Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er et landsdekkende fengsel for forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslete kvinner. (Foto: Mimsy Møller / Samfoto)
Bredtveit fengsel, forvarings- og sikringsanstalt er et landsdekkende fengsel for forvaringsdømte, domfelte og varetektsfengslete kvinner. (Foto: Mimsy Møller / Samfoto)

Kvinnelige innsatte har ikke et dårligere soningstilbud

KRONIKK: Mine funn viser at kvinner samlet sett faktisk kommer bedre ut enn menn, særlig når vi tar hensyn til forskjellen i domslengde.

Publisert

Det er en utbredt oppfatning at kvinnelige innsatte generelt kommer dårligere ut enn menn med hensyn til soningsforhold og tilbud under soning. Veronica Orderuds innlegg i Aftenposten i fjor, hvor hun hevder at rehabiliterings- og utdanningstilbudet er dårligere i kvinnefengslene, kan tjene som et eksempel. Hun fikk imidlertid svar fra fengselslederen på Bredtveit.

Sivilombudsmannens temarapport om kvinnelige innsatte hevder også at kvinner «samlet sett» har et dårligere soningstilbud enn menn. Sivilombudsmannen har imidlertid ikke foretatt noen bred og systematisk sammenligning mellom kvinner og menns soningssituasjon. En slik sammenligning er en omfattende oppgave som vil føre for langt her. Jeg har valgt å ta for meg bearbeidet statistikk fra kriminalomsorgen over aktiviseringstilbudet til innsatte, tilgang til rusbehandling og programmer, samt adgangen til lempeligere soningsforhold under soning (progresjon) og soning utenfor fengsel.

Dette er helt sentrale områder i en sammenligning mellom menn og kvinners soningstilbud. De materielle soningsforholdene vil ikke bli sammenlignet, men det kan være grunn til å minne om at de bygningsmessige forholdene heller ikke er optimale for svært mange mannlige innsatte.

Jeg har benyttet data fra kriminalomsorgens etatsregister om innsatte i 2017 og løslatte i årene 2010-2014. Mine funn viser at kvinner samlet sett faktisk kommer bedre ut enn menn, særlig når vi tar hensyn til forskjellen i domslengde.

Gjennomsnittlig soningstid for løslatte kvinner i årene 2010-2014 var 85 dager, mot 136 dager for menn – en betydelig forskjell. Halvparten av løslatte kvinner sonet i tillegg mindre enn 1 måned, mot nesten 2 måneder for menn. Det burde derfor være lettere å få på plass tilbud til menn i løpet av soningstiden – og i mange tilfeller også riktig ettersom vi må anta at eventuelle negative konsekvenser av fengselsstraffen oftere er større ved lengre fengselsopphold.

Små forskjeller i sysselsetting mellom kjønnene

Aktivisering av innsatte er kanskje den viktigste indikatoren på en eventuell forskjellsbehandling av innsattes kjønn. Kriminalomsorgen registrerer antall dagsverk innsatte er sysselsatt. Tabellen til høyre viser type sysselsetting for menn og kvinner i fengsel i 2017 i prosent av alle utførte dagsverk, korrigert for fravær på grunn av sykdom, permisjon, fremstillinger og arbeidsnekt.

(Tabell: Ragnar Kristoffersen)
(Tabell: Ragnar Kristoffersen)

Tabellen viser at det er små forskjeller i kjønnsandelene innenfor de ulike aktivitetene. Kvinner har noe høyere andel sysselsatte innenfor industri og håndverk, men til gjengjeld litt større andel som fikk undervisning. Frigang, altså daglig utgang fra fengselet til arbeid eller skole under soning – et viktig rehabiliteringstiltak, viser praktisk talt like andeler for begge kjønn.

Andelen som manglet aktiviseringstilbud korrigert for fravær er imidlertid en viktig opplysning, som ikke fremkommer av tabellen. Denne var bare 13 prosent hos kvinner, mot 20 prosent hos menn.

Kvinner har flere døgn i rusbehandlingshjem

Sivilombudsmannen hevder at kvinner i fengsel har dårligere tilbud om rusmestringstiltak. Rusbehandling er strengt tatt ikke fengselets ansvar. Rusmestring er imidlertid mer enn opphold i rusmestringsenhet eller russamtaler.

