Hvem er det rimelig og rettferdig å straffe? Hvem er så forstyrret at de ikke kan noe for sin handling? – I norsk rett og i de fleste land i verden, er særlig psykose-tilstanden sentral for utilregnelighet. Men det mangler en tydelig juridisk terskel for hvor syk man må være, og på hvilken måte, for å anses utilregnelig, mener jusprofessor.
Hvem er det rimelig og rettferdig å straffe? Hvem er så forstyrret at de ikke kan noe for sin handling? – I norsk rett og i de fleste land i verden, er særlig psykose-tilstanden sentral for utilregnelighet. Men det mangler en tydelig juridisk terskel for hvor syk man må være, og på hvilken måte, for å anses utilregnelig, mener jusprofessor.

Psykisk syke lovbrytere:
Noen havner i fengsel, mens andre slipper straff

Hvorfor får noen tiltalte fengselsstraff for kriminelle handlinger, mens andre blir ansett som strafferettslig utilregnelige? Vi risikerer forskjellsbehandling, mener jusprofessor. Rettspsykolog mener de bør bli mer tydelige om tvil.

En tobarnsmor er tiltalt for drap på sine to små barn i Lørenskog. De to rettsoppnevnte sakkyndige anså at hun var tilregnelig, skrev VG i november i fjor.

Anders Behring Breivik, terroristen som sto bak angrepet på Utøya og Regjeringskvartalet den 22. juli 2011, ble først vurdert til å være utilregnelig. Nye sakkyndige mente derimot at han var strafferettslig tilregnelig, og at det var risiko for gjentakelse. Retten var enig i siste vurdering og han ble idømt forvaring.

Jussprofessor Linda Gröning ved Universitetet i Bergen har lenge undret seg over hvorfor noen psykiske sykdommer kvalifiserer for utilregnelighet, mens andre ikke gjør det.

Psykose sentralt

Hvem er det rimelig og rettferdig å straffe?

Hvem er så forstyrret at de ikke kan noe for sin handling?

– I norsk rett og i de fleste land i verden, er særlig psykose-tilstanden sentral for utilregnelighet. Men det mangler en tydelig juridisk terskel for hvor syk man må være, og på hvilken måte, for å anses utilregnelig, sier Gröning til forskning.no.

I mangel på en juridisk terskel, lener jussen seg på psykiatriens og de sakkyndiges forståelse av psykiske sykdommer.

Psykiatriske diagnoser blir i stor grad styrende.

Syke ble forskjellsbehandlet i retten

Jussprofessor Linda Gröning skal forske på rammene for strafferettslig utilregnelighet.
Jussprofessor Linda Gröning skal forske på rammene for strafferettslig utilregnelighet.

Men i retten kan personer med lignende psykiske symptombilde som har begått kriminelle handlinger, risikere forskjellsbehandling.

Studier fra andre land viser både kjønns- og etnisk diskriminering i rettsvesenet.

Kvinner ansees oftere som utilregnelig enn menn. Psykisk syke, svarte gjerningspersoner straffes oftere, hvite går oftere fri.

Også i Norge kan lovbrytere med like alvorlige psykiske tilstander bli vurdert ulikt, tyder en pilotstudie av dommer fra 2013 til 2018, som Gröning publiserte i 2019.

– Noen av dem som ble straffet, fremsto som like syke – med likt symptombilde – som dem som ble vurdert som utilregnelige, sier hun.

Psykiatrisk sakkyndige kan konkludere forskjellig.

– I mange av sakene er det uklart hvordan utilregnelighet knyttes til psykiske sykdommer. Det kan skyldes at jussen mangler klare nok rettslige rettesnorer.

Psykiatriske diagnoser har ofte altfor vide kategorier for jussens formål, ifølge Gröning. Nå skal hun forske mer på temaet. Juristen omtale saken først.

Er schizofreni og psykose galskap, resten ondskap?

Særlig schizofreni ser ut til å være en vanlig diagnose blant dem som regnes som utilregnelig.

Andre diagnoser kvalifiserer ikke til frifinnelse fra straffeansvar.

– Personlighetsforstyrrelser eller psykopati godtas ikke som grunn for utilregnelighet. Er det fordi jussen har noen underliggende forestillinger om hva som er «galskap» og hva som er «ondskap»? Spør Gröning.

Unntak for straff

Både romerretten og den norrøne lovgivningen hadde unntak for straff på visse områder for en lovovertreder som ble ansett å være gal, ør, uvettig eller lignende.

Allerede i 1788 skrev juristen Laurids Nørregaard:

«Strafferettigheder kan ei øves mod Andre, end de, som have sielens Frihed». På den tiden kunne det å ha såkalt sinnssykdom eller egen, fri vilje bety forskjellen på liv og død for tiltalte.

I flere tiår har norske eksperter prøvd å utmeisle hvor grensen skal gå mellom de som har evne til å kunne straffes - skyldevne - og ikke.

