For første gang har forskere spurt innbyggerne i Kina hva de egentlig tenker om landets utenrikspolitikk.

Resultatene viser at de yngre kineserne og eliten i landet er hissigere i sitt syn på utenrikspolitikk. En annen ting forskerne fant ut er at flertallet av den kinesiske befolkningen har tillit til millitæret og støtter økte forsvarsutgifter.

– De er til og med villige til å sende soldater for å gjenvinne omstridte øyer i øst og Sør-Kinahavet, sier Jessica Chen Weiss, en avforskerne bak studien, i en pressemelding.

Hun forklarer at flertallet støtter tøffere retningslinjer mot de amerikanske millitære operasjonene som skjer i nærheten av Kina.

– Men det er ikke nødvendigvis grunn til bekymring, sier Weiss. Støtten til militæret er nemlig avhengig av hvordan spørsmålet er formulert. Og den kan fort reduseres, forklarer Weiss.

Når forskerne spurte om folk var villige til å sende soldater for å sikre seg i en konflikt, falt støtten med 20 prosent.

I studien trekker også forskerne frem resultatene fra fem undersøkelser gjort mellom 1998 og 2016 for å vurdere den kinesiske folks tro på:

• Hvordan og når den kinesiske regjeringen bør bruke makt og investere i militær styrke.
• Trusseloppfattelser av det amerikanske militærets nærvær og rekognoseringsoperasjoner i Øst-Asia.
• Holdninger til forsoning og kompromiss i Kinas krangler om territorium.

Men selv om de yngre støtter en mer aggressiv utenrikspolitikk, tror ikke Weiss at de kinesiske myndighetene vil opptre mer aggressivt for å glede befolkningen.

– Hvis offentligheten blir hissig, kan regjeringen risikere å utløse en brann som den ikke kan slukke, sier hun.

Videre har myndighetene flere verktøy i tillegg til militær makt som de kan bruke for å tilfredsstille befolkningens mening. For eksempel kan de være tøffere i praten når de diskuterer internasjonale tvister. Det kan gjøre at befolkningen blir fornøyd uten at de må bruke militær makt.

– Det, kombinert med historisk bevis på at den kinesiske regjeringen ikke har engasjert seg i slik krigsadferd, gjør meg mindre pessimistisk, sier Weiss.

Stemmer overens med andre studier

– Meningsundersøkelser er spennende, men vanskelig tilgjengelig, særlig for autoritære regimer, sier professor Jo Jakobsen ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU, til forskning.no.

Han understreker likevel at det er et viktig tema og at resultatet stemmer overens med andre studier om utviklingen i Kina. Jakobsen trekker frem en faktor som er helt grunnleggende til hvorfor dette skjer.

– Det som ligger bak her, er at Kina er en voksende stormakt. Derfor har det vokst frem en kollektiv selvtillit blant folket, sier Jakobsen.

Jakobsen forklarer at en så dramatisk økonomisk vekst som Kina har hatt, ofte fører til en vekst i militærstyrke.

– De tenker nok at de ikke er en stormakt uten å være en militær stormakt også, sier Jakobsen.

På skolen blir elevene opplært i patriotisme og selv om det er en viss forskjell mellom generasjonene, er de ikke så markant som det studien tilsier. Det er en utbredt nasjonalisme og stolthet i hele befolkningen, forklarer Jakobsen.

– Det er likevel tydelig at den yngste delen av befolkningen tenderer til å være mer positiv til bruk av militære styrker.

Krigsrisiko i tiden fremover

Problemet for Kina er at de er helt ukjente med å faktisk bruke militære virkemidler, sier Jakobsen. De har ikke brukt det siden krigen mot Vietnam i 1979.

Jakobsen forklarer at mange i den kinesiske befolkningen har et ubevisst forhold til hva det betyr å havne i en militær konflikt med USA, på grunn på grunn av Taiwan-striden og konflikten over øyene i Østkinahavet og Sørkinahavet.

– USA har forsvarsallianser med land som Japan og Filippinene, som vil gjøre det vanskelig for Kina å vinne, sier Jakobsen.

Dersom nasjonalismen står for sterkt i en krisesituasjon kan det presse sterkt på regimet og deres bruk av militære virkemidler.

– Dette gjør handlingsrommet til regimet mindre og de kan teoretisk sett ende med å gå til krig uten å egentlig ha lyst eller interesse til det, sier Jakobsen.

Referanse:

Jessica Chen Weiss: How Hawkish Is the Chinese Public? Another Look at “Rising Nationalism” and Chinese Foreign Policy, Journal of Contemporary China, mars 2019

Les også

Kinesere er mer «høyrevridde» enn amerikanere

Kina er et samfunn med enormt stor ulikhet. Men kineserne aksepterer ulikhet. Mange mener at hvis folk er fattige, er det fordi de er late.