– Kinesere har lært som barn at ulikhet er greit. Derfor aksepterer de ulikhet, mener Alexander Cappelen.

Professoren ved Norges Handelshøyskole (NHH) er del av et større forskerteam som har stilt et representativt utvalg kineserne spørsmål om holdninger til ulikhet og rettferdig fordeling.

Les mer i denne saken fra Universitetet i Oslo:

Kinesere er mer opptatt av miljø enn noen gang

For å sette kinesiske holdninger mer i perspektiv har forskerne også sammenliknet kineserne med folk i andre land, blant andre amerikanere.

Til sin store overraskelse finner de at kineserne er langt mer «høyrevridde» enn amerikanerne.

20 prosent vil ikke ha inntektsfordeling

– Ifølge våre data kan vi kalle hele 20 prosent av kineserne for såkalte libertanianere. Dette er en gruppe som mener at staten ikke skal fordele inntekt i samfunnet i det hele tatt, sier Cornelius Cappelen. Han er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen, som også deltar i forskningsprogrammet.

Det er en langt større andel enn selv i USA, som er kjent for å være et land hvor det å skattlegge rike for å gi til de fattige ikke er så veldig populært.

Løftet ut av fattigdommen

Kina har hatt en formidabel økonomisk vekst siden siste del av 1990-tallet. Dette har løftet millioner av mennesker ut av fattigdommen.

Forskningen viser at 80 prosent av kineserne nå er tilfredse med livet. 85 prosent er optimistiske med hensyn til framtiden. 75 prosent mener de har fått det bedre de siste fem årene.

Sammenlignet med andre land er dette skyhøye tall.

– Men den raske økonomiske veksten har også ført til at ulikheten i befolkningen har økt dramatisk, sier Kristin Dalen, forsker ved Fafo.

Hun leder forskningsprogrammet der norske forskere samarbeider med kinesiske og amerikanske forskere for å finne ut hva kinesere mener om ulikhet, rettferdig fordeling og utbygging av den kinesiske velferdsstaten.

En nasjonal surveyundersøkelse av et representativ utvalg i den kinesiske befolkningen er hovedkilden til informasjonen. Dette er intervjuer som er gjort med mellom 2500 og 3500 voksne kinesere i 2004, 2009 og 2014.

Mer velferd, men ulikheten er stor

På begynnelsen av 2000-tallet begynte kinesiske myndighet å ta tak i problemet med ulikhet, forteller Dalen. Det ble satt i gang flere reformer.

I 2004 hadde 15 prosent av folk som bor på landsbygda i Kina en eller annen form for helseforsikring. Ti år senere hadde 94 prosent det.

Mer enn 62 prosent i byene hadde pensjoner i 2014. Det er en fordobling fra 2004.

Men selv om det kinesiske velferdssystemet har beveget seg litt i retning av en mer universell modell som vi har i mange europeiske land, er det store forskjeller.

Og ulikhetene fortsetter å vokse.

Kineserne vil ha mer velferd

De nye reformene som kinesiske myndigheter har satt i gang er tatt godt imot i den kinesiske befolkningen, finner forskerne.

I 2004 mente 44 prosent av befolkningen at staten var den beste for å sikre grunnleggende skolegang. Ti år etter var det nær 80 prosent. Det samme gjelder grunnleggende helse og i stor grad også omsorg for eldre, forteller Dalen.

Dette gjør også at forventningene til hva myndighetene bør være ansvarlig for, øker.

Hans Jørgen Gåsemyr forsker på Kina. Han er tilknyttet UiB, UiO og NUPI. Han forteller at veldig enkelt sett har Kina tradisjonelt vært delt i to.

– Bondebefolkningen har organisert velferd innad i familien, slekten og lokalsamfunnene. I bysamfunnene har det i større grad vært ordninger som har vært styrt av lokale myndigheter eller arbeidsplassen. Folk i byene er derfor mer vant til velferdsordninger og har derfor vært mer positive til å utvikle velferdssamfunnet videre enn de som bor på bygda, forteller han.

– Men jo mer velferd folk får, jo mer klar blir alle kineserne over mulighetene. Og da vil de ha mer.

Studerer medlemmene av kommunistpartiet

Gåsemyr har sammen med Tor Midtbø ved UiB gått inn i de samme dataene som de andre forskerne og studerer medlemmene av det kinesiske kommunistpartiet spesielt.

Forskerne var interessert i å studere deres holdninger til omfordeling og ulikhet. Er de villige til å hjelpe fattige? Ser de på inntektsforskjeller i Kina som et stort problem? Bør staten gå inn for å redusere inntektsforskjellene?

