Norge bare har fem rene kvinnefengsler og samtlige ligger på Østlandet. Det betyr at mange av kvinnene soner langt hjemmefra og derfor sjelden eller aldri får besøk av familie og barn. (Illustrasjonsbilde: Yuri Shebalius / Shutterstock / NTB scanpix)
Norge bare har fem rene kvinnefengsler og samtlige ligger på Østlandet. Det betyr at mange av kvinnene soner langt hjemmefra og derfor sjelden eller aldri får besøk av familie og barn. (Illustrasjonsbilde: Yuri Shebalius / Shutterstock / NTB scanpix)

Innelåste og ensomme:
Kvinner diskrimineres i fengsel

En ny rapport viser at kvinner fremdeles har dårligere soningsforhold enn menn. Politikere og kriminalomsorgen har lenge ønsket en endring. – Det er et spørsmål om penger, sier jussprofessor Ragnhild Hennum.

Publisert

Nylig lanserte JURK – Juridisk rådgivning for kvinner sin siste rapport «Kvinners erfaringer med å sone i norske fengsler våren 2017». Rapporten viser at kvinners forhold i fengsel fortsatt er verre enn menns.

– Kvinner blir dobbelt straffet ved at en del forhold i fengsel er dårligere for kvinner enn de er for menn, sa likestillingsombud Hanne Bjurstrøm.

Bjurstrøm deltok i panelsamtalen som fulgte etter at Åshild Marie Vige, prosjektansvarlig ved JURK, hadde presentert innholdet i rapporten på Ingensteds i Oslo.

Bekrefter gamle funn

Helt siden Kvinnesoningsutvalgets rapport fra 1989 har man visst at kvinner ikke har like gode soningsforhold som menn.

Funnene har siden blitt underbygget av to rapporter fra JURK i 2005 og 2011, og to fra Sivilombudet og Likestillings- og diskrimineringsombudet i 2016 og 2017.

I JURKs siste rapport er forholdene ytterligere bekreftet.

– Vi fant at kvinner er særlig utsatte når det gjelder kontakt med familie og venner, tilgang på informasjon, utdanning og arbeid, trening, bygninger, isolasjon og forberedelser til livet etter soning, fortalte Vige.

Rapporten er basert på funn fra en spørreundersøkelse besvart av 120 kvinner innsatt i norske fengsler våren 2017, og er JURKs tredje kartlegging på området. Til sammen satt 191 kvinner i norske fengsler våren 2017. Dette tilsvarer 6 prosent av alle innsatte.

– Dette vil si at 63 prosent av fangene svarte på undersøkelsen, noe vi er svært fornøyde med, sa Vige.

Hun presiserte at selv om rapporten bekrefter gamle funn og ikke viser noe nytt, har man denne gangen vektlagt å gi stemme til de innsatte i større grad enn i tidligere rapporter.

– Det at man vet at kvinnelige fanger blir innelåst på grunn av ressursmangel er noe annet enn å lytte til kvinnenes egen erfaring av hvordan de opplever å stenges inn i timevis.

Kontakt med venner og familie

– Mange kvinnelige fanger opplever mangel på sosial kontakt. Dette rammer særlig utenlandske kvinner, sa Vige.

Hun fortalte at mange av kvinnene soner langt fra hjemstedet sitt. Dette skyldes blant annet at Norge bare har fem rene kvinnefengsler: Bredtveit, Ravneberget, Sandefjord og Kragerø, og at samtlige ligger på Østlandet.

– Det betyr at mange av kvinnene sjelden eller aldri får besøk av familie og barn på grunn av den lange reiseveien og utgiftene den medfører.

Rapporten viser at seks av de spurte fikk besøk én gang i uka, mens 20 prosent oppga at de aldri fikk besøk.

Den lange besøksveien rammer særlig kvinnene som har barn hardt.

– Ti av kvinnene som var bosatt i andre land hadde barn. Bare én av dem hadde fått besøk av barnet sitt.

Vige pekte på at mangel på sosial omgang er udelt negativt, også for livet etter soning. Det å opprettholde kontakten med familie og venner mens man sitter i fengsel gjør det lettere å vende tilbake til samfunnet når man kommer ut av fengselet.

Også manglende fasiliteter i fengselet, som tilgang til Skype, telefon og tilrettelagte besøksrom, kan bidra til at kvinnene blir mer ensomme. Det at besøksrommene ikke er tilrettelagt for privatliv gjør besøk fra kjærester og barn vanskelig.

– JURK anbefaler derfor at man gjennomfører straff utenfor fengsel for mødre. Hjemmesoning med fotlenke kan hindre at mødrene mister kontakten med barna sine mens de soner, fortalte Vige.

Bekymret for isolasjon

Noe som særlig bekymrer JURK er at mange kvinner i fengsel opplever isolasjon.

Rapporten viser for eksempel at dårlig bemanning ofte går ut over kvinnelige innsatte, spesielt i blandingsfengsler. 20 prosent av kvinnene i undersøkelsen hadde opplevd isolasjon. Hovedbegrunnelsene var manglende kapasitet eller ressurser.

– Kvinnene blir innelåst ved mangel på ansatte fordi de er i mindretall, fortalte Vige.

Kvinner blir også satt på avdelinger med et høyere restriksjonsnivå enn de er tiltenkt på grunn av plassmangel, eller de havner på avdelinger der det ikke er andre kvinner.

Vige understreket at rapporten avdekker begrepsforvirring på dette området. Loven skiller mellom «utelukkelse fra fellesskapet» og begrepet isolasjon, som bare brukes om varetektisolasjon som er besluttet av domstolene.

