En amerikansk ekspert mener Anders Behring Breivik er av samme personlighetstype som Timothy McVeigh og Mohamed Atta, og advarer mot å tro på det han nå sier i avhør.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Terror-siktede Anders Behring Breivik fotografert i en politibil på vei fra retten til politihuset mandag. (Foto: Jon-Are Berg-Jacobsen/Scanpix)
Den voldelige rettroende
- Motiveres av dype overbevisninger han mener er fullstendig rettferdige
- Ignorerer bevis som går motsatt av det han tror på
- Kritisk tenkning er forbudt, og han kan mene at de som tenker kritisk fortjener å dø
- En dyp tro på egen perfeksjon og sterk narsissisme
- Har en internalisert ”larger-than-life” tanke om hvem de er og hvilken rolle de skal spille i dramaet de deltar i
- Ser på verden som drevet av formål, ikke av årsaker. For eksempel er ikke jordskjelv et resultat av at tektoniske plater gnisser sammen, men har heller som formål å utrydde personer eller områder.
- Kan motta kommandoer eller veiledning fra drømmene sine
- Trenger ikke bekreftelse utenfra i form av penger, sex eller makt, og kan være ganske asketisk
- Paranoia kan være et sentralt trekk, og vold mot andre rettferdiggjøres fordi den alltid er defensiv
- Ser på seg selv som en kriger
- Er sannsynligvis svært intelligent, og har gjerne akademisk utdannelse
- Har ofte brutt kontakt med familie, som gjerne også har støtt ham fra seg
Det er gjort mye forskning på sosiopater, psykopater, terrorister og andre kriminelle, fra både sosiologiske, psykologiske og rettslige perspektiver.
En som har brukt mye tid på å analysere tankene til forbrytere er J. Reid Meloy, professor i klinisk psykiatri ved University of California, San Diego. Meloy var påtalemyndighetenes rettspsykologiske ekspert under rettssakene mot Timothy McVeigh og Terry Lynn Nichols, som var ansvarlige for bombeangrepene i Oklahoma City i 1995.
Han har definert begrepet violent true believer – voldelig rettroende – og mener Anders Behring Breikvik, siktet etter terrorangrepene mot Oslo og Utøya 22. juli, sannsynligvis passer i denne kateorien, sammen med både Nichols, McVeigh og Mohamed Atta, hovedmannen bak angrepene på World Trade Center i 2001.
Ser på volden som defensiv
I flere artikler har Meloy utviklet begrepet om hva en voldelig rettroende er. Den voldelige rettroende er definert som ”et individ dedikert til en ideologi eller et trossystem som fremmer drap-selvdrap som et legitimt virkemiddel for å fremme et spesielt mål”.
Selv om Mohamed Atta og Anders Behring Breivik er diametralt ulike, ideologisk sett, er personlighetene deres likere enn man skulle tro. (Foto: Wikimedia Commons)
I en artikkel publisert denne måneden i tidsskriftet FBI Law Enforcement Bulletin, utdyper Meloy mer om hva som karakteriserer den voldelige rettroende (se fullstendig liste i faktaboks):
Han motiveres av dype overbevisninger som han mener er fullstendig rettferdige, han ignorerer bevis som går motsatt av det han tror på, og kan være tilbøyelig til å mene at de som reflekterer kritisk rundt det han tror på fortjener å dø. Han har en sterk tro på sin egen perfeksjon, og er gjerne sterkt narsissistisk. Han er gjerne svært intelligent, ser på seg selv som kriger og også ofte paranoid.
Det gjør at enhver voldshandling for den voldelige rettroende alltid er rettferdiggjort som defensiv – de er ute etter på ta ham, og angrep er det beste forsvar.
– Det er ganske sannsynlig at Anders Behring Breivik er en voldelig rettroende, sier Meloy til forskning.no.