– Vi vet at sammenliknet med vanlige kinesere er partimedlemmene mer velstående og har høyere utdanning. De har bedre helse, og de opplever seg selv som mer lykkelige enn andre kinesere.

Det er ikke radikale forskjeller mellom partimedlemmene og andre kinesere. Men de skiller seg ut på noen områder, også sammenliknet med andre kinesere som tilhører de samme sosiale lag i samfunnet, ifølge forskerne.

Medlemmene av det kinesiske kommunistpartiet er, som andre kinesere, positive til at myndighetene skal redusere forskjeller og sørge for velferd. Men de er skeptiske til at staten skal regulere folks inntekt.

Det er interessant å studere medlemmene av kommunistpartiet nærmere, mener Gåsemyr.

– Det kinesiske kommunistpartiet ikke bare er mektig styringsorgan, men har en aktiv rolle i den verdimessige endringene som skjer i Kina. Derfor er holdningen deres veldig interessante.

Mener at talent og flaks kan avgjøre lønn

Til tross for at all informasjonen fra dette store forskningsprogrammet fortsatt er underveis, har det allerede utkrystallisert seg et paradoks. Til tross for at forskerne har funnet ut at kineserne flest ønsker seg mer velferd, er de svært lite opptatt av økonomisk utjevning og rettferdighet.

For å sette folks holdninger i Kina i sammenheng er det mye lettere om du sammenlikner med andre land. Derfor har Cornelius Cappelen og hans kolleger tatt noen av spørsmålene som er fra den kinesiske spørreundersøkelsen og stilt akkurat de samme i Tyskland og USA.

Forskerne valgte Tyskland og USA fordi dette er to ytterpunkter i Vesten. Tyskland er et relativt egalitært land med en stor og velfungerende velferdsstat. USA er et land med ganske høy grad av ulikhet i inntekt og en ganske liten velferdsstat.

Forskerne stilte disse tre spørsmålene i de tre landene:

• Er det rettferdig at en som jobber hardt, tjener mer enn en som jobber lite?
• Kan forskjellig talent rettferdiggjøre at folk har forskjellig inntekter?
• Er flaks en rettferdig kilde til ulikhet i inntekt?

Majoriteten i alle land svarer at det er rettferdig at de som jobber hardt, tjener mer. Her er det ikke så stor forskjell mellom landene.

Mer interessante er forskjellene når det kommer til flaks og talent.

Den klare majoritet i Kina mener at det er rettferdig at noen er rikere på grunn av at de har et talent. Langt flere mener dette i Kina enn i USA og Tyskland.

I alle landene forskerne har undersøkt synes de fleste at det er urettferdig at noen får mer enn andre bare fordi de har flaks, at de er på rett sted til rett tid. Men det er flere i Kina enn i USA og Tyskland som mener at flaks er en rettferdig kilde til ulikhet.

Det er også forskjeller i hva kinesere, amerikanere og tyskere tror er den viktigste kilden til ulikhet. Enormt mange kinesere mener at folk er fattige fordi de er late, langt flere enn i Tyskland, forteller Cornelius Cappelen. Det er også flere kinesere enn både amerikanere og tyskere som mener at folk er fattige fordi de ikke er flinke nok.

Det er altså store forskjeller mellom land når det gjelder hva man tror er viktige kilder til ulikhet.

– Vi tror at disse spørsmålene kan si oss noe mer om generelle holdninger til omfordeling, sier Cornelius Cappelen.

Hvor kommer aksepten for ulikhet fra?

Hans bror, Alexander Cappelen, har sammen med kolleger gått litt videre i dette forskningssporet. I tillegg til spørreundersøkelsene i den kinesiske befolkningen har de gjort eksperimenter i samarbeid med kinesiske forskere. De samme eksperimentene har de gjort i Norge.

Atferdsøkonomene ved NHH vet fra tidligere studier at det er er overraskende store forskjeller i folks holdninger til ulikhet mellom samfunn og innad i samfunn. De gjør eksperimenter i en rekke land.

I dette prosjektet har de vært interessert i å studere norske og kinesiske voksnes aksept for å behandle barn i i ulike aldere ulikt. Resultatene er ikke klare enda, men forskerne finner allerede interessante forskjeller.

– Voksne i Kina aksepterer mer enn dobbelt så mye ulikhet mellom barn som voksne i Norge. Denne forskjellen er like stor for 5-åring som for 17-åringer, forteller Alexander Cappelen.

Han tror at holdninger til ulikhet har å gjøre med erfaringer folk har fra sin barndom.

– Voksne i Kina er så villige til å akseptere ulikhet fordi de har lært som barn at ulikhet er akseptabelt.

En befolkning som er vant med stor ulikhet, godtar også stor ulikhet, mener økonomen ved NHH.