Opptøyene i Hongkong har blitt stadig mer voldelige. Her er opprørspoliti under en demonstrasjon 6. september 2019.
Opptøyene i Hongkong har blitt stadig mer voldelige. Her er opprørspoliti under en demonstrasjon 6. september 2019.

Uroen i Hongkong kan gå hardt ut over den psykiske helsa til innbyggerne

Mange flere enn før har symptomer på depresjon og posttraumatisk stresslidelse.

Publisert

Siden juni i fjor har det vært omfattende demonstrasjoner i Hongkong.

Folk protesterte først mot et lovforslag om utlevering av personer mistenkt for kriminalitet til Fastlands-Kina. Det utviklet seg til et bredere opprør mot myndighetene.

Politiet svarte med tåregass og å skyte med gummikuler mot demonstranter. Noen ganger skjøt de også med skarp ammunisjon. Demonstranter har blant annet kastet brannbomber.

Etter hvert har opptøyene blitt stadig mer voldelige, der liv har gått tapt og mange har blitt skadet.

Konflikten kan også gå ut over den psykiske helsa til befolkningen, ifølge en ny studie.

Under opprøret i 2019 hadde mer enn hver femte innbygger tegn på depresjon eller posttraumatisk stresslidelse (PTSD).

Det har skjedd en voldsom økning i symptomer.

Selvmordstanker og stress

Andelen med depressive symptomer er fem ganger større enn for ti år siden.

Forskerne målte den psykiske helsa til i overkant av tusen tilfeldig valgte voksne i Hongkong ni ganger i løpet av ti år. Ulike mennesker deltok mellom 2009 og 2019.

Deltakerne har ikke fått noen diagnose, men svarte på spørsmål om hvordan de hadde hatt det de forrige to ukene.

Noen gikk med selvmordstanker. De fikk oppfølging av helsepersonell.

Hele 11 prosent av deltakerne viste tegn på depresjon.

Nærmere 13 prosent hadde trolig PTSD. De hadde opplevd traumatiske hendelser knyttet til den sosiale uroen, for eksempel vært vitne til vold eller blitt utsatt for tåregass.

Forskerne anslår at rundt 900 000 voksne deltok i massedemonstrasjonen i Hongkong 9. juni 2019. Også tenåringer demonstrerer, men de er ikke en del av denne studien.
Forskerne anslår at rundt 900 000 voksne deltok i massedemonstrasjonen i Hongkong 9. juni 2019. Også tenåringer demonstrerer, men de er ikke en del av denne studien.

Like mange som i krigssoner

Tallene er omtrent like høye som i områder med krig, katastrofer eller terrorangrep.

Tidligere studier viser at alt fra 4 til 41 prosent kan ha PTSD i kjølvannet av opprør.

I den nye studien kartla forskerne symptomene mens opprøret pågikk. De vet derfor ikke hvordan folk kommer til å reagere i ettertid.

Langt fra alle vil søke hjelp hos profesjonelle.

En del sier at de får støtte hos familie eller andre steder, mens noen ikke stoler helt på helsevesenet. De er redde for at myndighetene skal få tilgang til informasjon om dem og bruke den mot dem.

Må ruste helsevesenet

Om bare halvparten søker hjelp, kan psykiatrien likevel vente seg 12 prosent flere pasienter, anslår forskerne.

Da må spesialisthelsetjenesten øke kapasiteten. Allerede i dag er det bare halvparten så mye psykiatrisk hjelp å få per innbygger som i Storbritannia.

Forskerne merket seg deltakere som hadde en diagnose på angst eller depresjon før protestene. Likevel fant de en økning i psykiske problemer i befolkningen.

Økningen består også når forskerne tar hensyn til sosiale skillelinjer som inntekt og sivilstatus.

Det går dårligere med økonomien i Hongkong enn på flere år. Den falt med 3,2 prosent mellom juli og september i fjor, ifølge Finansavisen.

Mange mulige forklaringer på økningen

I 2014 var det også omfattende demonstrasjoner i Hongkong. Da økte symptomene på PTSD og depresjon, men på langt nær så mye som i fjor.

Den gangen var det fredelige demonstrasjoner der det ikke ble meldt om verken skyting eller dødsfall.

Også andre steder i verden ser forskere at symptomene på depresjon og PSTD øker i kjølvannet av opprør, som i Ferguson, USA i 2014 etter at den ubevæpnede 18-åringen Michael Brown ble drept av politiet.

Det kan imidlertid være andre mulige forklaringer på de psykiske problemene enn uroligheter i samfunnet. Måten forskningen er lagt opp på kan nemlig ikke svare helt sikkert på akkurat hva det er som forårsaker økningen.

Referanse:

Michael Y Ni mfl: Depression and post-traumatic stress during major social unrest in Hong Kong: a 10-year prospective cohort study. The Lancet, online 9. januar 2020. Doi: 10.1016/S0140-6736(19)33160-5.