Kronikk: Hjelper det å forby bruk av bisfenol A?

I Sverige diskuteres et totalforbud mot bruk av BPA i plast. Men vil dette føre til en bedre helse for befolkningen?

Publisert
 (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Forfatterne av kronikken:

Anette Kocbach Bølling (Post.Doc ved Nasjonalt folkehelseinstiutt) og Gro Haarklou Mathisen (Post.Doc ved Farmasøytisk institutt, Universitetet i Oslo) sitter i ledergruppen for formidlingsprosjektet ’Miljømedisin – nysgjerrighet, forskning og formidling’ som er et samarbeid med Norges Tekniske Museum og støttes av Norges Forskningsråd.

Gjennom ulike arrangementer ønsker de å sette fokus på miljøgifter i produkter vi bruker i hverdagen og skape dialog mellom forskere og publikum. Synspunktene som blir formidlet i kronikken er forfatternes egne og reflekterer ikke nødvendigvis institusjonenes standpunkt i saken.

I forrige uke lyste overskriften ’Alarm om farlig stoff i din matemballasje’ mot oss fra forsiden av VG.

Saken omhandlet plast-stoffet bisfenol A (BPA) og tok utgangspunkt i et eksperiment utført av fire svenske journalister. De levde på en ’plast-rik’ diett i fire dager og målte nivåene av BPA i blodet før og etter inntak av dietten. Denne bestod av 3-4 bokser hermetikk daglig, samt kaffe i plastkrus varmet i mikrobølgeovnen og bruk av plastbestikk.

Nivåene av BPA i journalistenes blod økte dramatisk, med nesten 30 ganger.

Plasten gjennomsyrer samfunnet vårt og for den gjennomsnittlige nordmann ville det være umulig å se for seg et liv uten plast. Ingen er vel villige til å ofre brus, iskrem og sminke. Svenskene ønsker et totalforbud mot bruk av BPA i plast.

Men vil dette føre til en bedre helse for befolkningen?

Er BPA-frie produkter trygge?

Debatten om hvorvidt BPA er farlig for helsen vår har rast i mer enn tyve år. En av grunnene til at forskere er bekymret for BPA er at det likner på det kvinnelige kjønnshormonet østrogen. Dette gjør at det kan forstyrre hormonbalansen i kroppen vår.

Forskerne har ikke klart å bli enige om stoffet er så farlig at det må forbys. Basert på det såkalte føre-var-prinsippet har det likevel blitt innført enkelte forbud mot bruk av BPA, som for eksempel i tåteflasker og andre produkter til barn under 3 år.

Fokuset på at BPA kan ha skadelige effekter på helsen vår har ført til at flere produsenter har begynt å produsere BPA-frie produkter, som vannflasker til ungene. Men en ny studie fra USA viser at disse produktene ikke nødvendigvis er tryggere for helsen vår enn produktene som inneholder BPA.

Denne studien har tatt for seg ulike BPA-frie produkter og undersøkt stoffer som lekker ut fra dem. Fra de fleste produktene lakk det ut stoffer som kunne ha hormonforstyrrende effekter, og en del av stoffene hadde faktisk sterkere hormonforstyrrende effekt enn BPA. Dette var ulike typer tilsetningsstoffer som fargestoff og antioksidanter, tilsatt for å gjøre plasten mer holdbar.

Forskerne viste altså at BPA-frie produkter ikke nødvendigvis er bedre for helsen vår enn produkter med BPA.

Finnes det trygg plast?

Forskerne fant noen typer plast der det ikke lakk ut stoffer med hormonforstyrrende effekt selv om plasten ble utsatt for ulike vanlige stress-behandlinger som varme og UV lys. Det beste var at disse plast-typene er like billige å produsere som dagens plast og kan produseres i dagens produksjonsfasiliteter. Dermed er det mulig for industrien å lage trygg plast. 

Så svaret på spørsmålet ’Hjelper det å forby bruk av Bisfenol A?’er: Ja, men bare hvis man samtidig innfører krav om at den nye plasten skal testes slik at man kan forsikrer seg om at det faktisk skjer en forbedring. Det er imidlertid verdt å merke seg at det er akkurat den hormonforstyrrende effekten av BPA som er svært omdiskutert blant forskerne.

Uenighet blant forskerne

For å avgjøre om et stoff er farlig eller ikke, er det en enorm mengde forskning som må gjøres og vurderes. Det er mange helseutfall som bør undersøkes, ikke bare kreft og hjerte-kar sykdommer, men også de ’nye folkesykdommene’ som astma og allergi, diabetes og fedme, adferdsproblemer og autisme.

Hvis en studie viser effekt av BPA må den gjentas av andre forskningsgrupper før man kan legge vekt på den i vurderingen. Studier fra forskjellige typer modeller, for eksempel ulike forsøksdyr, bør også vurderes. Man må ta hensyn til at BPA kan ha ulik effekt på barn og fostre enn på voksne fordi vi kan være mer sårbare for kjemikalier i noen stadier i livet.

Det er altså mange studier som må gjennomføres og når de viser motstridende resultater må man gjøre en vurdering og finne ut hvilke studier som er best, riktigst og viktigst. Det er i denne vurderingen forskerne er uenige når det gjelder BPA.

Hva med alle de andre stoffene?

Det er viktig å huske på at BPA ikke er det eneste stoffet i miljøet og i kroppen vår som det kan være grunn til å være bekymret for. Vi utsettes daglig for tusenvis av kjemikalier, og det foreligger en prioritetsliste med 30 kjemiske stoffer som myndighetene jobber målrettet for å redusere utslipp av (se miljostatus.no).

Noen av disse er persistente, det vil si at de ikke brytes ned i naturen og at de hoper seg opp i kroppen vår. For noen av stoffene har vi lite kunnskap om hvordan de påvirker helsen vår. Vi har derfor et stort behov for mer forskning og overvåkning av forekomsten av disse kjemikaliene.

Den 18. januar i år arrangerte Klima- og Forurensningsdirektoratet (KLIF) og Norges forskningsråd en miljøgiftkonferanse med formål om å dele kunnskap som kan hjelpe Norge med å stanse utslippene av kjemikalier som utgjør en trussel mot helse og miljø innen 2020.

Konferansen vakte stor interesse blant fagfolk, med 300 deltagere fra forskningsinstitusjoner, myndigheter, konsulentselskaper, industri og miljøvernorganisasjoner, og over 100 som ikke fikk plass. Behovet for en økt bevissthet rundt miljøgifter og helse i både forskningsmiljøer og den generelle befolkningen ble tatt opp gjentatte ganger.

Forskningen rundt miljøgifter og helse må i større grad kommuniseres til verden utenfor forskningsinstitusjonene. Dette ønsker vi å bidra til gjennom formidlingsprosjektet ’Miljømedisin – nysgjerrighet, forskning og formidling’.