

– Etter at undersøkelsen var avsluttet traff jeg igjen en av au pairene som bidro med å rekruttere informanter. Hun var på vei til Danmark for å få jobb som au pair der.

– Da hun dro fra hjemlandet, Filippinene, hadde hun nettopp født en liten gutt. Hjemreisen er dyr, og mange reiser ut for å forsørge familien. Nå er det to år siden hun har sett sønnen.

Au pair-ordningen var i utgangspunktet ment å fungere som kulturutveksling. Tidligere var det stort sett unge jenter uten utdanning som kom for å jobbe som au pair.

Nå er det voksne kvinner mellom 25 og 27 år, de fleste fra fattige land i Øst-Europa og Asia. Ordningen fungerer som en arbeidsordning heller enn kulturutveksling. Mange av au pairene kommer for å tjene penger, og familiene ønsker en hushjelp.

Fleksiblitet

Bikova ville finne ut hvorfor norske familier ansetter au pair når barna likevel går i barnehage.

– De har au pair for å få fleksibilitet i hverdagen og hjelp i huset. Mange av foreldrene i vertsfamiliene har lange arbeidsdager, og reiser mye i jobben, sier hun.

Noe som går igjen hos familiene Bikova har snakket med er at barnehagens regulerte åpningstider ikke fungerer i forhold til familiekabalen. Noen av familiene etterlyste døgnåpne barnehager, forteller hun.

Flere av familiene hadde også besteforeldre som levde aktive liv og ikke prioriterte barnepass.

Universitetsutdannede hushjelper

Mariya Bikova (Foto: Ida Gudjonsson).
Mariya Bikova (Foto: Ida Gudjonsson).

Blant au pairene i familiene Bikova intervjuet hadde flere utdannelse innenfor språk og historie. En var lærer og en hadde biologiutdanning.

– De som reiser ut som au pairer er ofte ikke blant de aller fattigste. Gjennom oppholdet kan en i mange tilfeller si at middelklasse møter middelklasse, sier hun.

Ifølge Europarådets forskrifter skal au pairen behandles som et familiemedlem og inkluderes i familiens aktiviteter. Det betyr at hun ikke bare skal gis arbeidsoppgaver, men også være med på aktiviteter på fritiden.

Ifølge vertsfamiliene var dette sjelden tilfellet. Au pairene forlot som regel huset eller ble på rommet sitt etter at arbeidsdagen var over. Noen var også uønsket når familien gjorde ting sammen. En av kvinnene i vertsfamiliene sier:

«Hun har sitt privatliv og vi har vårt. Dersom hun skulle sitte mellom meg og mannen min og se på tv i helgene ville jeg ikke like det. Sånn er det».

Student med au pair

– Tidligere var det bare de med god råd som kunne ha au pair. Nå er det også enkelte med dårlig råd som har det, sier Bikova.

To av vertsfamiliene besto av alenemødre, og en av dem var student. Hun bodde i en familiebolig på studenthjem med sine to små barn.

– Med overgangsstønad og andre sosiale ytelser kunne hun finansiere au pairen. Hun kunne riktignok bare ha au pair så lenge hun mottok overgangsstønad, forteller Bikova.

Den andre alenemoren jobbet i utdanningssektoren, og begynte dagen tidlig. Det var vanskelig for henne å få brakt barna i barnehagen, og hun hadde derfor forhandlet med kommunen og fått au pairen dekket av staten.

– Velferdsstaten går inn og privatiserer barneomsorg. Tidligere forskning viser at mange norske familier bruker kontantstøtten til å finansiere au pairen, sier Bikova.

I gjeld til vertsfamilien

Mange av au pairene låner penger av venner og familie for å få råd til reisen til Norge. De fattigste må låne penger av vertsfamiliene.

Flere av formidlingsbyråene oppmuntrer til ordningen. Gjelden trekkes fra lønnen, som kan være så lite som 4000 kroner måneden.

– I undersøkelsen fortalte enkelte av vertsfamiliene at de hadde hjulpet au pairen med å betale reisen både til og fra Norge. Problemet er at det blir vanskelig for au pairen å skifte vertsfamilie når hun skylder den første familien penger.

– Hun blir avhengig av at forholdet skal lykkes og at alt skal fungere. Det skapes helt fra starten av en maktubalanse, sier Bikova.

Bildegallerier

(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)
(Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no)

Det blir stadig flere formidlingsbyråer i Norge. På byråenes hjemmesider finnes au pair-gallerier, hvor au pairene blir presentert.

Fotoene er i lyse farger, kvinnene smiler og utstråler renhet. Mange holder barn i armene. Byråene bidrar til å skape stereotyper, mener Bikova.

– Spesielt har det blitt skapt et bilde av den filippinske au pairen som et utdannet menneske som har et profesjonelt forhold til arbeid og er flink med barn. De er villige til å jobbe lange dager fordi de har det vanskelig i hjemlandet, forteller sosiologen.

– Det er både stort tilbud og etterspørsel etter filippinske au pairer. Blant vertsfamilier er filippinerne de mest ettertraktede.

Flere menn vil bli au pair

Tidligere var det kun kvinner i au pair-galleriene, mens en økende andel nå er menn, forteller Bikova, som har studert sidene over flere år. Få av vertsfamiliene ønsker imidlertid en mannlig au pair.

– Familiene i undersøkelsen mente at kvinner, i motsetning til menn, har en innebygd evne til å passe barn og vise omsorg. Dessuten mente vertsfamiliene at menn ikke er like flinke til å gjøre husarbeid, sier Bikova.

– De var også redde for å ha en utenlandsk mann boende hjemme. Det hersket en forestilling om at de var oppvokst i en mannsdominerende, patriarkalsk kultur.

– De mente det var lettere å være arbeidsgiver for en kvinne enn en mann, og at det ville være ubehagelig å instruere en mann i for eksempel hvordan han bruker støvsugeren.

– Bør formidles gjennom Nav

I 2007 innførte Arbeids- og inkluderingsdepartementet flere endringer med hensyn til au pair-ordningen. Blant annet plikter vertsfamilien nå å betale for norskkurs, og minimumsatsen for lommepenger har blitt oppjustert fra 3000 til 4000 kroner.

– Flere av au pairene opplever ordningen veldig positivt. Noen gifter seg og får barn, og noen tar utdanning i Norge. For dem er det en mulighet til å få et nytt liv, sier Bikova.

– Hva kan gjøres for å bedre forholdene for au pairene?

– Vi må få bedre regulering av byråene. I dag kan hvem som helst starte formidlingsbyrå for au pairer, og det er flere useriøse aktører. Au pairene kunne ha blitt formidlet gjennom det offentlige, gjennom Nav.

– I tillegg burde det være et organ som kontrollerte at ordningen fungerer. Jeg tror det ville gjøre forholdene bedre selv om det kan være problematisk å gjennomføre. Da må tilsynsmyndighetene gå inn i det private hjem.