Modulen Wentian ble skutt opp fra Wenchang-basen på den tropiske øya Hainan søndag. Etter en 13 timer lang ferd ble romlaboratoriet koblet sammen med resten av stasjonen, opplyser den kinesiske romfartsorganisasjonen mandag.

Laboratoriet er blant annet utrustet for biologiske eksperimenter. Modulen som veier rundt 23 tonn, er ifølge statlige Global Times den tyngste enkeltmodulen som er i verdensrommet for øyeblikket.

En ny laboratoriemodul til romstasjonen skal skytes opp i oktober. Den har navnet Mengtian.

Kinas program for bemannede romferder begynte så sent som i 2003, da den første kinesiske astronauten ble sendt ut i verdensrommet. Landet var likevel det tredje til å gjøre bragden helt på egen hånd – etter Sovjetunionen og USA.

Store ambisjoner

Kina satser nå stort på å bygge et romprogram som står i stil med landets ambisjoner om å etablere seg som en reell supermakt. En rekke ambisiøse prosjekter er blitt lansert og gjennomført de siste årene.

I 2020 hentet en ubemannet kinesisk sonde hjem de første steinprøvene fra månen på mer enn 40 år.

Robotfarkosten Yutu 2 har tilbrakt mer enn tre år på månens «bakside», det vil si den siden som vender vekk fra jorda. Der har den kjørt over en kilometer gjennom det ugjestmilde landskapet.

Sonden Tianwen-1 gikk inn i bane rundt Mars i februar i fjor. Å sende et fartøy til Mars er ekstremt krevende. Ifølge Nasa er det bare rundt 40 prosent av forsøkene som har gått bra.

Den 14. mai i fjor lyktes imidlertid Kina med sitt landingsforsøk, da robotfarkosten Zhurong kom trygt ned på overflaten av den røde planeten.

Eget prosjekt

Men til tross for store framskritt med bruken av sonder og robotfarkoster for å utforske andre kloder er det spesiell prestisje knyttet til bemannede ferder.

Kinas romprogram drives av en etat underlagt Folkets frigjøringshær, Kinas væpnede styrker. USA har blokkert kinesisk deltakelse i samarbeidet om Den internasjonale romstasjonen (ISS) med henvisning til de militære båndene.

Dermed har Kina utviklet Tiangong-stasjonen på egen hånd, og den regnes som en av kronjuvelene i landets romprogram. Når den er ferdig bygget skal et rullerende mannskap på tre jobbe med vitenskapelige eksperimenter og teste ny teknologi.

Navnet Tiangong betyr «himmelsk palass».

Fruktfluer og sebrafisk

Astronautene på romstasjonen åpnet luka og gikk inn i den nye modulen få timer etter sammenkoblingen mandag.

Bilder fra den statlige TV-kanalen CCTV viser mannskapet som svever vektløse i modulen ikledd blå overaller, før de snur seg mot kameraet og gjør honnør.

Nå står en rekke vitenskapelige eksperimenter for døren, blant annet forskning på celler og forsøk med plantevekst, fruktfluer og sebrafisk.

Den nye modulen har også innkvarteringsmulighet, og dermed kan romstasjonen ha opptil seks besetningsmedlemmer på samme tid. Det vil særlig bli nyttig når Tiangong bytter mannskap, melder kinesiske medier.

Wentian-modulen ble løftet ut i verdensrommet av en rakett av typen Den lange marsjen 5B-Y3, den største bæreraketten landet har. Den er rundt 54 meter høy og veier ved oppskytningen over 837 tonn.

Risiko

Kina har imidlertid fått kritikk for å ta unødvendig risiko i forbindelse med oppskytingen, skriver avisen Washington Post. Årsaken er at det tomme førstetrinnet i bæreraketten er blitt etterlatt i jordbane, etter at laboratoriemodulen var koblet fra.

Det vil fortsette å kretse rundt planeten i dagevis, før det faller tilbake i atmosfæren. Hvor det til slutt lander, er vanskelig å si.

Eksperter mener risikoen for at det treffer et bebygd område er liten, men mener risikoen er unødvendig. Nasa-sjef Bill Nelson er blant dem som har påpekt problemet.

Kina avviser beskyldningene om uansvarlighet, og landets utenriksdepartement viste etter en oppskyting i fjor til at risikoen for skader var «ekstremt lav», skriver avisen.

Den amerikanske astronomen Jonathan McDowell ved det amerikanske Center for Astrophysics er blant dem som følger romfartøy og nye oppskytninger tett. Han skrev i en Twitter-melding før oppskytningen at han håpet Kina ville styre raketten ut av jordbane. Det ser ikke ut til å ha skjedd denne gangen.

Romteleskop

Etter planen skal den siste modulen på romstasjonen skytes opp og kobles til i oktober. Den har fått navnet Mengtian. I sin endelige form skal den kinesiske romstasjonen ha en masse på rundt 90 tonn, noe som tilsvarer en firedel av ISS.

Når Tiangong er ferdig, ventes den å gå i bane rundt jorda i 400 til 450 kilometers høyde i minst ti år.

Neste år planlegger Kina å utfordre USA og Vesten på nok et felt i romforskningen da landet skal sende opp et stort romteleskop. Tiangong er tiltenkt en viktig rolle i forbindelse med teleskopet. Det skal ligge i samme bane som romstasjonen og skal kunne koble seg sammen med Tiangong for etterfylling av drivstoff og service ved behov.

Potensielt kan Kinas «himmelske palass» være i drift lenge etter at ISS pensjoneres. Den internasjonale stasjonen er et samarbeid mellom USA, Russland, Canada, Europa og Japan og nærmer seg slutten av sin operative periode. Prosjektet skal avsluttes etter 2024, men Nasa har sagt at levetiden kan forlenges til «etter 2028».