Tilregnelighetsutvalget konkluderte i 2014 med: «overfor den som på grunn av en alvorlig psykisk avvikstilstand har en forstyrret oppfatning av virkeligheten og en sterkt begrenset evne til å styre sine handlinger etter samfunnets normer, er det lite grunnlag for bebreidelse. Vedkommende mangler da skyldevne».

Kilde: Utilregnelighet, av Svein Atle Skålevåg.

Det ser ut til at jussen ikke alltid har en oppdatert kunnskap om psykisk sykdom, sett fra et vitenskapelig perspektiv, mener hun.

I Breivik-saken ble det for eksempel fremhevet at han ikke kunne ha vært psykotisk og utilregnelig, fordi han hadde planlagt sine handlinger.

Er det underliggende argumentet i jussen kanskje egentlig at hvis du kan planlegge, må du anses tilregnelig, spør Gröning seg.

Men hva vil det si å bli erklært strafferettslig utilregnelig?

Brist i virkelighetsoppfatningen

Pål Grøndahl er psykologspesialist og hittil den eneste i landet med doktorgrad i rettspsykiatri og sakkyndighet.

Han er sakkyndig, og forklarer kjernen i uttalelsene slik:

– Vi skal hjelpe domstolen med å finne ut om gjerningspersonen hadde en alvorlig brist i virkelighetsoppfatningen på gjerningstidspunktet, forklarer Grøndahl til forskning.no.

Og de skal veilede retten i spørsmålet om at han eller hun er strafferettslig tilregnelig eller ikke.

Samtaler med den tiltalte

Men la oss ta et skritt tilbake.

Noen gjør en kriminell handling, og tiltales for det.

– Hvordan går de sakkyndige frem for å vurdere om personen var tilregnelig i gjerningsøyeblikket?

Første skritt er å lese politiets saksdokumenter, med avhør og vitneforklaringer om hvordan personen oppførte seg under den straffbare handlingen og ved pågripelsen.

– De kan også ha vært innom legevakten til prejudisiell observasjon rett etter den kriminelle gjerningen, forklarer Grøndahl.

– Så snakker vi med tiltalte, eller forsøker. Noen snakker i vei, mens andre nekter å si et ord, selv om det er sjelden, forteller han.

Politiet og påtalemyndigheten bestiller vurdering av tiltalte

Det er oftest politiet eller påtalemyndigheten som ber om at sakkyndige skal vurdere strafferettslig tilregnelighet hos en tiltalt.

Påtalemyndigheten får en liste med fire navn fra Nasjonal Enhet for Rettspsykiatrisk Sakkyndighet (NERS). Dersom to av dem er ledige og ikke inhabile, ber politiet retten om å oppnevne de to som sakkyndige.

De får da i mandat å vurdere tilregnelighet og som oftest risiko for gjentakelse.

Om retten finner at personen var utilregnelig da den kriminelle gjerningen ble begått, vil ikke personen kunne idømmes fengselsstraff.

Som oftest blir den tiltalte i stedet underlagt tvungent psykisk helsevern, som ikke er en straff, men en særreaksjon. Eller forvaring om vedkommende er tilregnelig og det er fare for gjentakelse av en alvorlig straffbar handling. Retten tar som regel sakkyndiges erklæring til følge når rettssaken kommer opp.

Kilde: Pål Grøndahl.

Hvor mange samtaler de har, varierer. De to sakkyndige prøver å vurdere dette på selvstendig grunnlag.

– Vi må spole tilbake i tid, og spørre vedkommende selv. Vi skal ikke være mikrofonstativ, men prøve å finne ut av den psykiske tilstanden til vedkommende på gjerningstidspunktet, forklarer han.

Psykose?

Målet er å avdekke om vedkommende var utilregnelig på grunn av en psykose, bevissthetsforstyrrelse eller psykisk utviklingshemming.

Ved psykotiske tilstander er det vanlig å ha vrangforestillinger om at drapsofferet for eksempel var ute etter å forgifte dem, eller lignende.

Noen kan også ha en schizofreni, men ha gode perioder, understreker Grøndahl.

– Men hvis psykosen har gått over når dere snakker med vedkommende, hvordan finner dere ut om vedkommende var frisk eller syk da gjerningen ble begått?

– Det er mange ganger usikkert hvor frisk eller syk vedkommende var. Noen prøver å tildekke at de var syke, fordi de vil fremstå som friske. Da må vi bruke mer tid, sier han.

I et tilfelle tok det et halvt år før tiltalte omsider sa at drapsofferet var ute etter ham, og at han derfor måtte ta livet av ham. Det han sa tydet på klare vrangforestillinger.

Andre kan ha hatt en psykose som var utløst av en spesielt vanskelig situasjon, og som har gått over.

Observasjoner

De sakkyndige gjør også vurderinger med standardiserte tester når de er i tvil, eller det er spesielle spørsmål de trenger å finne svar på.

De sjekker også historikken til tiltalte.

Dersom legejournalen vitner om at vedkommende hadde klare vrangforestillinger, eller de tidligere har hatt kontakt med politiet og bragt inn til vurdering ved psykiatrisk legevakt, for eksempel, vil det trekke i retning av at vedkommende ikke var frisk.

