De to Fafo-forskerne Hedda Flatø og Kristin Dalen har i mange år bodd i og forsket på Kina. Og Fafo har fulgt med på utviklingen i Kina gjennom undersøkelser helt siden 1990-tallet.

– Ulikheten i Kina er svær, fortalte Hedda Flatø under Arendalsuka 2022.

– Selv om den har sunket litt de siste årene, er den fortsatt blant de høyeste i verden.

Økonomisk vekst som mål

Under Mao-tiden var ulikheten i Kina langt lavere. Omtrent på nivå med nordiske landene.

– Da var de aller fleste kinesere fattige. Men folk hadde et visst sosialt sikkerhetsnett. Etter Mao innførte Kina markedsøkonomi, og da ble økonomisk vekst statens viktigste mål.

– De fleste fikk det da bedre.

– Så var det noen som fikk det veldig mye bedre enn andre.

– Samtidig ble veldig mange offentlige tjenester, særlig for de som var fattige og bodde på landsbygda, mer eller mindre avviklet. Folk måtte selv betale for skole, helse og omsorg for eldre.

Et autoritært styre

Brydde egentlig kinesiske myndigheter seg om at det ble økte økonomiske forskjeller i Kina og at så mange som åtte av ti kinesere, ifølge undersøkelser på begynnelsen av 2000-tallet, sa at de reagerte på dette?

Mange tenker nok at i et autoritært styresett som Kina, så behøver ikke landets ledere å bry seg særlig om folkets meninger.

– Ingen regimer eller stater kan holde på makten bare gjennom undertrykkelse og tvang alene, svarte Kristin Dalen på dette spørsmålet.

Og om kinesiske myndigheter frykter én ting, så er det folkelige opprør ifølge Dalen.

– Derfor er det viktig for lederne i Kina å overbevise folket om at de er egnet til å styre landet. Lederne forsto at ensidig fokus på økonomisk vekst, ikke er nok til å overbevise folk om at de har det beste styresettet.

– Derfor begynte partistaten litt utpå 2000-tallet å satse tungt på å utvikle en grunnleggende velferdsstat med helse og trygd.

Velferdsstat uten omfordeling

Reformene bidro til bedre velferdsordninger for mye av befolkningen. Pensjoner gikk fra å dekke 16 prosent til å dekke over 70 prosent.

– Men bedre velferd for alle ser ikke ut til å ha redusert ulikheten i Kina særlig mye, sa Flatø under Arendalsuka.

Fafo-forskerne har funnet ut at velferdstjenestene som tilbys de fattigste, er mye mindre sjenerøse og har klart dårligere kvalitet enn de tjenestene man kan få om man er rikere og bor i noen av Kinas byer.

– Kina har fått en universell velferdsstat. Men en velferdsstat som er nesten uten omfordeling.

Hva synes kineserne selv om ulikheten?

De norske forskerne har vært spesielt opptatt av å finne ut hva den kinesiske befolkningen selv synes om ulikhetene i landet.

– Når vi spør folk, så finner vi at mange mener ulikheten er for stor, fortalte Kristin Dalen.

– Nå er det ni av ti i Kina som mener at ulikheten er for stor.

De økte velferdsgodene bidro trolig til å gi folk en økt bevissthet om forskjellene i landet. Og høyere forventninger til hva myndighetene kan hjelpe dem med. Nå er det for eksempel flere som reagerer på at folk som bor i byer, skal ha mer rettigheter enn folk som bor på bygda.

Økonomisk vekst finansierte mer velferd

Kina har i flere år hatt enorm økonomisk vekst. Sånn har kinesiske myndigheter kunnet finansiere flere velferdsgoder.

– Men i dag er situasjonen en helt annen, fortalte Kristin Dalen.

– Veksten har stanset opp. Det er covid, miljøkrise og krig i Ukraina.

– Skal Kina kunne betale for flere velferdsgoder, så er det behov for mer omfordeling, sa Flatø og minnet om at det i dag er få kinesere som betaler inntektsskatt.

I Kina blir offentlige ytelser nå i hovedsak betalt av hver enkelt kommune, med svært begrensede overføringer fra staten

Men vil kinesere betale skatt?

– Nei. De studiene vi har tyder ikke på at de er særlig giret på det.

– En undersøkelse vi gjorde i 2014 fant at tre av fire mente at alle har rett til å beholde de pengene de tjener, selv om det er store forskjeller i inntekt.

Bare en av fire kinesere mente at omfordeling fra rike til fattige er riktig.

Bare en av fem syntes at de som har lite, bør ha rett til på få hjelp fra dem som har mye.

Vil ikke gi fra seg penger

Undersøkelsene Fafo-forskerne har gjort viser altså at flere kinesere reagerer på ulikhet i befolkningen.

Samtidig er det – paradoksalt nok – et økende flertall blant kinesere som er blitt negative til omfordeling.

– Vi ser i tillegg at de som tilhører øvre middelklasse og overklassen, er langt mindre positive til å gi fra seg noe enn dem som er i de lavere klassene.

Kommunistpartiets vanskelige dilemma

Dermed står det kinesiske kommunistpartiet overfor et vanskelig dilemma:

For å møte befolkningens krav om redusert ulikhet, så trengs det mer omfordeling.

Men omfordeling av penger er ikke populært blant kineserne.

– Så uansett hva de gjør, så risikerer myndighetene omfattende misnøye i befolkningen på 1,4 milliarder kinesere, oppsummerte Hedda Flatø.

Rettelse fredag 19. aug. 14.30: At det ikke skjer noen overføringer av penger fra den kinesiske staten til kinesiske kommuner, er blitt rettet til at det bare skjer svært begrensede overføringer.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

les også

Kina fortsetter byggingen av sin egen romstasjon Tiangong