– Hans tydelige intensjon var å drepe mange sivile for å fremme sine ekstremistiske meninger, som synes å fokusere på gjenopprettelsen av, og renheten til, europeere i møte med den islamske trusselen – i hvert fall hvis man skal tro det han la ut på nettet i timene før angrepene og manifestet hans, sier han.
– Forsvarsadvokaten kommer til å argumentere for at han er sinnssyk, siden det faktisk er det eneste forsvaret som kan overstyre de forferdelige handlingene hans. Men disse individene er som regel ikke psykotiske eller har vrangforestillinger, sier han til forskning.no.
Meloy understreker imidlertid at dette kun kan avgjøres av en objektiv og omfattende psykologisk evaluering i forbindelse med rettssaken.
– Det er viktig å huske at volden er planlagt og gjort med en hensikt, dette var ikke impulsivt i det hele tatt, påpeker Meloy.
Annonse
– Disse menneskene blir svært fikserte, og ser på seg selv som helter for saken. Ofte er de overrasket over at handlingene deres ikke møtes med bifall fra resten av samfunnet.
"Ifølge Meloy er det mulig Behring Breivik er overrasket over at resten av verden ikke applauderer angrepene på Oslo og Utøya. (Foto: VoA/Wikimedia Commons)" (Foto: Wikimedia Commons/VOA)
Avhør kan styrke selvfølelsen
Politifolkene som nå har den vanskelige oppgaven med å avhøre Behring Breivik beskriver ham som ”kald”, skriver Dagbladet. Det stemmer godt med Maloys vurdering av hvordan en voldelig rettroende vil oppføre seg i den situasjonen:
En voldelig rettroende vil fordømme den som ikke tror som han, skriver han. De vil i stillhet forsøke å fornedre den som intervjuer dem, og lete etter trekk ved intervjuerens oppførsel som rettferdiggjør forakten. Han vil anta at den som intervjuer ham ikke vet noe om hans formål, og avslører avhøreren en slik mangel på kunnskap, morer det ham og kan styrke følelsen av at han er spesiell og perfekt.
Meloy advarer også mot å tro på informasjonen voldelige rettroende gir i en avhørssituasjon.
– Informasjonen han gir burde ikke antas å være fakta med mindre det kan bekreftes andre steder. Det er veldig naivt av media å anta at han forteller sannheten nå, og ikke primært tjener sine narsissistiske behov og ”saken” sin – som er en og samme ting.
– Narsissismen er vanligvis gjemt, selv om det motsatte synes å være tilfellet her. Erklæringer og utbrudd kommer tilsynelatende for å tjene saken, men vanligvis handler det om å fremme en grandios og voldelig fantasi – og å selv være midtpunkt i den fantasien. Forhåpentligvis behandler politiet informasjonen han gir med stor skepsis, sier Meloy.
– Ikke forsøk manipulasjon
I den nyeste artikkelen gir Meloy også råd til etterforskere og andre som skal avhøre eller intervjue voldelige rettroende. Meloy mener rådene kan være nyttige også for de norske etterforskerne i dag, dersom Behring Breivik faktisk er av samme type som McVeigh og Atta:
De som avhører en voldelig rettroende bør lære så mye som mulig om det personen de skal avhøre tror på og mener før de møter ham, og så adoptere en slags studenttilnærming til forhøret:
”Jeg vil lære fra deg, og forstå det du tror på” er tanken å formidle.
Annonse
Han kan forholde seg stille i starten, men etter hvert kan han begynne å fortelle, som et svar på genuin interesse. Tirader av intense følelsesutbrudd rettet mot fienden kan komme, og burde tolereres. Slike utbrudd kan nemlig gi faktiske tilståelser dersom de studeres i etterkant, skriver Meloy.
Han advarer allikevel mot forsøk på å manipulere en voldelig rettroende. Komplimenter eller forsøk på å støtte opp om egoet hans blir nemlig gjerne kjapt oppdaget.
Kilder:
J. R. Meloy: Violent True Believers. FBI Law Enforcement Bulletin Perspective, juli 2011