– Men noen kan det ta lang tid å utrede. Noen er smarte og gjør hva de kan for å fremstå som friske, forteller Grøndahl.

For bastante

I diskusjonsdelen av rapporten skriver de sakkyndige hva som trekker i ulike retninger for vurderingen. Og konkluderer med at vedkommende enten var psykotisk eller ikke.

Pål Grøndahl mener noe av problemet for jurister, er at mye av rettspsykiatriens praksis er tradisjonsstyrt og ikke basert på empiri eller forskning.

– Når juss møter psykiatri og psykologi, er det to ulike sett med definisjoner som møtes. Noe av problemet er at noen psykiatriske eksperter tidvis har uttalt seg skråsikkert, sier han til forskning.no.

– Det var en tidligere tradisjon for at sakkyndige i liten grad uttrykte tvil, sier han.

Han mener hans egen generasjon i større grad kan påpeke usikkerhet.

- Noe av problemet er at noen psykiatriske eksperter tidvis har uttalt seg skråsikker, sier psykologspesialist og sakkyndig Pål Grøndahl.
- Noe av problemet er at noen psykiatriske eksperter tidvis har uttalt seg skråsikker, sier psykologspesialist og sakkyndig Pål Grøndahl.

– Det er viktig å opplyse hvor lenge vi har snakket med tiltalte, og hva vi bygger vurderingen på. Og selv om man er erfaren, så er man ikke nødvendigvis mer treffsikker enn de som er ferske i faget, sier Grøndahl.

Vanskelig vurdering

Grøndahl har foretatt rundt 200 rettspsykiatriske erklæringer, risikovurderinger og utredninger. Han erkjenner at disse vurderingene er vanskelige, selv for psykologer og psykiatere, og innebærer et stort ansvar.

Han er enig med Gröning i at vurderingene kan sprike fra sak til sak.

– Rettspsykiatri og sakkyndighet er et område som fortsatt mangler en systematisk akademisk eller forskningsmessig plattform. Det er et klinisk og tradisjonsstyrt felt, forklarer han.

Grøndahl har forsøkt å få frem mer empiri på området, gjennom flere prosjekter og artikler. Han har også gitt ut boken Om drap.

Finne juridiske argumenter

For å oppnå klarere definisjoner av utilregnelighet må vi kanskje starte med å kartlegge hvilke argumenter som er avgjørende for jussen, og hvorfor, mener jussprofessor Linda Gröning.

– Hvis vi kan gjøre det, kan vi kanskje også bedre presisere hvordan og hvorfor psykisk sykdom har rettslig betydning, sier hun.

– Derfor er det ikke sikkert at psykosetilstanden er mest egnet til å beskrive koblingen mellom utilregnelighet og psykisk sykdom, mener Gröning.

Lovendring gir mer skjønn

I en lovendring 1. oktober 2020 ble vilkåret psykotisk fjernet fra bestemmelsen om utilregnelighet i straffeloven. Dette gir et stort rom for domstolene til å utøve skjønn.

– Men endringen krever også en avklaring av terskelen for utilregnelighet, sier Gröning.

Hun er interessert i å utvikle mer presise og holdbare koblinger mellom utilregnelighet og psykisk sykdom.

– For å gjøre det, er det sentralt både å finne ut av jussens interne forståelse av disse tingene, og å utvikle nødvendig kunnskap om psykisk sykdom for jussen.

Rettesnor kan gi bedre grenser

– Vi er interessert i hvordan man i jussen argumentene om, og begrunner, koblingen mellom utilregnelighet og psykisk sykdom, sier hun.

– Ved å studere jussens oppfattelser ut fra ulike forskningsperspektiver, særlig dem innenfor rettsvitenskap, filosofi og psykologi/psykiatri, vil vi kanskje kunne utvikle ny forståelse og mer presise avgrensninger etter hvert.

En ambisjon er særlig å utforske jussens koblinger til psykisk sykdom på tvers av og bortenfor de psykiatriske diagnosene.

Hun vil studere forarbeidene til lover, dommer om utilregnelighet og rettsvitenskapens diskusjon om utilregnelighetsinstituttet.

Gröning skal samarbeide med verdensledende filosofer og forskere i psykiatri og psykologi. Gruppen skal også trekke inn representanter fra påtalemyndighet, forsvarere, lovgivere og andre relevante aktører.

Prosjektet heter DIMENSIONS og har fått 12 millioner over fem år fra Forskningsrådet.

Referanser:

L. Gröning mf: Criminal Insanity, Psychosis and Impaired Reality Testing in Norwegian Law. Sammendrag. Bergen Journal of Criminal Law and Criminal Justice, nr 1, 2019.

S. Bjørkly, P. Grøndahl: Psykose og vold: Forskning med relevans for utredning av tilregnelighet. Tidsskrift for Norsk Psykologforening, 2016.

P. Grøndahl mf: The truth and nothing but the truth: court-appointed forensic experts' experience with testifying and their perceptions of legal actors in criminal courts. Sammendrag. The Journal of Forensic Psychiatry & Psychology, 2013.

Powered by Labrador CMS