Fagspråk kan være vanskelig å forstå. Til og med for kollegaer fra samme felt. Men hva er det som skjuler seg bak den interne sjargongen?

Amerikanske forskere har gjort flere undersøkelser for å finne ut av dette. De ville teste om status påvirker hvilke ord forskere og andre fagfolk bruker.

Blant annet har de gått gjennom titlene til 64 000 doktorgrader og masteroppgaver.

Hvem som brukte mest fagsjargong, var ikke tilfeldig.

Studentene som kom fra universiteter med lav status, brukte flest vanskelige ord.

God stemning på Twitter

Studien har slått godt an blant både forskere og andre folk på Twitter.

For eksempel skriver en australsk hundeforsker at hun endelig kan slutte å være redd for ikke å være akademisk nok.

Mens en engelsk forsker i kriminologi tvitrer til en kollega at studien bekrefter det de alltid har sagt.

− Lett å kjenne seg igjen

Jon Christian Fløysvik Nordrum forsker på juss ved Universitetet i Oslo. Han sier det er lett å kjenne seg igjen i konklusjonene til forskerne. Også på et personlig nivå.

− Dess mer faglig sikker jeg er, dess lettere er det å bruke et enkelt språk, sier Nordrum, som selv jobber med å forenkle språket i jussen.

Han har også opplevd det motsatte.

− Jeg har jo hatt behov for å vise at jeg fortjener min plass rundt bordet. Da har jeg tatt meg selv i å bruke flere fagord eller vise til prestasjoner og slenge rundt meg med navn på viktige folk, sier Nordrum.

Han synes den amerikanske studien er interessant, men peker likevel på en del svakheter.

Flere grunner til ordvalg

Den norske forskeren mener nemlig konklusjonen dras litt langt.

− Det kan være mange andre grunner til at ordvalg blir som det blir, sier Nordrum.

De amerikanske forskerne antyder nemlig at fagsjargong er en psykologisk mekanisme folk bruker for å kompensere for sin lave status.

Men kanskje er det mer praktiske grunner bak ordene studenter og forskere velger.

− Hvis du er fra et ukjent universitet, må du kanskje smelle litt til for å bli lagt merke til, men det er ikke sikkert det har noe å gjøre med en følelse av lav status, sier forskeren.

Upresis rangering av universitetene

Rangeringen av universitetene som ligger til grunn for undersøkelsen, er også ganske upresis, mener Nordrum.

Den skiller ikke mellom ulike institutter ved universitetene. Og universiteter med merkelappen «Ivy League» blir automatisk rangert høyt.

Det er et problem fordi enkelte institutter kan være prestisjetunge, selv om resten av universitetet ikke rangerer spesielt høyt.

Frivillige skulle se for seg at de var advokater

De amerikanske forskerne utførte også en haug med eksperimenter på studenter og andre ganske tilfeldige frivillige folk.

For eksempel skulle de frivillige se for seg at de var jurist i et advokatfirma som hadde enten lav eller høy status.

Så fikk de velge mellom to ulike titler på en presentasjon. Som de skulle holde på en jusskonferanse.

De som fikk beskjed om at de var fra et lav-status-advokatfirma valgte oftere den vanskeligste tittelen.

Som blant annet inneholdt flere latinske ord.

Kritisk til eksperimentet

Nordrum tror ikke dette eksperimentet kan si så mye om virkeligheten.

Han synes selv den vanskelige fiktive tittelen er helt uforståelig. Selv om han har studert i USA, hvor bruken av latin i jussen er vanligere enn i Norge.

Han er kritisk til at de bruker frivillige som hverken er advokater, forskere eller jusstudenter, i dette eksperimentet.

− De bruker folk som skal sette seg inn i noe de overhodet ikke kan noe om. De har kanskje forestillinger om hva det vil si å være advokat, som er mer eller mindre relevante, sier Nordrum.

Ironisk med konklusjon full av vanskelige ord

På Twitter har også noen av de som omtaler studien, undret seg over språket i konklusjonen.

Den er nemlig såpass uforståelig at flere lurer på om det er ironisk ment.

Nordrum synes både tittelen og konklusjonen av studien om fagsjargong er litt komiske.

− Jeg er språklig interessert jurist, som synes det er vanskelig å forstå denne artikkelen, sier den norske forskeren.

De amerikanske forskerne går rett og slett i samme felle som de beskriver i artikkelen.

Og nettopp derfor må vi unngå unødvendig fagsjargong, mener Nordrum.

− Vi må tilrettelegge for formidling og tverrfaglighet. Da trenger vi et klart og tydelig språk, sier han.

Presisjon er viktig

Samtidig er den norske forskeren ikke kritisk til alt fagspråk. Det er den unødvendige bruken av vanskelige ord han vil til livs.

− Vi må skille mellom faglige uttrykk og fagsjargong. Det er klart at vi trenger et høyt presisjonsnivå når vi prater fag, sier Nordrum.

De amerikanske forskerne gjør også dette skillet. Det kaller det fagsjargong når det finnes helt dagligdagse ord for å si det samme.

Referanse

Z. Brown med flere: Compensatory conspicuous communication: Low status increases jargon use, Organizational Behavior and Human Decision Processes 2020, https://doi.org/10.1016/j.obhdp.2020.07.001

Les også

Forskere skal hjelpe studentene med å forstå det akademiske språket