Det viktigste rusbehandlingstiltaket i fengsel er opphold i behandlingshjem under soning. Korrigert for samlet soningstid pr. kjønn soner kvinner en klart større andel av fengselsstraffen i behandlingsinstitusjon, og andelen har vært økende de siste årene. Under ser du utholdte soningsdøgn i behandlingshjem pr. 1000 soningsdøgn mellom 2013 og 2017, fordelt på kjønn. I alle årene er kvinnenes andel høyere enn for menn. 8,7 prosent av løslatte kvinner fikk sone i behandlingshjem i årene 2010 til 2014, mot 6,2 prosent av løslatte menn.

Deltakelse i programvirksomheten påvirkes av korte dommer

Et annet viktig rusmestringstiltak er gruppebaserte programmer som retter seg mot domfeltes rus- og kriminalitetsproblem. Omtrent fem prosent av kvinnene påbegynte et slikt program, mot litt over syv prosent blant mennene, ifølge registerdata for løslatte i årene 2010-2014.

Det tar imidlertid tid å velge, motivere og gjennomføre et program. Vesentlig kortere soningstid blant kvinner er derfor et viktig hinder for å kunne gi et slikt tilbud. Dersom vi setter en grense på minst seks måneders oppholdstid i fengsel for å kunne komme i betraktning mht. programdeltakelse, forsvinner forskjellen mellom kvinner og menn. Cirka 20 prosent av kvinnene påbegynte et program, mot rundt 19 prosent blant mennene.

Kvinnene kommer altså ikke dårligere ut når vi tar hensyn til at programmer ikke kan tilbys personer med korte dommer.

Større andel kvinner får sone i lavsikkerhets-fengsel før løslatelse

75 prosent av alle løslatte kvinner i årene 2010-2014 ble løslatt fra et lavsikkerhetsfengsel, mot 65 prosent av løslatte menn. 15 prosent av kvinnene ble løslatt fra høysikkerhetsfengsel, mot omtrent 25 prosent av mennene.

Forskjellen kan delvis forklares med at menn generelt har lengre fengselsstraffer og oftere soner for mer alvorlig kriminalitet, men det er likevel en målsetting for kriminalomsorgen å kunne tilby utslusing til soning i fengsel med lavere sikkerhet i tida før løslatelse, spesielt for dem med lengre dommer. 25 prosent av løslatte mann får imidlertid ikke et slikt tilbud, mot bare 15 prosent av kvinnene.

Kvinner får mer hjemmesoning med og uten fotlenke

Hjemmesoning uten elektronisk kontroll kan innvilges etter særlige vilkår mot slutten av soningen. Diagrammet under viser at kvinneandelen er høyere enn for menn når vi korrigerer for soningstiden. Andelen har riktignok sunket de siste årene til et mer likeverdig nivå mellom kjønnene.

Kvinner dømt til kort fengselsstraff får også vesentlig oftere tilgang til soning med elektronisk kontroll enn menn. Hele fengselsstraffen kan gjennomføres med «fotlenke» ved dom på inntil 4 måneder.

En sammenligning av mottatte fengselsdommer på inntil fire måneder i 2017 viser at 61 prosent av de kvinnelige domfelte fikk sone hele fengselsstraffen med fotlenke. For menn gjaldt dette bare 42 prosent.

Selv om forskjellen delvis kan forklares med forskjeller i kriminalitet og vurdert risiko for brudd på vilkår, viser likevel tallene at relativt flere kvinner får anledning til sone korte fengselsstraffer i frihet.

Fortsatt viktig å ha fokus på menns soningssituasjon

I dag satses det mye på å bedre kvinners soningsforhold. En særskilt strategi for kvinnesoning er utarbeidet. I min analyse kommer kvinner samlet sett likevel bedre ut når det gjelder gunstige soningsvilkår og flere av de viktigste tiltakene i tilbakeføringsarbeidet. Det utelukker selvsagt ikke at kvinner kan ha et dårligere tilbud i enkelte fengsler eller spesielle behov, som Sivilombudsmannen har påpekt. Kvinner soner også mer geografisk spredt.

Samtidig vet vi at tilbakefallet er dobbelt så stort blant løslatte menn som hos kvinner. 95 prosent av alle selvmord i fengsel begås av menn. Det er også langt flere menn enn kvinner som isoleres ved å utelukkes fra fellesskap eller som pådrar seg en personskade under soning, både i absolutte og relative tall. Samlet burde dette vise at det ikke er noe mindre behov for å styrke fokuset på menns soningssituasjon.