– Kvinnenes tilbakemeldinger viser at mange opplever det å stenges ute fra fellesskapet som isolasjon, selv om det ikke defineres som dette i lovverket, sa Vige.

JURK anbefaler derfor å rydde opp i begrepsbruken slik at det blir lettere for fangene å sette seg inn i hvilke rettigheter de har i forbindelse med isolasjon.

– Bestemmelsene må konkretisere når og på hvilket grunnlag isolasjon er tillatt, og varigheten. I dag er dette i stor grad overlatt til det enkelte fengsels skjønn.

Tilgang til arbeid og utdanning

Også utdannings- og arbeidstilbudet under soning er dårligere for kvinner. Slike tilbud er også viktige for å forberede seg på livet utenfor fengselsmurene.

Spørreundersøkelsen viste at 60 prosent av kvinnene som deltok hadde gjennomført videregående skole eller mer. Dette utdanningsnivået er høyt sammenliknet med tidligere undersøkelser, og gjorde at en stor andel av kvinnen allerede hadde tatt den utdannelsen de fikk tilbud om i fengselet.

– Fem av fengslene der kvinner soner tilbyr fagbrev, men dette er blandingsfengsler. Fangene i rene kvinnefengsler får ikke et slikt tilbud, fortalte Vige.

Rapporten viste at mange av kvinnene ikke var klar over utdanningstilbudene i fengselet. Det kom også fram at mange ansatte verken informerte om eller oppfordret kvinnene til å delta på de tilbudene som fantes. Det gjaldt særlig i blandingsfengsler.

Særlig de med lavest utdanningsnivå, de eldste kvinnene og de med bosted utenfor Norge ble ikke oppfordret til å delta.

I paneldebatten ble det påpekt at det skjeve fritidstilbudet i fengslet er med på å forsterke forskjeller mellom kvinnelige og mannlige innsatte.

Veronica Orderud, tidligere innsatt, understreket at kjønnsrollemønster er mer stereotypt i fengselet enn i samfunnet ellers.

– Kvinnene strikker og syr mens mennene har tilgang til snekkerverksted, sa hun.

Mer kompetanse om kvinner

Doris Bakken, nestleder på Bredtveit fengsel, deltok i paneldebatten. Hun sa at de ansatte i kriminalomsorgen generelt vet mer om kvinnelige innsattes særlige behov enn tidligere.

– De fleste fengsler har fått egne ansatte med særlig ansvar for kvinner og barn, sa hun.

Veronica Orderud har selv fått føle forskjellen mellom blandingsfengsel og kvinnefengsel på kroppen.

– Jeg var først i Skien fengsel, som er et fengsel for både kvinner og menn. Der var det høy standard med stor skoleavdeling, snekkerverksted og mekanisk verksted med muligheter for å ta fagbrev, fortalte hun.

– Etter hvert havnet jeg på Bredtveit etter eget ønske. Her var det få utdanningstilbud og dårligere fasiliteter enn i Skien fengsel.

Orderud er også opptatt av individuell soning for både kvinner og menn.

– Kvinner har fått muligheten til å sone med andre kvinner i større grad enn før. Man er også mer bevisste på at kvinner har andre behov enn menn i fengsel, men her gjenstår det mye før man er i mål, sa hun.

– For eksempel er det fortsatt slik ved Bredtveit at man ikke har tilgang til en kvinnelig lege for de kvinnen som ønsker det.

Rapporten viste også at kvinner ikke har tilgang til enerom og vask og toalett på rommet i like stor grad som menn. I tre av kvinnefengslene deler kvinner rom, og i Ravneberget er det opp til fire kvinner på hvert rom.

Dette strider imot Kriminalomsorgens egne krav og internasjonale retningslinjer som fremhever at mangelen på private sanitære forhold kan være særlig belastende for kvinner som menstruerer, er gravide eller i overgangsalderen.

Et spørsmål om penger

– Det er veldig bra at JURK fortsetter å skrive rapporter om kvinners forhold i fengsel. Men at kvinnelige innsatte diskrimineres, er ikke noe nytt, det har vi visst siden 1980-tallet, understreker Ragnhild Hennum, professor ved institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun mener det ikke er mangel på kunnskap verken hos politikerne eller ansatte i kriminalomsorgen, men et spørsmål om penger.

– Det er få kvinnelige innsatte i norske fengsler, dermed blir det heller ikke laget egne opplegg for kvinner som krever store ressurser, sier hun.

– Vi har også få rene kvinnefengsler i Norge, og disse er ofte gamle og slitte, som for eksempel Bredtveit. En kvinne fra Finnmark som sitter i kvinnefengsel vil i tillegg til å havne langt hjemmefra få et dårligere tilbud enn mannlige innsatte.

I blandingsfengsler kan dårlig bemanning føre til at kvinner blir låst inn på cellene lengre og oftere enn nødvendig, forteller Hennum.

– Kvinnelige fanger kan bare oppholde seg i fellesarealer sammen med mannlige fanger dersom det er tilstrekkelige med ansatte på jobb til å passe på dem. I helgene er det ofte færre ansatte på jobb noe som fører til at kvinnene i mange tilfeller blir låst inn på cellene og dermed blir isolert.

Det at kvinner diskrimineres i norske fengsler strider også, ifølge Hennum, imot Kvinnekonvensjonen

– Men dette er man også enig om. Forskjellsbehandlingen av kvinner bunner først og fremst i praktiske årsaker. For eksempel at man ikke har bygg som egner seg.

Denne saken ble først publisert på Kilden kjønnsforskning.no.